UK (115 ERCs), Nederland (65) og Tyskland (56) henter halvparten av ERC tildelingen (437) innen samfunnsvitenskap og humaniora, og befester med det sine posisjoner som ledende kunnskapsnasjoner. Samtidig lykkes Universitetet i Oslo faktisk omtrent like godt eller bedre enn alle ?vrige europeiske nasjoner. Frankrike p? fjerdeplass av nasjonsstatistikken har hentet 23 ERCs, UiO p? andre plass i institusjonsstatistikken har hentet 16.
Dette er en betydelig fj?r i hatten for UiO. Det handler tross alt om v?rt samfunns evne til ? forst? den verden vi lever i, v?r fortid og samtid, kunnskap om de institusjoner som holder samfunn sammen, forst?else av dype samfunnsendringer, v?r evne til ? h?ndtere kulturelt mangfold og usikkerhet. Det handler ogs? om forst?elsen av hvordan tillit, legitimitet og normer for samhandling skapes og vedlikeholdes. I stort dreier det seg om samfunnets t?leevne og b?rekraft i en skiftende ?konomisk og politisk orden.
Det er derfor vi b?de i nasjonal og i internasjonal sektorpresse har forsvart breddeuniversitetet og poengtert at vi m? unng? en sakte og umerkelig dreining av tilgangen p? ressurser, hvor forholdet mellom humaniora og samfunnsvitenskap p? én side og realfag, medisin og teknologi p? den andre siden forrykkes. Det er viktig for samfunnet, og det er viktig for UiO. UiO har faglig bredde og grunnleggende langsiktig forskning som sin tydelige profil. Derfor er vi glade for at vi under styrem?tet 3 desember, fikk universitetstyrets st?tte til at UiOs bredde og humanioras og samfunnsfagenes styrke skal bevares og videreutvikles i neste ti?rsperiode - spesielt i en tid hvor samfunnets oppmerksomhet om mer teknologiske og medisinske fagomr?der er betydelige og ?kende.
