Pandemien utgj?r selvsagt likevel ikke hele grunnlaget for revisjonen av dette sv?rt sentrale nasjonale strategidokumentet. Langtidsplanen setter kursen for politikk, tiltak og investeringer i forskning og h?yere utdanning, og danner dermed grunnlaget for framtidens samfunn, arbeidsliv, velferd og beredskap.
Det er viktig l?rdom ? hente fra ?ret som har g?tt. Pandemien har med all tydelighet vist hvor viktig det er ? ha sterke forskningsmilj?er av h?y internasjonal kvalitet. Videre bekrefter erfaringene hvor viktig tilliten til, og ?penheten rundt, forskningsbasert kunnskap er for v?rt samfunns m?te med en altomfattende global krise. Det er ikke minst ?penbart at kunnskap fra ulike fagomr?der m? settes sammen til et hele. Pandemien er p? ingen m?te en ren medisinsk/biologisk utfordring. Den reviderte langtidsplanen m? derfor anerkjenne b?de den betydningen langsiktig grunnleggende forskning har, og viktigheten av sektor- og fagovergripende forskning. Vi kan ikke ta utgangspunkt i en for snever definisjon av ?verdi? eller ?nytte?.
Vi foresl?r at grunnleggende forskning, demokrati og ulikhet, livsvitenskap og helse, klima, milj? og fornybar energi samt hav utgj?r den reviderte langstidsplanens fem langsiktige prioriteringer, mens koblingen av forskning og utdanning, v?r evne til ? utnytte muliggj?rende teknologier og v?r evne til ? ta kunnskap i bruk m? ivaretas som tverrg?ende dimensjoner.
Langsiktig grunnleggende forskning er fundamentet for kunnskapsssamfunnet
Vi mener planens tre overordnede m?l fortsatt st?r seg: styrket konkurransekraft og innovasjonsevne, m?te store samfunnsutfordringer og utvikle fagmilj?er av fremragende kvalitet. Men, det er viktig at dette ikke blir et ?m?lhierarki? der innovasjon troner ?verst. Vi mener snarere at det er en viktig indre sammenheng mellom m?lene, og at fagmilj?er av fremragende kvalitet ikke minst er en forutsetning for b?de konkurransekraft, innovasjon og for ? m?te samfunnsutfordringer. Det er ingen motsetning mellom grunnleggende forskning og verdiskaping/nytte. Evalueringsrapporten om Sentre for fremragende forskning (SFF) sl?r fast at ?Norges satsing p? den frie grunnforskningen gjennom SFF-ordningen er det viktigste enkeltst?ende instrument som har bidratt til ? utvikle Norge til ? levere verdensledende forskning i dag?. Samtidig vet vi at ordningen f?rer til betydelig innovasjon; til dels direkte gjennom nye ideer og til dels indirekte gjennom sterke fagpersoner.
Vi registrerer med uro de politiske vinder som bl?ser over Europa og Norge i retning av ? legge ensidig vekt p? ? finansiere markedsn?r forskning og innovasjon. Det kan v?re lettere umiddelbart ? se ?nytten? denne, men det er den frie grunnforskningen som er selve b?rebjelken i v?rt lands forsknings- og innovasjonsevne. Derfor mener vi at grunnleggende forskning uten tematisk binding m? inn som en egen prioritering i den reviderte langtidsplanen.
?Demokrati og ulikhet? b?r erstatte ?Samfunnssikkerhet og samh?righet i en globalisert verden? som langsiktig prioritering
Mange land preges av ?kende nasjonalisme, populisme og polarisering. Samtidig utfordres forskningsbasert kunnskap, ytringsfrihet og akademisk frihet fra flere hold. ?kende ulikhet bredt forst?tt, er en parallell trend som kan vise seg ? t?re p? samfunnsorden nasjonalt og internasjonalt. Pandemien illustrerer for eksempel hvordan ogs? tillit og politisk-administrative institusjoners kapasitet og kvalitet er sentrale faktorer i kriseh?ndtering. Vi trenger kunnskap om hvordan samfunnsendringer som ?kt utdanningsniv?, ?kt sosial ulikhet, og polarisering p?virker folkestyrets virkem?te. Vi trenger kunnskap om hvordan samfunnets n?kkelinstitusjoner l?rer, fornyer seg eller hvordan de forvitrer.
I EUs nye rammeprogram initieres et tverrfaglig transnasjonalt krafttak for ? skjerme, utvikle og tenke nytt om demokratiske institusjoner, praksiser og kulturer. Her er norske forskningsmilj?er sterke og Norge kan bidra stort. Demokrati og ulikhet har ogs? tydelige forbindelseslinjer til andre temaer i langtidsplanen, som helse, digitalisering, det gr?nne skiftet, offentlighet og ytringsfrihet. Med en slik reorientering vil det bli mulig ? skape bedre sammenheng i planen og FNs b?rekraftsm?l vil kunne integreres bedre. Samfunnssikkerhet og samh?righet henger tett sammen med demokrati og ulikhet, s? endringen betyr ikke ? forkaste disse temaene, men ?pner for st?rre sp?rsm?l og mer tverrfaglighet.
?Livsvitenskap og helse? er aktualisert av pandemien
Pandemien har tydelig demonstrert behovet for ? finne l?sninger p? tvers av fag for ? h?ndtere store helseutfordringer. Livsvitenskapen er et slikt sektorovergripende felt som strekker seg fra genetikk, medisin og legemidler, til b?rekraftig forvaltning av naturressurser, og matsikkerhet. Ved ? jobbe tverrfaglig f?r vi nye og grensesprengende svar p? sp?rsm?l hvor én enkelt angrepsvinkel og fagdisiplin alene ikke bringer oss videre. Livsvitenskapen bidrar allerede til verdiskaping og gr?nn omstilling og har et stort potensiale for videre vekst.
Helse er ?penbart av stor betydning. B?de fordi det benyttes store ressurser p? feltet og fordi det handler om livskvalitet for den enkelte. En aldrende befolkning, demografiske endringer og mer persontilpasset medisin tilsier ?kt fokus p? b?rekraftige livsl?p og nyskapende helsetjenester. Sammensatte problemstillinger innenfor medisin og helse som for eksempel genetikk, kreft, demens, hjerte- og karsykdommer, lungesykdommer og mental helse m? f? st?rre plass i den reviderte langtidsplanen. Det samme gjelder utvikling av legemidler. ? f? redusert forekomsten, eller finne nye behandlingsformer av disse sykdommene vil v?re av enorm betydning for menneskers livskvalitet og for norsk ?konomi. Ogs? her er langsiktig grunnleggende forskning av stor betydning.
Videref?re prioriteringene ?Klima, milj? og fornybar energi? og ?Hav?
Vi mener det er klokt ? videref?re disse to allerede prioriterte omr?dene som dessuten henger sv?rt tett sammen. Det handler om biosf?rens b?rekraft og om b?rekraftig forvaltning og n?ringsutvikling. Vi vil understreke betydningen av ? bringe samfunnsvitenskap og humaniora sterkere inn n?r disse langsiktige prioriteringene skal videreutvikles. Vi trenger bredere og mer tverrfaglige tiln?rminger; kunnskap fra naturvitenskapene, men ogs? om lokal, nasjonal og internasjonal politikk, lov og rett, ?konomi og kultur.
Fem posisjonsnotater som beskriver prioriteringene
UiOs endelige innspill til revidert Langtidsplan for forskning og h?yere utdanning vil bygge p? posisjonsnotater som argumenterer detaljert rundt v?re forslag til langsiktige prioriteringer. Disse er utarbeidet av fem tverrfaglige arbeidsgrupper ved UiO, og hovedlinjene vil fram mot sommeren presenteres. Notatene i sin helhet vil bli gjort tilgjengelig p? UiOs nettsider.
