Lanseringen av mulighetsstudiet sist uke var mer prangende enn vi er vant med i akademia, men Gaute Brochman er edruelig i g?rsdagens kommentar i Morgenbladet. ?Men det at rapporten fremst?r som kjedelig, betyr alts? ikke at innholdet er dumt eller irrelevant. Og det er ikke bare de f?rste 50 litt intetsigende sidene som gj?r at den ikke har vakt s? stor oppsikt? .. ?Kort sagt er det ikke mange store, prangende hus i dette dokumentet, det fremst?r tvert imot befriende moderat. Det er ikke egnet til ? skape gode avisoverskrifter – men kan fort kan vise seg ? v?re til Oslos beste.?
Det er jeg enig i, for dette handler ikke om bygg og arealer i seg selv, men om det sosiale og faglige innholdet og om koplingen mellom forskning, kunnskap, arbeidsliv og campusutvikling. Vi er og skal v?re et forskningsintensivt breddeuniversitet som vektlegger langsiktig grunnleggende forskning. P? dette skal vi videreutvikle samspillet med andre sektorer, videreutvikle v?re utdanninger og styrke arbeidet med arbeidslivsrelevans, praksis og livslang l?ring, og vi skal bidra til at kunnskapen tas i bruk.
Arenaer for samhandling
Oslo Science City har valgt ? fokusere p? fire brede fagomr?der hvor vi samlet har stor faglig tyngde i dag.
- Helse og Livsvitenskap
- Digitalisering og beregningsvitenskap
- Klima, energi og milj?
- Demokrati og inkludering
Innenfor disse er det et m?l ? bidra til bedre samhandling mellom universitet, universitetssykehus, forskningsinstitutter, arbeidsliv og offentlig sektor. Et sentralt grep fra arkitektene som st?r bak mulighetsstudien som Oslo kommune har bestilt og finansiert, er ? tenke muligheten for spesifikke bygg/arealer knyttet til hvert av disse fagomr?dene. Bygg og arealer hvor forskere i noen grad lokaliseres og i betydelig grad kan m?tes p? tvers av sektorer og fagdisipliner.
Livsvitenskapsbygget viser vei med konvergens som grunntanke, og med UiO og OUS under samme tak. Kanskje kan vi utvikle tilsvarende for Klima, energi og milj?, for Digitalisering og beregningsvitenskap og for Demokrati og inkludering? Det er ideen til arkitektsfirmaet som har utviklet studien basert p? stor og bred involvering med forskere, n?ringslivsfolk, finansfolk osv. Samtidig m? vi huske at dette kun er en mulighetsstudie; en studie som viser muligheter.
Likevel er det hele ikke tatt helt ut av det bl?. Prosjektet er allerede underveis. Marienlyst-tomten til NRK er solgt til Ferd. T-banestasjonen p? Majorstuen er under utbygging. Livsvitenskapsbygget er under konstruksjon. SINTEF, OUS og NGI har alle faglig funderte byggeprosjekter i god utvikling.
Styrke arbeidet med oppstartsbedrifter
亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录sparken som vi eier sammen med Oslo kommune og SIVA er en betydelig suksess. Det en gang s? omdiskuterte prosjektet er n? en effektiv m?teplass mellom forskning og n?ring, og et arnested for mange nye bedrifter. Den st?rste utfordringen er tilstrekkelig plass. Ikke minst er det behov for plass til startoppbedriftene som vokser ut av inkubatorene StartUpLab, ShareLab og Aleap. Jeg mener det er ?nskelig ? sikre at disse kan utvikle seg videre i n?rt samspill med v?re kunnskapsmilj?er. Da trengs st?rre arealer. Det handler om ? sikre r?tter inn i forskningen og gjennom det bidra til at disse sm? oppstartsbedriftene vokser og lykkes. Jeg tror ogs? flere etablerte bedrifter vil ?nske seg til omr?det. Ikke minst fordi vi utdanner sv?rt sterke og attraktive studenter.
Mer liv p? campus
Helt sentralt er ogs? ?nsket om en langt mer levende campus hvor v?re studenter trives enda bedre. Vi vet det er rimelig d?dt p? Blindern etter klokken 4. Gjennom videreutviklingen av campus ?nsker vi at det etableres spisesteder, kulturtilbud og et mer levende fellesskap. Jeg tror det er attraktivt for studenter, men og for oss ansatte. Jeg mener det dessuten vil ?ke attraktiviteten til UiO. Det handler om det sosiale livet, men det handler og om kontakt med arbeidslivet under studiene inkludert praksisplasser.
Vi er tidlig i utviklingen av dette Norges f?rste innovasjonsdistrikt, men vi ser at det stadig skapes nye b?nd og koplinger mellom de involverte institusjonene og deres forskere og ansatte. En suksessfaktor er sterke kunnskapsinstitusjoner. En annen er at vi evner ? legge godt til rette for ?bottom-up? samspill, og det uten ? ?true? hva vi er som institusjoner. Det er en viktig grunntanke som vi skal holde fast ved.
