Jeg tror vi alle husker hvor vi var klokken 15.25 den 22. juli 2011.
Jeg satt hjemme i stua p? R?a sammen med to av s?nnene mine da vi plutselig h?rte dette enorme smellet. Det ristet i vinduene. Den tredje s?nnen kom styrtende ned fra andre etasje.
Vi skj?nte ikke hva som foregikk f?r en stund etterp?. F?rst kom fotografiene og opptakene fra regjeringskvartalet, og etter hvert begynte det ? demre for oss hva som utspilte seg p? Ut?ya. Det var s? vondt at det fortsatt nesten er uutholdelig ? skulle ta innover seg.
22. juli rammet ikke meg og mine direkte. Men terroren rammet mye av det jeg tror p?. Slik jeg ser det, var hendelsene den dagen et angrep p? AUF og p? det samfunnet vi har lyst til ? leve i, p? det liberale demokratiet, p? samfunnsinstitusjonene v?re og idealet om et flerkulturelt og solidarisk samfunn. Og p? ungdommen. Ungdom som ville v?re med og bygge landet.
Det var – og er – vanskelig ? forst?, og helt umulig ? akseptere.
Samfunnet vaklet den gangen og rister enn? for noen mer enn andre. Vandaliseringen av minnesmerket til Benjamin Hermansen er b?de trist og skremmende.
Vi ble alle ber?rt p? et eller annet vis. Alle som satt klistret til nyhetssendingene den f?rste helgen. De som kom langt utenbys fra for ? bidra til blomsterhavet utenfor Domkirken i Oslo. Og folk som kjente p? flaksen etterp? – som han som returnerte fra pappapermisjon til kontoret n?r regjeringskvartalet og oppdaget at skrivebordet hvor han skulle ha sittet var fullt av dype hakk etter glassplinter fra vinduene som ble sprengt.
S? er det dem som b?rer med seg annet enn medf?lelse og ettertanke. De mistet det kj?reste de hadde, og fors?ker ? sette én fot foran den andre videre i livet med en sorg som aldri blir borte. Og blant de overlevende har det v?rt en hard kamp for ? komme tilbake til hverdagen.
Terroren traff regjeringskvartalet og Ut?ya. Den kunne ogs? ha truffet universitetet – det vet vi fra skriftene til terroristen. Det skjedde ikke, men vi f?lte ringvirkningene like fullt. Universitetet i Oslo mistet studenter den julidagen. Noen av v?re studenter og kollegaer mistet sine n?rmeste. Overlevende kom tilbake til studiene, men merket for livet.
Terroren rammet ogs? universitetet som institusjon, som arena for de ?pne, nysgjerrige m?tene mellom mennesker og ideer, og troen p? kunnskap og rasjonalitet. Et slikt angrep fordrer at vi som universitet og samfunn sl?r tilbake. Hatkriminalitet og rasisme krever langsiktig og forebyggende arbeid. Det ? jobbe med kunnskap, holdninger og inkludering er sentrale komponenter i forsvaret som vi kan bruke mot hat og redselen for det fremmede – en redsel som ofte ligger til grunn for hatet.
Derfor er det viktig ? utdanne, derfor er det viktig ? danne. Da snakker vi om at enkeltmennesker, men ogs? samfunnet som helhet, m? kunne t?le andres tanker, kunne st? i uenighet og m?te argumenter med motargumenter. Et slikt opplysningsideal er p? en m?te selve bildet p? universitetet og m?let med alt v?rt virke som institusjon. Munchs fantastiske maleri i Aulaen – Solen – symboliserer nettopp dette.
Vi har en viktig rolle som universitet, som institusjon, som forskere og som l?rere. Nye generasjoner m? kunne forst? ulike perspektiver og ideer. De m? ?ve p? ? tolke, lytte og argumentere. Respektere. Og i mindre grad frykte. Vi trenger kunnskap for ? forst? og m?te ekstremister, hatkriminalitet og terrorisme – slik blant annet UiO-senteret C-REX har bidratt til med sin forskning p? 22. juli. Vi trenger ? forst? historien og det menneskelige sinn. Og vi trenger kunnskap om religion og kultur. Ikke minst trenger vi evnen til kritisk tenkning og kildekritikk.
N?r vi snakker om samfunnssikkerhet, handler det ofte om fysiske sperrer og kontroll. En annen grunnleggende beredskap sitter i hodene v?re.
Mine varmeste tanker g?r til de etterlatte og overlevende p? denne dagen.
