For f?rste gang siden denne sv?rt viktige prisen f?rst ble delt ut i 2003 g?r den i ?r til en kvinne. 19 menn har f?tt Abelprisen f?r Uhlenbeck. Det m? v?re lov ? si at det var p? tide med en kvinne. Det er sv?rt hyggelig, men ogs? sv?rt viktig for matematikkfaget.
Jeg skal ikke fors?ke ? forklare matematikken hun ?res for. Hennes geometriske analyser er b?de abstrakte og teoretiske, men boblene og champagnen er relevante. Teoriene hennes har sikret v?r fundamentale forst?else av minimale overflater. Dersom du tar en tr?d av en endelig lengde, legger den p? et bord, og pr?ver ? legge den p? en m?te som gj?r at den omslutter et s? stort areal som mulig, s? vil du finne ut at det optimale svaret er en sirkel. I tre dimensjoner er svaret en sf?re. En sf?re gir den minimale overflaten og siden det koster energi ? lage en overflate vil en minste mulige overflate v?re fordelaktig ?i naturen?. Derfor dannes sf?rer - eller bobler - i Champagne, n?r vann koker, og n?r suffleen er s? vellykket som den kan v?re. Uhlenbecks teorier omfatter langt mer enn dette selvsagt og gir svar p? generelle minimeringsproblemer i h?yere dimensjoner.
For ? ferie denne kvinnen som skal hedres tirsdag; studer glasset med de edle dr?per! Se hva som skjer. Det dannes bobler ulike steder i glasset gjerne rundt ujevnheter i bunnen og i ?rsm? usynlige defekter i glasset. Boblene f?des, slipper seg l?s fra overflaten og stiger elegant og sprudlende til topps i glasset hvor de bryter overflaten og popper med et forn?yd lite smell som sender ut sm? dr?per som treffer deg p? nesen.
?Se, jeg drikker stjerner - jeg drikker champagne?, skal Dom Perignon i glede og begeistring ha ropt til sine munkebr?dre da han lyktes med ? produsere vin med store mengder bobler p? slutten av 1600-tallet.
Vin fra distriktet Champagne hadde lenge v?rt blant favorittene til de franske kongene og aristokratiet. Men mot slutten av 1500-tallet endret klimaet seg, og Europa ble kaldere. Vintrene var harde, kanalene i Venezia og Themsen fr?s til, og ogs? i Champagne f?rte dette til problemer. Gj?ren klarte ikke ? omdanne alt sukkeret i de pressede druene til alkohol, og vinen ble tappet p? flaske uten ? v?re ferdig gjerdet. N?r v?ren kom, startet gj?ringen opp p? nytt, inne i flaskene, og da ble det dannet karbondioksid, som n? ble fanget i flaskene. Dermed var den musserende champagnen et faktum. Men det ble overhodet ingen suksess til ? begynne med. Det franske aristokratiet likte slett ikke vinen. I 1688 fikk derfor en 29 ?r gammel munk, Dom Perignon, jobben med ? bli kvitt boblene en gang for alle. Oppgaven hans ble imidlertid etterhvert omdefinert, for allerede mens han jobbet med oppgaven, ble ?sprudlevin? plutselig popul?rt i England. Moter endrer folks oppfatning, og etterhvert falt champagnen ogs? i smak hos det franske aristokratiet og Ludvig den 14. Etter bare noen f? ?r ble ordren endret fra ? fjerne boblene til ? ?ke antallet. Og resultatet - det kan vi alts? bruke til ? feire den f?rste kvinnelige vinneren av Abelprisen noensinne.
Jeg gleder meg til tirsdag; til den f?rste kvinnelige vinneren av Abelprisen og til feiring - sikkert med Champagne!
