Stillingsstruktur utgj?r reisverket for mange av de viktigste beslutningene i sektoren. Beslutninger som bygger institusjoner, former karriereveier for ansatte og legger grunnlag for kvalitet nasjonalt og internasjonalt. Endringer b?r derfor gj?res med varsomhet, og b?r i f?rste rekke ta sikte p? ? skape mer forutsigbarhet. For tiden p?g?r det flere utredninger p? dette viktige omr?det. Blant annet har KD selv en referansegruppe i arbeid.
Det er s?rlig ett forslag i Husebekk-utvalgets rapport vi som sentrale kunnskapsinstitusjoner og fagforening ikke kan leve med. Det gjelder tanken om at professorstillingen skal bli felles toppstilling for de vitenskapelige stillingene ved universitet og h?yskoler: De tre stigene i dagens modell: forsker, lektor/dosent eller f?rsteamanuensis/professor gj?res til én.
Den nye toppstillingen utvalget forestiller seg f?rer rett inn i en t?keheim der dagens tre stillingskategorier mister kontur og konsistens. Forslaget fjerner noen av de viktigste mulighetene UH-institusjoner har for drive en rekrutterings- og personalpolitikk tilpasset sine oppgaver og profil.
Kort sagt: muligheter h?yskoler og universiteter har til ? fylle sine mangfoldige roller. Vi kan heller ikke se at dette kommer den enkelte vitenskapelige medarbeider til gode. Vi frykter det motsatte, ettersom karriereveiene blir mer utydelige ogs? for den enkelte. Fleksibilitet blir uklarhet.
Disse tre karrierel?pene og arbeidsoppgavene skal etter utvalgets modell flyte over i hverandre, slik at det kan variere over tid om en ansatt har vekten p? forskning, undervisning eller om oppgavene har en jevnere balanse. Utvalget skriver: ?En forutsetning for dette vil v?re at den enkeltes arbeidstid ikke l?ses i et bestemt forhold fordelt p? forskning og utdanning, men at institusjonene kan benytte handlingsrommet til ? utnytte ressursene p? best m?te…?.
Dette gir overhodet ikke mening, og vil bryte med kvalifikasjonsprinsippet som f?rende for ledende faglige stillinger som f?rsteamanuensis og professor. Det er uklart hvilket problem en slik flytende felles modell skal l?se. Den skaper snarere nye uoversiktlige karriereveier i sektoren og gir dessuten langt mindre forutsigbarhet. Forslaget er ikke minst d?rlig tilpasset de ulike institusjonenes behov.
De kombinerte stillingene f?rsteamanuensis og professor er selve ryggraden for aktiviteten p? forskningsintensive universiteter. Det er de kombinerte stillingene som gj?r at vi kan rekruttere inn i langsiktig ansettelsesforhold som skaper rom for ? bygge og integrere toppkompetanse innen forskning og utdanning.
N?r Husebekkutvalget redistribuerer ulike stillingsbetegnelser og innhold, svekkes stammen i hva et universitet er og ogs? hva en professor er. Det skaper ogs? ny usikkerhet om den utdanningsfaglige kompetansen som akkurat har f?tt en kj?rkommen og tydeligere plass i dagens system.
Forslaget tar ikke hensyn til at norsk universitets og h?gskolesektor opererer globalt. Toppstillingen i det kombinerte l?pet er professor. Tittelen signaliserer h?y vitenskapelig kompetanse, noe som ogs? ligger i dagens kriterier for tilsetning og opprykk. Kompetansekravene i de fleste fag vil v?re koblet til hva som er den internasjonale standarden for hva en professor er. Vi erfarer at kravene til vitenskapelig standard for f?rsteamanuenser og professorer er i ferd med ? bli drevet oppover, siden den internasjonale konkurransen for ? f? disse stillingen har ?kt.
Internasjonalt grensesprengende forskning som krever store og bredt sammensatte forskergrupper og kostbar infrastruktur trenger dessuten et spekter av spesialister og forskere. Ikke minst er dette n?dvendig for at vi skal f? til innovasjon gjennom 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录 p? tvers av sektorer og med n?ringsliv. Her m? vi erkjenne at vi til n? ikke har v?rt flinke nok til ? skape gode og forutsigbare karrierel?p, og dette m? styrkes.
Problemet med h?y midlertidighet og usikkerhet l?ses imidlertid ikke ved ? fjerne karrierel?pet for forskere. Med utvalgets forslag blir denne karriereveien stengt, og de som har ambisjoner knyttet til forskningsfunksjonen alene blir henvist til den ene felles veien.
Den samme skjebnen rammer dosentl?pet. Forslaget her er tuftet p? ideen om at forventningene til institusjonene og stillingskategorier blir likere og likere, og at det er store statusforskjeller, s?rlig mellom dosentene og professorene. Hvis statusforskjeller er problemet, er det langt fra l?sningen ? lansere en ordning som egentlig fyrer opp under tanken p? at forskning er en gjevere aktivitet enn undervisning og baserer seg p? et imagin?rt gjennomsnitt som stillingsstrukturen skal passe til.
Faktum er at selv om tallene p? nasjonalt niv? tilsier at f?rstelektor og dosent er lite brukt betyr det ikke at stillingskategorien er ubrukelig. Det er institusjoner, fagomr?der og program, s?rlig de som har praksisn?r utdanning, som er avhengig av l?rekrefter fra praksisfeltet, gjerne h?yt kompetente profesjonsut?vere som ikke stiler mot en stilling med forskningsinnhold. L?sningen er da ikke ? fjerne det, men ? gjennomg? kvalifikasjonskravene og gj?re et tydelig lektorl?p til dosent attraktivt, med vekt p? undervisning- og profesjonsfaglig utvikling.
Dette gir gode muligheter ogs? for ? rekruttere fra andre sektorer. Den fleksibiliteten og forutsigbarheten som utvalget er opptatt av ivaretas med tre klare karrierel?p og undermineres med den sekkekategorien utvalgets flertall promoterer.
Sektoren er tjent med distinkte og gode karrierel?p. S?rlig trenger vi mer forutsigbare alternativer for doktorer i den tidlige karrierefasen. Ulike stillingskategorier fremmer mangfold og fleksibilitet. Et karrieresystem hvor alle stillingskategoriene leder opp mot professor vil skape st?rre uklarhet og mer uforutsigbarhet.
Dette forslaget fra flertallet i Husebekk-utvalget vil svekke arbeidet for gode akademiske karrierel?p som ivaretar behovet for diversitet, fremmer mobilitet p? tvers av sektorer, bel?nner faglig pedagogisk utviklingsarbeid, forskningsuniversitetenes kvalitet og norsk akademias internasjonale anseelse.
