Kj?re medkreerte doktorgradsstipendiater,
They say life is about the journey, men n? som jeg st?r her i dag og endelig har f?tt doktorgraden min, s? merker jeg at jeg f?ler ganske sterkt p? at det av og til faktisk er destinasjonen som teller.
Og det var det f?rste jeg tenkte p? da jeg ble spurt om ? holde denne talen p? vegne av stipendiatene: tenk at vi har klart dette, at vi kom oss til denne destinasjonen i dag. Det er stort, og det er ikke minst en stor lettelse. For det har v?rt t?ft ? skrive doktorgrad, i alle fall for meg. Det er en prosess som krever sitt b?de psykisk og fysisk.
Men s? tenkte jeg at det fine med denne dagen er at jeg ikke trenger ? bruke masse tid p? ? beskriver slitet, t?rene, nervene, stresset - og for min del all den sutringen som gikk med p? det ? n? frem til denne kreeringsdestinasjonen i dag.
For er det noen som vet akkurat det, s? er det de personene som sitter i denne praktfulle aulaen og feirer sammen med oss i dag.
Derfor vil jeg begynne denne talen med ? takke venner, familie, veiledere, kollegaer, fagmilj?, barn og kj?ledyr som har st?ttet oss og vist uendelig mye t?lmodighet idet vi slet oss gjennom dette doktorgradsl?pet. Jeg hadde ikke st?tt her i dag uten den st?tten.
Det andre jeg gjorde da jeg ble spurt om ? holde denne talen, det var ? finne frem s?knaden jeg skrev for ? bli stipendiat ved UiO. Og da jeg leste gjennom s?knaden min, og da s?rlig prosjektbeskrivelsen, s? m?tte jeg litt motvillig innr?mme at selv om dagens kreeringsdestinasjon f?les helt avgj?rende, s? har selve reisen kanskje v?rt litt viktig allikevel.
For det jeg leverte som avhandling i fjor, ligner forsvinnende lite p? det prosjektet jeg trodde jeg skulle skrive for 5 ?r siden. Og det gapet mellom s?knaden og den endelige doktorgraden illustrerte for meg p? alvor hvilken kunnskapsreise denne prosessen har v?rt.
Jeg har jo hele tiden slitt litt med en f?lelse av at jeg rett og slett har blitt litt dummere i l?pet av stipendiatperioden – at hjernen min liksom ikke har strukket helt til. Men n?r jeg leste stipendiats?knaden min p? nytt, s? viste det seg at jeg var enda mer kunnskapsl?s f?r.
Og det er viktig – for jeg har en mye bedre forst?else i dag for alt det jeg ikke forst?r, enn det jeg hadde for 5 ?r siden.
Og det f?les litt fint – for jeg tror at man m? t?rre ? f?le litt p? denne dumhetsf?lelsen, denne f?lelsen av uvitenhet for ? drive med forskning. Det er nettopp i skj?ringspunktet mellom det ? identifisere hva man ikke forst?r og hva man ikke vet – for s? ? pr?ve ? forst?r det, at vi har blitt til forskere.
Vi har en analytisk kapasitet i dag som vi ikke hadde for 3-4 ?r siden, selv om det kanskje ikke alltid f?les s?nn.
Og det gj?r meg noks? ydmyk. For det er f? personer i samfunnet v?rt som f?r denne unike muligheten til ? fordype seg i kunnskap gjennom en doktorgrad. Og det var det tredje jeg tenkte p? da jeg ble spurt om ? holde denne talen i dag.
For i det vi gikk opp p? denne scenen for ? motta diplomene v?re, ble vi ogs? en del av en bitte liten elite som har utdannelse p? dette niv?et.
Og ikke bare har vi f?tt muligheten til ? ta en doktorgrad, vi har ogs? v?rt ekstra privilegert, all den tid vi gjennom v?re stipendiatstillinger faktisk har f?tt betalt for ? gjennomf?re denne graden.
Det er et sv?rt s? sjeldent privilegium ? f? betalt bare for ? l?re og tenke.
Og derfor kjenner jeg at jeg blir veldig ydmyk over hvor mye ressurser samfunnet n? har investert i v?r utdanning – ressurser som har gjort det mulig for meg ? st? her i dag som den f?rste i min familie til ? fullf?re en doktorgrad.
Og en s?nn investering, det forplikter.
For hvis vi l?fter blikkene v?re litt og ser p? samfunnet rundt oss, s? har dette unektelig v?rt en spesiell tid ? skrive doktorgrad. Og det er det siste jeg ?nsker ? trekke frem i denne talen i dag.
Verden rundt oss har v?rt gjennom politiske jordskjelv i l?pet av v?r stipendiatperiode, og flere av disse jordskjelvene, disse str?mmingene har v?rt et direkte angrep p? den kunnskapstradisjonen som universitetene representerer.
Utrykk som ?fake news?, ?iliberal democracies? og “alternative facts” – var ukjent for meg da jeg begynte som stipendiat. Men i l?pet av de siste ?rene har vi opplevd en farefull ?kning i angrep p? fakta og forskningsbasert kunnskap – og den kampen, den m? vi ta.
? skrive doktorgrad er som sagt et privilegium som tilh?rer de f? – og derfor er det n? v?r samfunnsplikt og spre den kunnskaps- og forskningskompetansen videre.
For meg er det dette samfunnsoppdraget vi har f?tt sammen med doktorgradsdiplomene v?re i dag.
S? n?r vi straks forlater denne vakre aulaen, s? h?per jeg at dere f?rst og fremst feirer denne bragden skikkelig med venner og familie, at dere takker de som bidro til denne dagen og at dere tillater dere ? v?re mer enn litt stolte av det vi har oppn?dd gjennom den forskningen og kunnskapen vi har produsert i v?re avhandlinger.
Jeg er hvert fall skikkelig stolt av ? f? dele denne dagen med dere.
Men etter en velfortjente feiringen, s? skal vi fortsette p? den kunnskapsreisen vi har startet gjennom doktorgraden – vi skal gripe fatt i den neste etappen av karrieren v?r.
Da h?per jeg at vi tar i bruk kunnskapen, forskningskompetansen og den sannhetss?kende drivkraften vi har utviklet ved dette universitetet. Og at vi ogs? kjenner p? det bredere samfunnsoppdraget vi faktisk har f?tt i dag gjennom denne graden
- og ikke minst at vi fortsetter ? jobbe for et samfunn basert p? fakta, forskning og fri og uavhengig vitenskap.
Gratulerer med dagen!
