Samtidig skal vi levere forskning som samfunnet opplever som nyttig, og legge et godt grunnlag for at kunnskap kan tas i bruk. Vi skal v?re relevante i dag, men ogs? i morgen - og i ?rene fremover.
Det er en ?re ? f? dele ut Anders Jahres medisinske priser. Jahreprisene gir nordisk medisinsk forskning et l?ft ved ? gj?re den mer synlig, b?de innad i Norden og utenfor. Og, som historien viser, kan den v?re et springbrett til bredere og enda h?yere internasjonal anerkjennelse. Flere Jahre-pris vinnere har senere blitt tildelt Nobelprisen i medisin. Det sier noe om niv?et p? prisvinnerne, noe om niv?et p? medisinsk forskning i Norden, men ogs? noe om status p? Jahreprisen og treffsikkerheten til priskomiteene, som til enhver tid har m?ttet finne de aller beste blant et stort antall sterke kandidater.
Det g?r an ? finne de beste! Det krever fagkompetanse, og villige fagfeller som evner ? vurdere arbeiders kvalitet og gjennomslagskraft. Denne delen av det akademiske ?kosystemet er grunnlaget for forskningens integritet og m? hegnes om, r?ktes og videreutvikles. Vi er i en tid hvor publiseringspress, hastighet og konkurranse utfordrer forskningssystemet; forskningens reproduserbarhet og evne til nyskaping/orginalitet kan lide skade. Vi er derfor ogs? i en tid hvor fagfelleinstitusjonen som system m? hegnes om og utvikles videre. Kvalitet m? fremmes - ikke kvantitet. Derfor er vitenskapelige priser viktig. Priser vurdert av sterke, uavhengige fagfeller.
Og for noen prisvinnere vi har hedret i dag!
Anders Jahres store medisinske pris for 2019 p? 1 million kroner g?r til professor Carl-Henrik Heldin ved Uppsala Universitet.
Heldin f?r prisen for sitt banebrytende bidrag til ? forst? sammenhengen mellom cellers vekstfaktorer og kreft. Heldin er en av de mest siterte forskerne i Norden, og hans forskning har ikke minst f?rt til nye former for kreftbehandling.
Anders Jahres pris til yngre forskere p? kr. 400.000 deles mellom Dr. Jenny Mj?sberg ved Karolinska Institutet, og Dr. Lars Tjelta Westlye ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus.
Mj?sberg f?r prisen for sine studier av en nyoppdaget celletype i immunforsvaret som medvirker til allergi og betennelsessykdommer, mens Westlye mottar prisen for sine bidrag til ? forst? hvordan medf?dte egenskaper og personlighetstrekk kan forklare disposisjon for mentale lidelser.
Jeg har i dag ogs? hatt gleden av ? minnes og feire en av UiOs to Nobelprisvinnere fra 1969. Odd Hassel, som utviklet v?r forst?else av kjemiske forbindelser struktur. Hassel levde i en tid hvor ? bestemme hvordan atomer er organisert i faste stoffer, i v?sker og i gasser var et stort og viktig nybrottsarbeide. Ikke minst var utviklingen av avansert instrumentering som kunne belyse ?et ukjent landskap? sv?rt viktig. Gass elektrondiffraksjon ble Hassels store metode, og forst?elsen av strukturen til molekylet cycloheksan som gass gav ham Nobelprisen. Og for ? sitere Tor Dahl sin kronikk i Aftenposten i 1997: Hassels forskning var basert p? egne ideer og den siktet i f?rste omgang utelukkende mot ? ?ke v?r forst?else av naturen. Sp?rsm?let som naturlig melder seg, er om Hassels prosjekter, vurdert ut fra slike kriterier som det n? legges opp til i forskningspolitikken, ville kunne ha blitt nedprioritert p? bekostning av forskning som holdt et middelm?dig niv?, men som falt innenfor rammene av et p? forh?nd prioritert program. Mange vil kanskje svare ja, men samtidig skal vi ikke neglisjere den fremveksten vi har hatt av virkelige kvalitetsarenaer; SFF-ordningen p? norsk niv? og ERC p? europeisk. Kanskje den store utfordringen ligger i balansen mellom den frie forskningen og den tematisk begrensede. Er det noe jeg frykter s? er det ?slowly changing baseline?; en gradvis nedprioritering av andelen av forskningsmidlene i Norge og i Europa som er fri og ubundet. For ? sitere tidligere leder* av CERN, som under forrige ukes General Assembly i the Guild innledet til diskusjon om forskning og innovasjon i fremtidens Europa: Knowledge is our most important asset, and curiosity is its fuel!
*Talk "Open innovation and interdisciplinary research" with Sergio Bertolucci, Former scientific Director CERN and Professor at UniBo
