?Ledere, ansatte og studenter m? ha en indre stemme som gir en sterk ytringskultur og h?y etisk standard?, sa Jorunn videre. ?Vi m? alle sp?rre oss selv om vi bidrar til eller hindrer en demokratisk ytringskultur?. Direkt?r for Holocaust-senteret, Guri Hjeltnes, ga meg i diskusjonen anledning til ? svare p? Jorunns utfordring. Og svaret er enkelt.
For universitetet er ytringsfrihet helt grunnleggende. Hele v?r virksomhet er basert p? prinsippet om akademisk frihet. Den gjelder selvf?lgelig for v?re ansatte. Den gjelder selvf?lgelig for v?re studenter.
I ?r er det 50 ?r siden et studentoppr?r i Paris ga navn til en generasjon, og for alvor viste verden at den voksende studentmassen ved universitetene ville mer enn ? utdanne seg til en trygg jobb. N? er 68-erne p? vei over i pensjonistenes rekker, mens studentene b?de i Norge og resten av verden fortsetter ? kjempe for en bedre verden.
Mange har utrykt bekymring for at universitetene n? vil tas over av en generasjon lydige og karrieretenkende flinkiser, og at generasjon prestasjon har kommet inn p? universitetene med lite annet enn h?ye ambisjoner og skj?r psyke. Vi som har gleden av ? leve i universitetssamfunnet p? daglig basis, vet at bildet heldigvis er langt mer sammensatt enn som s?.
Bare de siste m?nedene har vi sett mange eksempler p? studentengasjement som utfordrer det best?ende. Avkolonisering ble, kanskje litt overraskende, det store ordet i den universitetspolitiske debatten anno 2018. Studentorganisasjonen SAIH viste at ogs? dagens studenter har evnen til ? skape rabalder. Elevene bak Operasjon Dagsverk ble m?tt med avisannonser og sterk kritikk for sitt valg av internasjonalt solidaritetsprosjekt.
Studenter og elever som engasjerer seg, er selvf?lgelig ikke hevet over kritikk og skal m?tes med like strenge krav til sine argumenter som alle andre. For at v?r akademiske kultur skal v?re levende, ?pen og utviklende er vi helt avhengig av ? m?te ytringer med ytringer – ikke med sanksjoner eller krav om utestengelse. Dette kan v?re krevende for oss alle. I m?te med ytringer vi er sterkt imot er det fort gjort ? kreve forbud, straff og beklagelser.
P? Universitetet i Oslo skal vi behandle hverandre med respekt. Vi skal oppmuntre til deltagelse i universitetets ?pne debatt. Samtidig er det ingen tvil om at ytringsfriheten gjelder fullt ut – ogs? st?tende ytringer er vernet av ytringsfriheten, s? lenge de ikke bryter norsk lov. Ytringer m? m?tes med ytringer, og ytringsfriheten gir ogs? vern til ? g? kraftig mot ytringer man er uenig med.
De siste ?rene har det g?tt diskusjoner ved universiteter rundt i verden om hva slags ytringer man skal utsette studentene for, og i hvilken grad man skal ta hensyn til studentenes opplevelse av ? bli krenket. Blant eksemplene er at kontroversielle talere ikke f?r snakke p? campus, og innf?ringen av s?kalte trigger warnings og safe spaces.
Det er viktig at universitetene er ?rv?kne og tar avstand fra en slik utvikling. Studentene er en del av det akademiske felleskapet. Det betyr at de ikke skal skjermes, men oppfordres til ? delta i krevende debatter, og bidra til det meningsmangfoldet vi ?nsker at universitetet skal ha. Vanskelige diskusjoner vil de uansett m?te n?r de forlater campus. Det er v?r plikt som universitet ? eksponere studentene for meningsbrytning og fri debatt p? faglig grunnlag.
Akademisk frihet er viktig og en styrke for samfunnet v?rt. De som deltar i det offentlige ordskiftet skal ikke la seg begrense av politisk korrekthet. Hvis de kommer med uttalelser som er provoserende, feilaktige eller oppleves krenkende, b?r de m?tes med motargumenter og ikke sensur. Ytringsfriheten gir vern b?de til kontroversielle uttalelser og til sterke motreaksjoner. Vi har sviktet v?rt samfunnsoppdrag fullstendig om vi i akademia m?ter uenighet med krenkelse fremfor motargumenter.
