I flere innlegg, senest i DN 11. april, angriper professorene Bernt Hagtvet og Torbj?rn L. Knutsen f?rst studenter, s? journalister. De bidrar til en fordreid svartmaling av tilstanden i h?yere utdannelse og til en uheldig polarisering av den universitetspolitiske debatten.
Endringer i akademia m?ter ofte motstand, men den som dr?mmer seg tilbake til universitetene f?r kvalitetsreformen, m? ha selektiv hukommelse.
P?standen om at det er blitt s? altfor mange studenter etter 2003, m? nyanseres. Universitetet i Oslo (UiO) har f?rre studenter i dag enn p? 1990-tallet. Det er ikke dekning for ? hevde at dagens norske campus preges av ?late studenter? og ?sure forelesere?: Studentene er helt klart flittigere enn foreldrene deres var. Dagens studenter tar 20 prosent flere studiepoeng ?rlig enn studentene gjorde for 15 ?r siden. F?r kvalitetsreformen i 2003, der man med en viss grad av sikkerhet kan plassere foreldregenerasjonen til v?re n?v?rende studenter, studerte gjennomsnittsstudenten enda langsommere.
I 2016–2017 har vi tatt opp de mest hardtarbeidende studentene vi har sett p? lenge (kilde: DBH).
Selvsagt kan vi bli enda bedre. Men vi vet at h?yere utdannelse i all hovedsak er preget av gode relasjoner mellom student og foreleser. Kontakten er preget av gjensidig respekt. Mange steder ogs? av et brennende felles faglig engasjement. Det vil alltid finnes unntak, men la oss ikke f?re en viktig debatt om kvaliteten i h?yre utdannelse med utgangspunkt i noen f? eksempler.
Unders?kelser viser kort og godt at studenter og forelesere ?nsker mer tid sammen. Det m? vi f? til.
En annen p?stand som fremsettes, er at utdannelse var mer sosialt utjevnende f?r. Det stiller jeg meg sp?rrende til. Flere tar utdannelse enn tidligere. Kvinner har v?rt i flertall blant studentene siden 1980-tallet. Den store andelen studenter med minoritetsbakgrunn viser at mye g?r godt i det norske utdannelsessystemet. Dette til tross for et lite tilbakeslag offentliggjort av SSB denne uken.
Fra tid til annen dukker bekymringsmeldinger om ?Google-studenten? opp. Hagtvet og Knudsen deler ogs? denne bekymringen. Kritiske diskusjoner om l?ring og metoder er viktige og m? gjerne holde h?y temperatur, men ? hevde at vi n? er i en situasjon der studenter kun tilegner seg overfladisk kunnskap og ?tror alt ligger p? nettet?, er etter min mening ? trekke forhastede slutninger.
Studentene ved UiO sier at biblioteket er blant de tilbudene de er mest forn?yd med. Studentene er digitalt nysgjerrige og unders?kende p? m?ter som kan gj?re mange – meg selv inkludert – misunnelige. P? biblioteket l?rer de ? bruke b?de digitale og boklige kilder. Bibliotekene bringer tradisjonelle og nye teknologier sammen p? m?ter som har stor og bred appell hos studentene.
Les ogs?: Journalister n? til dags!
I fjor deltok over 11.000 UiO-studenter p? kurs og tilbud hos universitetsbiblioteket. Dette er ikke obligatorisk undervisning, men tilbud som studentene opps?ker fordi de ser dem som viktige for ? lykkes i akademia. Cirka 30 prosent av studentene v?re deltar. Den h?ye interessen bringer oss langt bort fra forestillingen om at ekstraordin?r studentinnsats h?rer sjeldenhetene til.
Som mange?rig leder og professor ved Humanistisk fakultet, og n? som prorektor, bes?ker jeg ulike studiemilj?er b?de p? og utenfor UiO. Lite har f?tt meg til ? tenke i de baner som Hagtvet og Knudsen gj?r. Jeg har et helt annet inntrykk av de samfunnsvitenskapelige milj?ene de beskriver. Der m?ter jeg stadig oftere nyskapende arbeidsformer og et dypt engasjementet b?de blant studenter og undervisere.
N?r jeg ogs? orienterer meg i de ulike unders?kelsene om tilstanden i v?r sektor, ser situasjonen egentlig ganske lys ut, b?de for studenter og professorer.
