Det var derfor med den st?rste ?re vi la ut p? en reise i deres fotspor, i det som p? mange m?ter er en helt annen verden. Kanskje kunne vi gjenta noen av deres bedrifter 70 ?r senere – kanskje kunne vi legge grunnlag for en ny milep?l i korets historie.
Publikum med norske aner
I motsetning til v?re sangers?stre den gang beh?vde ikke vi ? krysse havet med b?t, og kunne derfor bruke 10 timer p? reisen over, ikke 10 dager. Turnéen startet i Minneapolis og fortsatte via de mindre byene Des Moines og Lawrence, f?r storbyen Chicago og til slutt New York. P? hvert av stedene hadde vi konsert, og p? hvert av stedene ble vi m?tt med overstr?mmende vennlighet. Store deler av publikum hadde norske aner, og dette syntes p? strikkegensere og s?ljer som mange hadde ikledd seg for anledningen. Noe var arvegods fra generasjoner tilbake, annet var skaffet p? nyere tids norgesreiser. Flere hadde tatt med seg lapper med norske navn og stedsnavn som de ville diskutere med oss, og de ulike bunadene ble ofte gjenkjent av amerikanere som hadde slekt i gjeldene landsdel. Over alt var publikum engasjerte, lyttende og takknemlige, og under de nasjonalromantiske sangene observerte vi en og annen t?re p? f?rste rad.
Amerikansk gjestfrihet
M?let med turen var f?rst og fremst ? spre norsk musikk og kultur, men ogs? ? knytte b?nd over havet. Natten i Des Moines tilbragte vi i ulike vertsfamilier, hvor vi for alvor fikk merke den amerikanske gjestfriheten. Noen sov tre stykker p? én luftmadrass p? golvet, andre disponerte egen kjellerstue, pingpongbord, hver sin dobbeltseng og egen katt. Noen fikk kaker og ”pancakes with maple syrup” til frokost, andre spiste bagels med cream cheese. Uansett oppvartning var det veldig spennende ? l?re de amerikanske familiene ? kjenne, og ordet kulturutveksling kom virkelig til sin rett denne kvelden. Det samme gjaldt i Chicago hvor vi m?tte universitetets damekor for felles sang og bespisning. De to korenes repertoar er vidt forskjellig, og vi hygget oss med ? synge for hverandre. I Lawrence ble vi invitert til en ranch p? BBQ i ekte Kansas-stil, sammen med Jeff Porter og Pat Tomek fra bandet The Rainmakers – et av turens beste m?ltider og st?rste h?ydepunkter.
Suksess med Grieg
S?vn og hvile ble det lite tid til med lange dager, mange konserter og mye reising, og flere kjente etter hvert slitasjen p? kroppen. Som i 1948 hadde vi med oss hoppetau til bruk i busspausene, ”for ? skaffe oss en smule mosjon og motvirke sm?spisingen” som det heter i beretningen fra den gang. Dirigent Marit T?ndel Bodsberg Weyde loset oss med st?dig h?nd og stor formidlingsevne gjennom samtlige opptredener, og alle ga det de hadde hver gang. Repertoaret bestod i stor grad av norsk nasjonalromantisk musikk, folketoner, samt noen mer moderne stykker. I tillegg hadde vi pianist Sara Aimée Smiseth fra egne rekker, som fremf?rte stykker av Edvard Grieg mens vi andre fikk en pause i programmet. Hennes vakre spill og vittige fortellinger om den kjente komponisten h?stet stor applaus og latter fra salen. Mange kom bort og ville st?tte koret etter konserten, b?de med donasjoner og ved kj?p av CD-er.
Ambassad?rer for kvindesangen
Tilbake p? norsk jord kan vi se tilbake p? en aldeles nydelig tur med sterke inntrykk og styrket samhold. Mye var nytt, mye var akkurat slik vi trodde det var, og v?r beundring for dem som greide ? stable en slik turné p? beina for 70 ?r siden er ikke blitt mindre. Det er med den st?rste stolthet vi har vandret i v?re sangers?stres fotspor, og med dem som forbilder vi har sunget for det amerikanske publikum. Vi tror og h?per at vi ogs? denne gang har v?rt gode ambassad?rer for norsk kormusikk og for kvindesangen, og gleder oss til ny turné om 70 ?r!
Kvindelige Studenters Sangforening (KSS) ble stiftet i 1895, og er det offisielle kvinnekoret ved Universitetet i Oslo. Det er verdens eldste akademiske kvinnekor. Les mer om koret her
