De siste ?rene har en annen type angrep p? forskere og p? akademiske frihet bredt om seg i den vestlige verden. Den kommer fra innsiden, fra universitetsansatte og studenter som mener de har krav p? beskyttes mot ytringer, tekster p? pensum eller personer som de opplever st?tende. Ved Universitetet i Oslo tar vi avstand fra en slik utvikling.
Det er med stor uro vi registrerer at noen av verdens mest respekterte l?resteder lar seg presse av krenkede studenter og ansatte til ? bryte med universitetenes grunnleggende verdier. Nylig har vi sett studenter p? Harvard kreve en professors avgang fordi han skal v?re forsvarer for Harvey Weinstein, og Cambridge University trekke tilbake en invitasjon til den omstridte psykologiprofessoren Jordan Peterson for et forskeropphold fordi hans verdier ikke er i tr?d med universitetets. Times Higher Education viser i en artikkel forrige m?ned at et ?kende antall akademikere i Storbritannia straffes p? grunn av kritiske eller kontroversielle ytringer de har kommet med p? sosiale medier. De viser ogs? at det i mange av sakene er forskerkollegaer eller studenter som er anklager.
P? den positive siden ser vi at sterke motkrefter mobiliseres og at tiltak n? iverksettes i flere land for ? verne om akademisk frihet. Eksempelvis har The Equality and Human Rights Commission of England and Wales, sammen med flere h?yere utdanningsinstitusjoner, etablert retningslinjer for ? beskytte og skape respekt for akademisk- og ytringsfrihet som b?rende prinsipp p? campus.
Utviklingen er likevel alvorlig fordi det handler om hele fundamentet for v?rt demokratiske system. Meningsbrytning, konstruktiv kritikk og fri kunnskapsdannelse er en del av b?de universitetets og demokratiets ?DNA?. Demokratiet fordrer en kritisk tenkende befolkning og en liberal ytringskultur. Derfor er en av universitetenes kjerneoppgaver nettopp ? utdanne kritisk tenkende studenter. Det betyr ? bli eksponert for, og diskutere teorier og ideer som man er dypt uenig i. Det betyr ? l?re ? argumentere og diskutere fremfor ? avvise motargument og motstander. Studentene skal ikke skjermes, men inkluderes i krevende sp?rsm?l, i et meningsmangfold og i vanskelige diskusjoner som de uansett vil m?te n?r de har forlatt campus. Ytringsfriheten er lett ? forsvare n?r den verner uttalelser man selv st?tter. Men det kan fort bli krevende og vondt n?r den verner uttalelser man er rykende uenig i. Det er like fullt n?dvendig. Men det er selvsagt ogs? slik at ingen ansatte kan ytre seg i strid med loven, eller drive etisk uakseptabel forskning.
I Norge og p? Universitetet i Oslo har vi i hovedsak v?rt forsk?net fra eksplisitte fors?k p? begrensninger i ytringskultur. Men vi har ogs? hjemlige eksempler. Et tilfelle gjaldt en sak der personer b?de fra politisk hold og interne stemmer tok til orde for at en persons meninger skulle diskvalifisere vedkommende fra ? inneha en stilling p? UiO. Et annet gjaldt kritikk mot at en kontroversiell filosof gjestet campus. B?de tidligere rektorat og n?v?rende rektorat har v?rt og er tydelig p? at slike begrensinger er uaktuelt, og at takh?yden er stor. Med det helt klare forbehold om at man opererer innenfor norsk lov, samt tar imot kritiske sp?rsm?l og ?pner for debatt.
V?r samfunnsorden er avhengig av solid og kunnskapsbasert kritikk. Bare p? den m?ten kan vi opprettholde kvaliteten p? institusjonene som det liberale demokratiet hviler p?. Og universitetene er en premissleverand?r for et levedyktig demokrati, ved ? sikre fellesskapet tilgang til kunnskap. Nettopp derfor er det s? viktig at forskningen er fri og universitetene uavhengige.
