Til alle tider har menneskeheten undret seg over omgivelsene sine. Hvordan oppst?r liv, og hvordan utvikler det seg? Hva er det som gir mennesket bevissthet - evne til ? tenke, huske og planlegge. Hva skjer med mennesket, med bevisstheten etter d?den? Hvorfor blir noen syke, mens andre forblir friske? Hvordan p?virker handlingene v?re naturen rundt oss?
Til alle tider har ogs? mennesket pr?vd ? finne forklaringer og svar p? all sin undring. Det har gitt oss mye ny kunnskap, men det har ogs? gitt opphav til myter og fordommer som vi kan b?de le og gr?te av i dag.
Kunnskap og vitenskap er en endless frontier. Vi st?r p? kjempers skuldre og vi m? fortsette ? utforske, utfordre og teste. Denne driven etter ? forst?, forklare, finne svar og l?sninger er kjernen i universitetets virksomhet og i all utdanning. Og det beste er at denne gleden av ? finne ut av ting er den viktigste forutsetningen for ? skape et bedre samfunn.
Et samfunn som ikke stiller sp?rsm?l, som ikke utfordrer det best?ende, er et samfunn i tr?bbel.
Derfor er universitetene viktigere enn noen gang. Vi har store ul?ste globale utfordringer innen klima, energi, helse og ulikhet. Skal verden n? b?rekraftsm?lene m? vi tenke helt nytt og p? tvers av etablerte grenser. Fysiske og mentale. Vi m? forst? sammenhengene mellom m?lene, og vi m? stille vanskelige sp?rsm?l som ?Er det mulig ? forene m?let om ?konomisk vekst med m?let om forsvarlig forbruk?? Det trengs stor faglig bredde. Det trengs engasjerte forskere.
Som dere!
Dagens kreeringen markerer for hver enkelt av dere avslutningen av et stort forskningsarbeid. Doktorgradsarbeidene deres bringer oss videre i forst?elsen av store og sm? utfordringer, og n?rmere svarene p? mange av v?re ubesvarte sp?rsm?l.
Da jeg disputerte i 1988 var kun et f?tall kvinner. N? er om lag halvparten kvinner. Det har g?tt fra total mannsdominans til et flertall kvinnelige doktorer p? mange fagfelt. Vi har g?tt fra hovedsakelig nasjonale kandidater til betydelig internasjonalisering. Denne utviklingen skaper mangfold i akademia. Det beriker oss gjennom b?de faglig og kulturell utvikling. Hva vi underviser, hva vi forsker p? - bestemmes av hvem vi er!
I dag feirer vi dere og arbeidene deres. 138 nye kandidater har fullf?rt den h?yeste utdannelsen et universitet kan gi. Det er stort! ? gjennomf?re en doktorgrad krever hardt arbeid. Det er litt som ? l?pe en maraton. Det veksler mellom optimisme og desperasjon. I perioder er motbakkene bratte og lange, men s? g?r det heldigvis utfor, tempoet ?ker og optimismen stiger. S?rlig er kanskje de siste 12 kilometerne utfordrende. Da er det fullt fokus! Man blir godt kjent med f?lelsene sine gjennom en slik lang reise. Og det hjelper ? ha et godt team rundt seg. Noen som sekunderer. Noen som heier.
Ogs? veiledere, kj?rester og familie fortjener derfor en stor takk og gratulasjon i dag. Dere har st?ttet, vist t?lmodighet og forst?else - og gjennom det bidratt til at ensomheten ikke har blitt for stor. Mange av dere har dratt lasset p? hjemmebane i innspurten og kanskje ikke bare sendt Universitetet i Oslo hyggelige tanker.
S?, p? vegne av UiO og samfunnet for ?vrig vil jeg forsikre dere om at de eventuelle forsakelser som er gjort - ikke har v?rt forgjeves. Vi trenger kompetansen, innsikten og ferdighetene doktorandene har tilegnet seg.
I l?pet av et ?r avlegges n?rmere 500 doktorgrader p? UiO. Det er en tredjedel av alle doktorgradene i Norge. Det er et enormt bidrag til den nasjonale og et viktig bidrag til den globale kunnskapsallmenningen og er en av ?rsakene til at UiO rangeres blant Europas beste og mest innovative universitet. Takk for at dere valgte Universitetet i Oslo som studie- og arbeidssted, og for den store innsatsen dere har lagt ned.
***
I litt over 100 ?r har Aulaen og Edvard Munchs malerier dannet rammen rundt h?ytidelige markeringer som doktorkreeringen. Solen symboliserer opplysning og kunnskap, men ogs? liv og energi. Historien viser at utdanning er et generasjonsprosjekt, mens Alma Mater gir vitenskapens n?rende melk, som Munch selv sa. Og alle som blir kreert i dag, kan finne seg igjen i minst ett av maleriene p? disse veggene – uansett om det dreier seg om historie og humaniora, kjemi, fysikk, medisin eller andre fagfelt. Her i Aulaen ble ogs? Nobels fredspris delt ut mellom 1947 og 1989. P? denne scenen har b?de Mor Theresa og Martin Luther King st?tt. Dere er i godt selskap med andre ord.
Munch var opptatt av at hans malerier skulle vise frem akademia som et stort generasjonsprosjekt. I tillegg ?nsket han ? formidle b?de det s?rnorske og det allmennmenneskelige. I Norge er vi privilegert. Ikke bare har vi lik rett til utdanning, men den er gratis. Med v?r kunnskap, h?ye utdannelse og privilegier har vi som mennesker og nasjon et stort ansvar.
Vi m? bidra til brobygging, og vi m? bidra til ? st?tte opp under b?de ytringsfriheten og den akademiske friheten, uansett hvor disse frihetene trues. Det mangler ikke eksempler p? folk som har m?ttet betale en h?y pris for ? ha utfordret makta eller etablerte sannheter gjennom historien. Dessverre er dette fortsatt situasjonen for forskere i deler av verden, ogs? p? v?rt eget kontinent.
Det truer b?de demokratiets og universitetets kjerne. Det er i meningsbrytning og konstruktiv kritikk at vi vokser. Det er nettopp en solid og kunnskapsbasert kritikk som m? til for ? opprettholde kvaliteten p? v?re demokratiske institusjoner.
Jeg h?per at den utdannelsen og de erfaringene dere bringer med dere fra UiO, gj?r dere til ambassad?rer for de idealene vi setter h?yt i akademia. At vi er frie til ? tenke og skrive, der vi b?de bygger p?, men ogs? utfordrer det etablerte. At dere bidrar til gode arbeidsmilj? og trygge ytringskulturer og sprer kunnskap og ikke minst toleranse i samfunnet. Og jeg h?per dere vil delta i den offentlige debatten og bidra til et opplyst ordskifte.
Dere skal lede i et sammenvevd samfunn der beslutninger har konsekvenser p? tvers av landegrenser og generasjoner. Med den utdannelsen dere har f?tt, f?lger b?de muligheter og ansvar. Velkommen til kreeringsseremoni i v?r vakre aula, gratulerer med den store dagen og lykke til videre.
