Universitetet i Oslo skal endre Norge og verden. Universitetet i Oslo har endret Norge og verden i mer enn 200 ?r. Den f?rste doktorgraden ble forsvart i 1817. Det er mulig noen synes egen disputas var stressende, men jeg tror vi kan v?re enige om at det var verre f?r! Disputasen til Norges f?rste doktorand varte i hele ti timer. Det kan ha hatt en sammenheng med at det var tretten opponenter til stede. Og at det hele foregikk p? latin.
Ti timer med grilling p? latin kan vel ta luven fra selv den mest engasjerte akademiker. Det ble ogs? stotret en hel del, ettersom ikke alle opponentene behersket latinen like godt. Det hele ble nedtegnet av en tilskuer. I dagboken sin skrev han blant annet at han ?m?tte gj?re seg et ?rende ute for ? forkorte seg den jammer.?
Men, til tross for en noe utilgjengelig disputas, bidro Norges f?rste doktorand, Frederik Holst, med tiden til ? reformere datidens psykiatri, fattigvesen og fengselsvesen. Hans arbeid fikk stor betydning for de svakeste i samfunnet, og bedret deres livsvilk?r betraktelig. Han reiste rundt i Europa i flere ?r for ? l?re, og hentet hjem nye og radikale ideer om hvordan nasjonen skulle organisere et helsevesen, og hvordan man burde behandle b?de syke og kriminelle. Snakk om ? gj?re en forskjell gjennom egen forskning!
Vissheten om at universitetet ville ha en viktig rolle i samfunnet var bakgrunnen for at nordmenn kjempet s? intenst for opprettelsen av et eget universitet. Vi blir fortsatt forst?tt som sv?rt viktige. Politikere, arbeidsliv og embedsmenn og kvinner verden over henvender seg stadig hyppigere til universitetene fordi det er et s? stort behov for kunnskapen vi kan bidra med.
Vi har tatt, og tar fortsatt, v?r samfunnspakt p? st?rste alvor.
Vi arbeider i disse dager intenst med en ny strategi for UiO, Strategi2030. UiOs ansvar for ? fremme fri kritisk tenkning, s?ken etter sannhet, forst?else og erkjennelse er v?r verdimessige grunnmur.
V?r institusjonelle frihet, v?r autonomi, er avgj?rende og sterk, selv om vi ser m?rke skyer p? himmelen. Vi ser et politisk ?nske om ? legge ned kj?nnsforskningen i Ungarn. Nigel Farages signaliserer at han vil legge ned Europastudier p? britiske universiteter, dersom han skulle komme til makten. Dette skremmer. Autonomien er selve forutsetningen for den akademiske friheten, som i Norge er lovfestet.
Den akademisk frihet er en frihet til ? gj?re noe, ikke fra ? gj?re noe. Med akademisk frihet f?lger ogs? et ansvar. V?r autonomi er gitt oss av folket. Universitetene m? derfor opptre p? en slik m?te at vi ikke mister folkets tillit. Det er en autonomipakt, og i tr?d med denne m? universitetene bruke sin frihet til ? delta i arbeidet med ? svare p? samfunnets store sp?rsm?l. Forventningene fra universitetets indre er konsistente med denne pakten; det er et ?nske fra kollegaer og studenter om at UiO skal v?re en tydelig samfunnsakt?r som for eksempel bidrar til ? belyse og l?se problemer knyttet til de store globale utfordringene vi st?r overfor. Og vi har et stort ansvar!
P? samme m?te som mine slektninger p? et karrig sm?bruk i indre Sogn satte sin ?re i ? gi fra seg et g?rdsbruk som var bedre enn det de en gang i tiden overtok, hviler det et lignende ansvar p? enhver ny generasjon. Vi m? sette v?r ?re i ? tenke mer p? kommende generasjoner enn p? oss selv, i ? overlevere til neste generasjon en jord, et samfunn, i bedre stand enn den vi selv overtok. Derfor st?r b?rekraft frem som den store agendaen for universiteter verden over i dag.
Og da kan vi jo sp?rre oss! Hva ser vi av samfunnsengasjement og kunnskap for en bedre verden blant dagens nye doktorer?
Jeg kan love at det ikke er lite. De bidrar kollektivt til de fleste av FNs b?rekraftsm?l. Jeg er sikker p? at vi kunne arrangert mang en rundebordskonferanse om viktige tema og av stor allmenn interesse.
En kunne handlet om klima: Oskar Landgren har utviklet klimamodeller som kan peker mot at polare lavtrykk i Norskehavet blir mindre vanlig p? h?sten. Sigrid Hohle har p? sin side studert hvordan folk oppfatter klimamodell?renes konklusjoner - deres sansynlighets-utsagn. Hva er forskjellen p? over 50 prosent og under 70 prosent sannsynlighet? Hvordan forst?r folk flest dette? Hva dette betyr for hvordan vi selv velger ? handle blir et naturlig neste sp?rsm?l. Dersom vi vet - vil vi handle? Jeroen Rinders dr?fter moralske dilemmaer som dette: Forestill deg en arbeidsgiver som verdsetter likestilling, men som ubevisst undervurderer kvinnelige s?kere ved intervju. Hvordan jobber vi med oss selv for ? st? st?tt i verdisp?rsm?l som dette? Eksempelet kan ogs? v?re klima: Klimakrisen er et faktum. Vi vet det! Hva betyr denne erkjennelsen for v?r egen handling?
Jeg kunne valgt andre temaer hvor vi, basert p? de nye doktorenes studier, kunne arrangert rundebordkonferanser; likestilling, fred og konflikt, Europas utvikling, teknologiske nyvinninger, kunnskapsgrunnlaget for styrket utdanning. Universitetet v?rt er i sannhet et breddeuniversitet. Og selv om jeg her nevner fagomr?der og temaer vi alle kan forholde oss til, s? skal vi slett ikke undervurdere viktigheten av den helt grunnleggende forskningen. Vi skal v?re relevante i dag, men ogs? i morgen og om 10 ?r – 20 ?r. Derfor m? vi ogs? t?le at vi ikke alltid ser ?anvendbarheten? i et samtidsbilde. Kunnskapssankingen tar tid. Det er jo den frie tanke som oftest genererer disruptive endringer. Denne forst?elsen av hvordan kunnskap utvikles m? vi bevare og styrke.
V?re nye doktorer tar med seg kunnskapen de har skapt ut i andre deler av samfunnet. Jeg h?per at den utdannelsen og de erfaringene de bringer med seg fra UiO, gj?r dem til ambassad?rer for fri kritisk tenkning, s?ken etter sannhet, forst?else og erkjennelse. Til drivere for endring og fornyelse, til drivere for en b?rekraftig samfunnsutvikling.
Vi er stolte over at vi i dag markerer at 132 nye kandidater har fullf?rt den h?yeste utdannelsen et universitet kan gi, og det ved Norges beste universitet. Vi takker for innsatsen og gratulerer alle med dagen og med bragden!
