Funksjonshemmedes rettigheter

Jens Petter Gitlesen mottok mandag kveld Universitetet i Oslos menneskerettighetspris. En lavm?lt og verdig seremoni som skapte mye ettertanke. 

Foto: Jordan & Jarli / UiO

Historien danner en grim bakgrunn for UiOs menneskerettighetspris. Den er muliggjort av midler fra fondet som b?rer Leo og Lisl Eitingers navn. Leo Eitinger var utdannet lege fra Brno i det som dengang het Tsjekkoslovakia; med j?disk herkomst. Han kom til Norge som flyktning p? et Nansen pass i 1939. I 1942 ble han som mange hundre andre norske j?der deportert til konsentrasjonsleir i Tyskland. Han var en av f? som overlevde. Tilbake i Norge ble han professor i medisin ved UiO og brukte her sin faglige kompetanse og sine personlige erfaringer i utviklingen av katastofe-psykiatrien. Hos Eitinger gikk fag og erfaringer sammen og dannet grunnlag for hans sterke engasjement for menneskets rettigheter. Det er denne arven UiO forvaltet da vi i g?r delte ut 2021-utgaven av prisen som f?rste gang ble delt ut i 1986 - den gang til Eli Wiesel.

Ikke sjelden ser vi mot land langt fra oss b?de geografisk og kulturelt n?r vi tenker p? utfordringer knyttet til menneskerettighetene. Det er lett ? tro at det er enkelt ? jobbe for og med menneskerettigheter her i Norge. At utfordringene her hjemme er sm?.

?rets prisvinner har vist oss at det ikke n?dvendigvis er tilfelle.

Til tross for at FNs Verdenserkl?ring om menneskerettigheter sl?r fast at ?grunnlaget for frihet, rettferdighet og fred i verden er anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten?, oppfylles denne forpliktelsen ikke i tilstrekkelig grad for mennesker med funksjonshemming - hverken globalt eller her i Norge.

Det er derfor b?de gledelig og viktig at Universitetet i Oslo i ?r for f?rste gang deler ut v?r menneskerettighetspris til en forkjemper for utviklingshemmedes rettigheter. Verdens helseorganisasjon estimerer at om lag femten prosent av verdens befolkning lever med en form for utviklingshemming. Det gj?r denne heterogene gruppen av mennesker til verdens klart st?rste minoritet.

Arbeidet og innsatsen til ?rets prisvinner er derfor en kraftfull p?minnelse om at kampen for menneskerettigheter utkjempes i det daglige; ute men og hjemme, faglig og politisk, individuelt og systemisk. Det er en p?minnelse ogs? til oss som universitet. P? enhver utdannings- og forskningsinstitusjon hviler et betydelig ansvar for ? bidra til denne kampen, og s?rge for at dialogen og beslutningene er kunnskapsbaserte og til det beste for v?rt samfunn.

Det passer utmerket at utdelingen ogs? markerer ?pningen av Oslo Peace Days 2021. Oslo kommune, Det Norske Nobelinstituttet, Nobels Fredssenter, PRIO og Universitetet i Oslo - som sammen har etablert fredsuken - arbeider med fred og menneskerettigheter p? ulike m?ter. Under Oslo Peace Days forener vi v?r kompetanse og v?rt engasjement.

Vi h?per og vi mener at vi bidrar til ? sette Oslo p? kartet som en internasjonal fredsby; at vi bidrar til ? skape arenaer der hele befolkningen kan l?re om og diskutere temaer knyttet til fred, demokrati og menneskerettigheter. Det er viktig. Samfunnet trenger ? r?kte sin samlede bevissthet og ?rv?kenhet. Det handler om hva vi er som mennesker.

Du kan bli bedre kjent med vinneren av Universitetet i Oslos menneskerettighetspris for 2021, Jens Petter Gitlesen gjennom denne korte filmen.

 
Av Svein St?len
Publisert 7. des. 2021 07:07 - Sist endret 7. des. 2021 07:07
Foto: Jarli & Jordan/UiO

Rektoratbloggen

V?rt ?nske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. M?let er ? utnytte den enest?ende posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I Rektoratbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.

Foto: Jarli & Jordan/UiO