Det er gode grunner til ? feire FN. I en verden med over 800 aktive internasjonale organisasjoner som til enhver tid jobber p? et enormt bredt spekter av saksfelt, er FN den st?rste - med globalt nedslagsfelt p? en rekke omr?der. FN har i l?pet av sine 75 ?r n?rmest blitt en f?derasjon av internasjonale organisasjoner – med en tilvekst av spesialiserte organisasjoner p? omr?der som betyr mye for folk flest og deres livskvalitet – mat, helse, utdanning, menneskerettigheter, fred og sikkerhet.
Sammenlignet med Folkeforbundet, FNs forl?per, har FN-systemet lykkes med ? etablere en rolle i et globalisert og omskiftelig verdenssamfunn. Det er en institusjon som har g?tt gjennom sine egne kriser, som fremdeles er utfordret og har sine egne reformbehov. Sammenlignet med hva modne nasjonalstater har til r?dighet av virkemidler og institusjoner vil FN framst? som ?spinkel? - med f? virkemidler til ? forf?lge kollektive m?lsetninger og svak evne til ? komme fram til felles beslutninger som g?r utover minste felles multiplum. De ti st?rste internasjonale organisasjonene har til sammen kun litt over 120 000 fulltidsansatte - betraktelig f?rre enn det selv mindre nasjonalstaters forvaltningsapparat har av handlingskapasitet. En tilbakevendende kritikk rettet mot organisasjoner som FN er at de kun blir de sterkeste staters forlengede arm – eller en scene der ulike kalde kriger utspiller seg. Likevel, dette er helt sentrale organisasjoner for ? h?ndtere v?r tids utfordringer som nettopp er grensekryssende og som verdenssamfunnet ?eier? sammen – og som ikke kun kan behandles som nasjonale eller lokale eller i avtaler som land inng?r parvis. Til det trengs felles institusjoner som etablerer regler som gj?r det mulig ? leve sammen og kollektivt adressere de grunnleggende utfordringer vi ser i en globalisert verden.
N?r ?rets Nobels Fredspris g?r til Verdens matvareprogram (WFP) er dette nettopp en anerkjennelse av den rollen som internasjonale organisasjoner kan innta og den selvstendige effekten de kan ha i ? h?ndtere kriser som g?r utover landegrenser og som er truende for verdenssamfunnets b?rekraft. WFP ble av Nobelkomiteen beskrevet som en p?driver for ? hindre bruken av sult som v?pen i krig og konflikt.
FN systemet som er s? viktig for verdenssamfunnet, er naturligvis ogs? sv?rt viktig for UiO. I desember, n?r Nobelprisen skal deles ut til WFP, er det derfor gledelig at det skjer i Universitetets Aula – v?r egen festsal. Det er langt fra f?rste gang vi er vertskap for utdelingen av fredsprisen. I ?rene 1947 til 1989 ble den delt ut i nettopp aulaen, og dermed har UiO tatt del i – og bokstavelig talt blitt rammen for – ikoniske ?yeblikk i verdenshistorien. Martin Luther Kings tale - fremf?rt under Munchs malerier er ett av dem.
75 ?r med FN har satt viktige spor – det er det grunn til ? markere. ?rets fredspris gj?r nettopp det; det var FN som etablerte Verdens matvareprogram, og som Berit Reiss-Andersen sa da hun annonserte ?rets Nobel fredspris: Behovet for internasjonal solidaritet og multilaterale institusjoner er mer ?penbart en noen gang. Derfor er det viktig ? feire FNs 75 ?rsjubileum og det med h?pets farge, bl?tt.
