B?rekraftig forvaltning og bruk av verdens hav er avgj?rende for framtida. Havet er b?de nasjonalt og internasjonalt, det springer ut av v?r egen kyst og omfatter samtidig hele verden. Forvaltning av havet handler om alt havet rommer, men ogs? om internasjonal politikk, om lov og rett, om ?konomi og kultur. Universitetet i Oslo har lang tradisjon med forskning i og p? hav i hele bredden av v?r fagportef?lje. Dette engasjementet er mer p?krevd enn noensinne. Skal vi l?se v?re store felles b?rekraftsutfordringer m? vi jobbe b?de disiplin?rt og p? tvers av fag og sektorer.
Under et seminar om havforvaltning sammen med Arctic Frontiers v?ren 2019 spurte vi: Er havnasjonen Norge verdensmester p? havforvaltning? Svaret ble langt p? vei ble ja, men som flere av innlederne pekte p? er kanskje parallellen til skisporten relevant. Ja, vi er blant de beste, men det er kanskje fordi det er f? p?meldte i konkurransen? N?r det gjelder hav gir denne manglende interessen grunn til bekymring.
Havomr?det v?rt er seks ganger st?rre enn fastlandet. I dag jobber mer enn 200.000 nordmenn innenfor olje, sj?mat eller maritim n?ring, og bidrar til at det skapes verdier for n?r 500 milliarder kroner ?rlig. Daniel Bjarmann-Simonsen, statssekret?r, N?rings- og fiskeridepartementet lot det v?re liten tvil om hva Norge skal leve av i fremtida: ?Havet!? Men som professor Nils Christian Stenseth sa i sitt innlegg, ?Kunnskap om havet er helt avgj?rende for at vi skal kunne leve av det.?
Kunnskap om havet har UiO bidratt til ? fremskaffe helt tilbake til universitetets spede begynnelse. Linjene kan trekkes tilbake til 1893, til "Fram"- ekspedisjonen, ledet av UiOs egen Fridtjof Nansen. Historien minner oss om hvor lite av havets hemmeligheter som var kjent for oss for bare litt over 100 ?r siden.
21. desember 1893 slapp de loddlina i Polhavet for ? m?le havdybden. Den sank og sank - og sank og sank, og etter 2100 meter m?tte de gi opp uten ? ha n?dd bunnen. Etter ? ha skj?tet sammen det de hadde av tauverk om bord pr?vde de p? nytt, men ikke engang da n?dde de bunnen, p? 3400 meter. Ingen hadde forutsett at havet var s? dypt. Den dypeste kjente dybden i Polhavet var 150 meter.
For Nansen ble denne oppdagelsen en sterk tankevekker. Han skj?nte hvor lite kunnskap vi hadde om havet, til tross for at det meste av planeten v?r er hav. Han forstod at havet ikke bare er viktig for mat og for transport, men for planetens temperaturregulering. Gjennom systematiske observasjoner studerte Nansen varmeopptak i sn? og is. Dette var alts? nesten 100 ?r f?r klimadebatten for alvor p? nytt vendte blikket mot polare str?k.
Selv "hoben", skrev Nansen i dagboka si i ?r 1900, ?de som ikke kunne skj?nne nytten av denne type forskning, ville kanskje en dag forst? at kunnskapen om temperaturene, str?mforholdene, saltgehalten og havbunnene ville bli viktig.? Det var vanskelig ? se inn i framtida, skrev han, men kanskje ble det slik at ogs? folk flest en dag kom til ? sette pris p? "at vi kjender ?rsagerne til vekslingerne i jordens klimater".
Det fikk han til slutt rett i.
Men, som ogs? Nansen s?, handlet havforvaltning ikke bare om marinbiologi og oceanografi. Da Nansen og Helland-Hansen utga boken "The Norwegian Sea" i 1909 var det et sterkt bidrag til at begrepet Norskehavet fikk et internasjonalt gjennomslag. 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录en var betydningsfull for en ung nasjon og Nansen inspirerte til en kurs for Norge som vendte blikket bort fra Sverige, mot havet, og mot nordomr?dene. V?r kunnskap om havet, om sammenhenger og forvaltning var viktig for at vi etterhvert sikret oss eiendoms- og forvaltningsrett over store og verdifulle havomr?der.
Havet spiller ikke noen mindre rolle i dag. S?rlig Nordomr?denes globale og strategiske betydning har ?kt de siste 20 ?rene. Teknologiske, milj?messige, geopolitiske og forvaltningsmessige utfordringer st?r i k?. Akselererende klimaendringer ?pner for ?kt ?konomisk aktivitet i s?rbare omr?der, b?de skipsfart, fiske, turisme og olje, gass og mineralutvinning. Samspillet mellom mennesker, kultur og natur i det h?ye nord p?virkes av klima, men ogs? av kappl?pet om ressursene. Begrepet b?rekraft blir plutselig veldig konkret n?r det ses med nordomr?dene som linse. Det bor fire millioner mennesker i Arktis, deriblant 40 ulike urfolksgrupper. N?r permafrosten tiner eroderer jorda. Det f?r konsekvenser for bosetningene, den ?kologiske balansen og det arktiske matfatet.
Det er bare rett og rimelig at Regjeringen n? har lagt fram en nasjonal satsning p? Havforskningsti?ret. Vi trenger ? forvalte havet og havets ressurser p? en b?rekraftig m?te. Da trenger vi ogs? ? forst? havet. Slik sett er det overraskende at denne satsningen poengterer at Havforskningsti?ret ikke dekker all havforskning. Grunnleggende og nysgjerrighetsdrevet havforskning faller utenfor. Dette er et tema som krever videre debatt. Tanken om at havet er tilstrekkelig forst?tt til at det kan forvaltes med klokskap rimer d?rlig feks med Lise ?vre?s foredrag under Det Norske Vitenskapsakademiets ?rsm?te forrige uke. Havet er fortsatt p? mange m?ter et mysterium. Vi trenger kunnskap. Vi trenger nysgjerrighet.
Men i dag er mitt budskap likevel at vi har mer enn nok kunnskap til at vi med sikkerhet kan si at vi m? redde havet for den trusselen plasts?ppel utgj?r. Det krever handling. Det krever aksjoner som den WWF fronter. Jeg vil si takk til WWF, takk til TV-aksjonen og takk til alle frivillige. Og s? er min oppfordring til alle: gi s? det monner. Det handler om muligheter. Fremtidige generasjoners muligheter.
