Pandemien har vist oss hvor vesentlig grunnforskning innenfor medisin og naturvitenskap er. Den har ogs? til fulle illustrert betydningen av kunnskap om historie og kultur. Da koronaviruset begynte ? spre seg, ble offentligheten raskt preget av avanserte framstillinger av spanskesyken og dens herjinger. Sterke fagmilj?er i for eksempel ?konomisk historie kunne forklare hvordan forskjellige samfunn hadde fors?kt ? h?ndtere de ?konomiske konsekvensene av tidligere pandemier. Siden korona hadde sitt utspring i Kina, ble det ogs? synlig hvor viktig det er for oss som samfunn ? ha ekspertise om kinesisk spr?k, kultur og politikk – og da pandemien spredde seg globalt, kunne man vanskelig hevde at Norge kunne v?re seg selv nok, og ikke har behov for den spisskompetansen p? globale forhold som humanistene besitter.
Problemstillinger knyttet til borgernes tillit til myndigheter og medier, etiske og politiske sp?rsm?l omkring fordeling og rettferdighet, og b?rekraften i demokratiske systemer, har ogs? blitt stadig mer presserende. De siste ukenes hendelser i USA understreker hvor viktig det er ? ha forskningsbasert humanistisk og samfunnsvitenskapelig kunnskap om b?rekraften i demokratiske samfunnssystemer, om populisme, ulikhet, polarisering, sosiale medier, retorikk, medborgerskap og kildekritikk.
Universitetet i Oslo (UiO) lanserer n? sin nye humaniorastrategi b?de for ? gi innsikt i og bidra til ? hegne om de demokratiske verdiene samfunnet v?rt er bygget p?, og for ? stake ut kursen for humanoria de neste ti ?rene. Universitetet i Oslo er det fremste humaniorauniversitetet i Norge og er blant de europeiske universitetene som henter flest midler fra Det europeiske forskningsr?det (ERC) innen fremragende forskning. Humaniora er en vesentlig del av styrken til UiO – ogs? som kulturinstitusjon med Kulturhistorisk museum, Naturhistorisk museum og Universitetsbiblioteket som tyngdepunkter. Oppfatningen av hva som er ?nyttig? ? forske og utdanne i, har tidvis v?rt humanioras ?fiende?. Samfunnets omskiftinger har derimot vist at for eksempel fag som kinesisk og arabisk som i noen perioder var n?r studentl?se, n? sees som helt selvsagte. Det var viktig at UiO tenkte kunnskapsberedskap. En slik beredskap har gang p? gang vist seg ? v?re av stor betydning n?r vi som samfunn skal utvikle oss videre.
Fremover m? vi fortsette ? utvikle sterk disiplinkunnskap innen humaniora og samtidig orientere oss sterkere mot tverrfaglighet. Det er ikke et fagomr?de alene som kan bidra til ? oppfylle b?rekraftsm?lene med sine wicked problems. Fagfeltene m? overskride skillene mellom det som f?r ble kalt ?de to kulturer?, naturvitenskap og teknologi p? den ene siden og humaniora p? den andre. De m? ikke bare utvikles parallelt, men ogs? i noen grad smelte sammen til nye fagomr?der – s?kalt konvergens. Humanoriastrategien er derfor en strategi for hele UiO. Vi har tidligere utviklet fag som medisinsk historie, forskningsetikk, samfunnsmedisin, livsvitenskap og energi- og milj?forskning, og vi jobber kontinuerlig videre.
Eksempler p? nye integrasjoner er digital humaniora, milj?humaniora og medisinsk humaniora. I Honours-programmet f?res perspektiver fra humaniora og naturvitenskap sammen. I det nyopprettede studiet ?Filosofi, politikk og ?konomi? krysses grensene mellom humaniora og samfunnsvitenskap. Og som kjent har ex.phil. som fellesemne for alle studenter ved UiO, sitt tyngdepunkt i humaniora.
Humanioras disipliner og tverrfaglige orientering og utvikling er avgj?rende for ? bidra til ?kt forst?else og l?sninger p? framtidens samfunnsutfordringer b?de innen forskning og utdanning. Historie, kulturkompetanse, spr?k, kulturarv er omr?der som p?virker oss like mye som teknologi og digitalisering. Og aktualisert i det siste; vi trenger ? forst? demokrati og samfunnsutvikling p? nye m?ter.
