I romjula 2009 var det mye vi ikke s? komme. Vi foruts? ikke en folkeavstemning som sendte britene inn i Brexit og inn i et forvirret fors?k p? ? vikle seg ut av europeisk integrasjon. Vi foruts? heller ikke et amerikansk presidentvalg som endret ikke bare verdens maktbalanse, men ogs? normene for hva en politisk leder er og ikke er i et konstitusjonelt demokrati.
Sosiale medier og bakenforliggende teknologier har videre endret v?rt dagligliv, samfunnsliv og politiske liv p? m?ter vi ikke evnet ? forutse i 2009. Sosiale medier har i det siste ti?ret blitt brukt med stor kraft i grasrotmobilisering for demokrati med den arabiske v?ren som prominent eksempel. Samtidig har samme teknologi blitt benyttet til ? manipulere - og til ? kontrollere.
Det er interessant ? se hvordan forbindelser mellom retorikk, identitet og f?lelser i en ny medievirkelighet b?de kan v?re et demokratiserende redskap, men samtidig redusere samfunnets motstandskraft mot det forf?rende og demagogiske. Fake news er intet nytt fenomen. Manipulasjon av sosiale grupper og individer har dessverre en lang historie. Likevel er utfordringer knyttet til propaganda og hatretorikk med medf?lgende polarisering av debatter og samfunn langt st?rre i dag enn vi kunne overskue sent i desember 2009. Dette er da ogs? inngangen til Regjeringens arbeid med en ny ytringsfrihetsmelding. Men det er ikke teknologien i seg selv som er problemet. Utfordringen er snarere hvordan den brukes og reguleres.
Dette blir en sentral problemstilling i det kommende ti?ret. Vi lever i en tid hvor polarisering og skepsis til vitenskapelig kunnskap, noen ganger forkledd som forakt for akademia, utdannelse og ekspertise, utfordrer samfunnet. Store befolkningsgrupper har fortsatt betydelig tillit til vitenskapelig kunnskap. Samtidig viser samfunnsgrupper i de politiske ytterpunktene uvilje mot ? m?te standpunkt, perspektiver og fakta som utfordrer eget verdensbilde.
Denne utviklingen truer det liberale demokratiets kjerne. Meningsbrytning, konstruktiv kritikk og fri kunnskapsdannelse er en del av demokratiets ?DNA?. Demokratiet slik vi kjenner det fordrer en kritisk tenkende befolkning og en liberal ytringskultur. Det er derfor universitetet som institusjon er en s? viktig forutsetning for demokratiet; dels ved ? kunne stille sp?rsm?l fritt, bruke metoder fritt og kommunisere svarene fritt - ogs? de svarene som provoserer makthavere eller grupper i samfunnet, men like mye gjennom ? utdanne kritisk tenkende samfunnsborgere og sterke fagpersoner som b?rer samfunnets n?kkelinstitusjoner.
Derfor skal vi arbeide for at universitetet skal v?re en raus m?teplass for mennesker, perspektiver og kulturer; en m?teplass hvor man blir eksponert for, diskuterer og t?ler teorier og ideer - ogs? dem man er dypt uenig i. Det betyr ? l?re ? argumentere og unders?ke, fremfor ? avvise motargument og motstander. Verken ansatte eller studentene skal skjermes, men inkluderes i krevende sp?rsm?l, i meningsbrytning og i vanskelige diskusjoner som vi uansett m?ter utenfor campus. Kunnskap er selve forsvarsverket mot vrangforestillinger, og p?krevd for ? kunne evne ? se verden ogs? gjennom andres ?yne.
Vi m? som universitet f?re an i dette forsvaret for kunnskapen og for vitenskapen. Vi m? h?ndtere vanskelighetene som oppst?r i skj?ringspunktet mellom kunnskap og f?lelser, mellom visshet og tvil og insistere p? at kunnskap skal deles, p? at kunnskap m? tas i bruk. Kunnskap og teknologi er drivere i dagens globale utvikling, og m? brukes til fellesskapets beste, bygge opp under v?rt liberale demokrati og bidra til en b?rekraftig global utvikling. Vi m? bruke v?r bredde og dybde i dialogen med allmenheten, for ? bidra til kunnskaps-informerte beslutninger og til b?rekraftig innovasjon og entrepren?rskap.
I en tid hvor mengden ny kunnskap og informasjon vokser eksplosivt, og forskjeller mellom de som har kunnskap og de som ikke har kunnskap kan skape ulikhet og spenninger, har vi en aktualisert samfunnsb?rende rolle i ? bidra til en kunnskapsinformert allmenhet, og til en informert og kritisk offentlighet. Tilliten til vitenskap, ekspertise og kunnskapsbaserte beslutninger og forvaltning er basis for v?r institusjon og for v?rt demokrati og m? styrkes. Derfor m? formidlingen av vitenskapens rolle, metode, usikkerhet og integritet v?re en del av v?r dialog med allmenheten. V?rt samspill med hele samfunnet m? videreutvikles og styrkes, uten ? miste uavhengigheten og friheten som er grunnlaget for universitetet.
Universitetet som institusjon har i snart tusen ?r formet samfunnet vi er en del av. Samfunnets utfordringer har p?virket og satt retning for universitetet. Universitetets problemforst?elser og l?sninger har brakt samfunnet videre. Vi skal ogs? i det neste ti?ret bidra til ? besvare og l?se det forutsigbare, samtidig skal vi v?re i aktiv beredskap for det uforutsigbare. V?rt bidrag det neste ti?ret vil v?re mer avgj?rende enn p? lenge.
Vi ?nsker alle v?re kollegaer og venner et riktig godt nytt og b?rekraftig ti?r!
