Det p?g?r ulike debatter om institusjonell autonomi i akademia verden over. Eksemplene spenner fra et politisk ?nske om ? legge ned kj?nnsforskningen i Ungarn, til Nigel Farages signal om ? legge ned Europastudier p? britiske universiteter dersom han skulle komme til makten. Ogs? i de nordiske landene, som er preget av h?y offentlig finansiering av universiteter og h?y tillit mellom myndigheter og universitet, foreg?r det en intens debatt om balansen mellom institusjonell autonomi og myndighetenes ansvar/styring, selv om debattene ikke p? noen m?te er s? fagn?re og ekstreme.
Den p?g?ende debatten om forslag ved Nord universitet om ? legge ned studiesteder, stiller likevel tydelig sp?rsm?l om hvorvidt universitet- og h?yskolesektorens autonomi respekteres.
Universiteter og h?yskoler finansieres i all hovedsak over statsbudsjettet, og er organisert som forvaltningsorgan med spesielle fullmakter. Etatstyring, tildelingsbrev og utviklingsavtaler gir politikere legitim innflytelse gitt dagens organisering. Dette gir rammer og m?l. Her er ogs? regionale hensyn n?dvendigvis legitime, ikke minst i lys av utviklingen av et bredt og diverst universitetssystem. S? hvorfor reageres det da p? statsr?dens innblanding i denne saken?
Det politisk uttalte m?let med strukturreformen var ?kt kvalitet, en helt legitim politisk m?lsetning. Dette var en politisk initiert reform, som sektoren besvarte med ulike typer fusjoner. Iverksettingsprinsippet var frivillighet og basert p? tillit til at akt?rene selv ville finne frem til l?sninger. En utfordring i den p?g?ende konflikten, slik den er sett utenfra, er at statsr?den f?rst m?ter opp i et styrem?te ved Nord universitet og signaliserer misn?ye med den faglige kvaliteten og etterlyser konsentrasjon og prioriteringer for ? styrke forskningen og kvalitet i utdanningene. N?r styret f?lger opp og varsler tiltak som blant annet nedlegging av studiesteder, sender statsr?den ut brev om at et av studiestedene ikke skal legges ned uten n?rmere begrunnelse.
Dette viser utfordringen med ? etterleve prinsippet om ? styre i det store og ikke gripe inn i enkeltsaker. Universitetenes autonomi forutsetter forutsigbare og konsekvente styringssignaler og respekt for institusjonenes styringsorganer. Statsr?den inngripen utfordrer etter min mening etablert praksis for styring av universitetene. Samtidig undervurderer jeg ikke verdien av tillit i styringsforholdet og av ?pne kommunikasjonskanaler mellom eier og institusjonene. Det er en del av den nordiske modellen vi ikke skal skusle bort.
Hvorfor er autonomi viktig i denne sammenheng? Hvordan kopler institusjonell autonomi til akademisk friheten og universitetets rolle som arnested for fri kritisk tenkning, s?ken etter sannhet, forst?else og erkjennelse? Vi anerkjenner politiske myndigheters ansvar for det h?yere utdanningssystemet. Autonomien er likevel, innen de tydelige rammer gitt via etatstyring, tildelingsbrev og utviklingsavtaler, kun begrenset av lover og regler, og denne autonomiens begrunnelse er mangfoldig. Den beskytter ikke minst universitetene fra direkte politisk og ?konomisk styring. Universitetene kan ikke v?re probleml?ser og oppfylle politiske forventninger uten autonomi. Denne autonomien er bra for staten. Universitetene som institusjon er en b?rende pilar i v?rt liberale demokrati, som sikrer langsiktighet i samfunnsutviklingen.
UH-lovens paragraf 9.1. sier klart at styret er det ?verste organet ved institusjonen. Det har ansvar for at den faglige virksomheten holder h?y kvalitet og for at institusjonene drives effektivt og i overensstemmelse med de lover, forskrifter og regler som gjelder, og de rammer og m?l som gis av overordnet myndighet. Men at politiske myndigheter intervenerer p? denne m?ten i en p?g?ende sak er sv?rt uheldig. Jeg h?per at dette forblir et enkeltst?ende tilfelle.
Universitetets autonomi er knyttet til dets samfunnsoppdrag, virksomhetens egenart og posisjonen universitetet historisk har hatt og utviklet i samfunnet. Universitetet m? dermed opptre p? en slik m?te at vi ikke mister tillit. Det er en autonomipakt, og i tr?d med denne m? universitetene bruke sin frihet til ? s?ke sannhet og erkjennelse, fremme fri trekning, en kritisk offentlighet og forvalte kunnskap som et offentlig gode. Med det f?lger ogs? det akademiske institusjonelle ansvaret for ? delta i arbeidet med ? svare p? samfunnets store sp?rsm?l og til ? v?re tydelige bidragsytere i den offentlige samtalen. Universitetenes autonomi m? v?re levende, dynamisk og dialogisk, ikke statisk og monologisk.
P? mange m?ter er det bra at denne problemstillingen dukket opp n? i en tid hvor UH-lovutvalget er i arbeid. Dette gir anledning til diskusjon om politisk styring og institusjonell autonomi. Jeg tror vi b?r bli flinkere til ? holde en armlengdes avstand og bli mer bevisste p? hvor grensen mellom politikerne og institusjonene g?r. Vi m? som institusjonsledere si tydelig ifra n?r grenser overskrides.
