Norge skal gjennom en formidabel omstilling. Perspektivmeldingen peker p? ?kende offentlige utgifter, uten tilsvarende ?kte inntekter. NHO har beregnet at Norge m? skape 250.000 nye arbeidsplasser i privat sektor innen 2030 for ? opprettholde velferdsniv?et. I ti?rene fremover skal vi erstatte eksportinntekter og arbeidsplasser fra petroleumsn?ringen etter hvert som den fases ut. Samtidig skal vi omstille Norge til et lavutslippssamfunn. Dette krever forskning, og er en av flere grunner til vi m? ?pne grensene for internasjonale doktorgradsstudenter, postdoktorer og forskere.
Dagens stengte grenser st?r i betydelig kontrast til regjeringens egne forskningsambisjoner. Det er viktig og riktig at regjeringen f.eks. har s?rget for norsk deltakelse i verdens st?rste forskningsprogram, Horisont Europa, men for ? lykkes m? vi v?re konkurransedyktige. Vi vet at internasjonalt ledende forskningsmilj?er er avhengig av de beste unge forskerne og at konkurransen om disse er hard og global. Det er dessuten en gruppe arbeidstagere som i liten grad bidrar til inn- og utreise. Mange stipendiater og postdoktorer er knapt hjemom eget land i l?pet av den 3-4 ?rs perioden de tilbringer f. eks. hos oss p? Universitetet i Oslo. N? venter flere hundre internasjonale talenter, som for lengst skulle v?rt i arbeid som forskere, ?ved grensen?, med arbeidskontrakt i h?nden. For hver dag de stenges ute svekkes v?r forskning, Norge svekkes som kunnskapsnasjon og vi hemmer unge talenters karriereutvikling. Det kan ikke en kunnskapsnasjon med betydelige forskningsambisjoner vedkjenne seg.
