Sp?rsm?let om tillit handler for det f?rste om det som oppleves som en ?kende, men usammenhengende styringsiver fra nasjonale myndigheter. Det styres b?de i stort og sm?tt, noe den nye UH-loven ikke minst er et eksempel p?. Det styres i stort n?r loven spesifiserer at forskning og h?yere utdanningsinstitusjoner skal bidra til en ?milj?messig, sosialt og b?rekraftig utvikling?. Samme lov styrer imidlertid i sm?tt n?r man eksempelvis spesifiserer antall sensorer p? eksamen, eller n?r man p?legger l?restedene ? organisere seg p? bestemte m?ter for ? ivareta visse oppgaver.
Sp?rsm?let om tillit handler for det andre om (resultat-)rapportering og dokumentasjonskrav til de samme myndigheter. Her har man i de siste ?rene ogs? sett en ?kning i omfanget p? det som forventes rapportert, ikke minst som en f?lge av at styringsakt?rene er blitt flere og at styringskapasiteten p? nasjonalt niv? er blitt st?rre gjennom ulike mellomliggende og voksende organer og direktorater. Deler av rapporteringen er koplet til finansieringssystemet i forskning og h?yere utdanning, der l?restedenes budsjetter endelig bestemmes av hvor godt man gj?r det p? ulike resultatindikatorer. Hvis finansieringssystemet endres slik at omfanget p? og antallet insentiver knyttet til resultatdelen av budsjettet ?kes, representerer det p? mange m?ter en mistillit til at l?restedene selv evner ? h?ndtere det store samfunnsoppdraget som er spesifisert i loven.
Sp?rsm?let om tillit handler for det tredje derfor ogs? om relasjonen mellom samfunnet i stort og forskning og h?yere utdanning. Norske universiteter og h?yskoler nyter h?y tillit i befolkningen, og scorer jevnt over sv?rt h?yt p? m?linger over offentlige institusjoner befolkningen har tillit til. Tillit er imidlertid ikke noe som vi i forsknung og utdanningssektoren kan ta for gitt – det er noe vi m? arbeide for ? fortjene. Knytter vi dette til behovet for en tillitsreform viser eksemplet at tillit handler om gjensidighet. Vi kan ikke bare kreve tillit – andre m? ogs? ha tillit til hvordan sektoren fyller sitt samfunnsoppdrag.
Det er en sentral utfordring for sektoren at nasjonal styringsiver inneb?rer ?kt regulerings- og rapporteringsomfang. Det tar ressurser og energi fra det som er v?r kjernevirksomhet, og gj?r det vanskeligere for oss ? l?se v?rt samfunnsoppdrag. En for detaljert styring av sektoren kan ogs? oppfattes som et signal om mangel p? tillit til universiteter og h?yskoler og p? sikt bidra til ? undergrave tillitsforhold mellom myndighet og disse institusjonene.
I norsk forskning og h?yere utdanning har vi relativt h?y grad av tillit. Mye er p? plass allerede. Det kan et m?lrettet arbeid for ? forenkle styringen og kontrollen av sektoren bygge p?, om det kalles en tillitsreform eller ikke. Vi vil spesielt fremheve tre forhold som m? ivaretas/utvikles: 1) Utviklingsavtaler som er sterkt koblet til l?restedenes spesifikke strategier og som vil bidra til ? sikre det n?dvendige mangfoldet i sektoren. Avtalene m? v?re sentrale i styringsdialogen mellom Kunnskapsdepartementet og l?restedene, og vil kunne bidra ? rydde i og prioritere mellom forventninger l?restedene m?ter, og som de skal rapportere p?. 2) Et finansieringssystem som fremdeles gir l?restedene internt handlingsrom, og der antallet resultatindikatorer ikke ?kes. 3) En sterkere koordinering av dialogen som ulike nasjonale myndigheter, og deres underliggende organ, f?rer med sektoren og den enkelte institusjon.
