Hva vi legger i akademisk frihet – herunder ansvaret for og friheten til ? ytre seg om og formidle sin forskning og faglige ekspertise – formes gjennom den omfattende samhandling og samtale innad i akademia og med andre deler av samfunnet. En forskers plikt til ? dele p? kunnskapen sin er fundamentet for v?r akademiske virksomhet. Hvis rommet for ytring og diskusjon krympes, begrenses ogs? utviklingen av kunnskap, og forskningens sannhetss?ken f?r forringede vilk?r.
I invitasjonen til ? delta i h?ringen, ber Departementet oss om s?rlig ? komme med synspunkter p? NOUens forslag til tiltak som kan og b?r f?lges opp p? departementsniv?. F?rst vil vi kommentere bruken av begrepet ?akademisk ytringsfrihet?. Utvalget har valgt ? se den akademiske ytringsfrihet ?som en funksjonell delst?rrelse b?de av den generelle ytringsfriheten og av den individuelle akademiske frihet?. Universitetet i Oslo mener at bruken av begrepet akademisk ytringsfrihet tilf?rer uklarheter i diskusjonen om betingelser og begrensninger i akademisk frihet som forskere og forskningsinstitusjoner st?r midt oppe i. Akademisk frihet handler blant annet om veivalg i forskning, 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录 med forskere ogs? i de land som ikke har den graden av akademisk frihet eller generell ytringsfrihet som vi krever, ytringer internasjonalt eller internasjonale tolkninger av v?re ytringer, og ikke minst om hvordan vi h?ndterer kanselleringskultur internt i akademia. I utvalgets rapport har imidlertid oppmerksomheten i stor grad blitt rettet mot begrensinger i formidling i den allmenne offentlighet. Begrepsdiskusjonen i rapporten er god, men innsnevringen til akademisk ytringsfrihet som en ?funksjonell delst?rrelse? gj?r at NOUen f?r begrenset relevans i forhold til de mer omfattende utfordringer forskere st?r overfor. S?rlig er dette tydelig n?r NOUen prim?rt foresl?r tiltak som har som form?l ? fremme god praksis i formidling i den almene offentlighet.
UiO er ikke overbevist om at en spesiell referanse til akademisk ytringsfrihet i UH-lovens §1-5 er form?lstjenlig og gir merverdi. Ytringsfrihet er generelt beskyttet i Grunnloven og i flere menneskerettskonvensjoner Norge er bundet av. Akademisk frihet er som prinsipp utfordret i mange dimensjoner - enten det dreier seg om friheten til ? stille sp?rsm?l, frihet til ? bestemme materiale og metode for ? finne svar, og frihet til ? legge fram hypoteser, resultater og resonnementer i offentlighet. Det er ikke tvil om at formidling av forskning er s?rdeles viktig og utgj?r en sentral del av de oppgaver som universiteter og h?yskoler har. UiOs ambisjon er ? styrke dialogen med omverden, arbeide for at kunnskap tas i bruk, og legge enda bedre til rette for kunnskapsbaserte samtaler der meningsdannelse foreg?r. Likevel mener vi ikke det er hensiktsmessig ? innf?re en ny indikator Utvalgets forslag om ? innf?re en ny formidlingskomponent i finansieringssystemet b?r ikke f?lges opp.
Dette har v?rt diskutert i flere runder de siste 10-15 ?rene, og argumentasjonen for dette er ikke vesentlig endret. Den er heller ikke blitt mer overbevisende, og det er p?fallende at heller ikke Hatlen-utvalgets forslag til ny finansieringsmodell for sektoren foresl?r dette. Kort sagt, det er godt mulig vi har ett ?kende akademisk formidlingsproblem i Norge p? grunn av mer hets mot noen forskere og press fra private og offentlig akt?rer mot publisering av u?nskede forskningsresultater, men problemet er ikke n?dvendigvis volum. Det som ofte overses i debatten om forskningsformidling og - dialog er den meget omfattende aktiviteten som foreg?r i andre fora enn offentlig medier og allmenne offentlighet. I tillegg til den klassiske akademiske formidlingen, gir forskere viktige bidrag innen mange omr?der. Selv de universitetsforskere som sier de ikke ?formidler? gj?r det i realiteten ofte i stor grad gjennom den forskningsbaserte undervisning de gir til studentene, gjennom ? skrive l?reb?ker, deltakelse i offentlig utredninger, i dialog med offentlige akt?rer og n?ringsliv – s?kalte spesialiserte offentligheter. I disse sammenhengene kommer det ofte fram viktige dilemmaer og konflikter som aktualiserer temaet akademisk frihet. God ytringskultur som fremmer akademisk frihet og akademisk ansvar er like viktig i disse arenaene og i ulike aspekt ved akademisk frihet - frihet til ? stille sp?rsm?l, bestemme metode og legge fram hypoteser, og resonnementer, s? vel som frihet til ? formidle resultater.
Vi tror ikke den etterspurte endringen i ytringskultur endres gjennom nye regler og lover. Som rapporten tydelig sier har den akademiske ytringsfriheten et sterkt vern i Norge, og det er prim?rt de faktiske, ikke de rettslige forhold som skaper utfordringene utvalget tar opp (s. 82). Likevel mener vi at presisjonene utvalget foresl?r som endringer i universitets- og h?yskoleloven er gode, med noen unntak. Vi har allerede pekt p? ett. Det er en god idé ? presisere at institusjonene ikke bare skal fremme og verne akademisk frihet, de skal ogs? verne om de individer som ut?ver den. Det er likeledes en god presisering ? ta inn at universiteter og h?yskoler (og dette b?r jo gjelde instituttsektoren ogs?) ikke kan gis p?legg eller instrukser om innholdet i formidlingen.
UiO vil s?rlig p?peke at forholdet mellom lojalitetsplikten og ytringsfriheten er viktig i akademia, og s?rlig viktigheten av ? sikre ansatte mot begrensende inngrep fra egen institusjon. Midlertidighet og usikre stillingsforhold kan rammer unge forskeres opplevelse av akademiske frihet. UiO tror ikke dette er forhold som skal lovreguleres men vi ?nsker ? p?peke viktigheten av at akademiske institusjoner er seg bevist dette aspektet i egen ytringskultur.
Vi mener videre det vil v?re feil ? ta inn i UH-loven et lovbestemt krav om at universiteter og h?yskoler skal sikre at ansatte og studenter f?r tilstrekkelig oppl?ring i ut?velse av akademisk frihet, herunder akademisk ytringsfrihet. Her g?r utvalget utover den begrensningen den selv har satt for sitt arbeid, nemlig ? se akademisk ytringsfrihet som en ?funksjonell delst?rrelse? av den akademiske friheten. Ut?velsen av akademisk frihet og praksis foreg?r og testes hver eneste dag en forsker bedriver sin forskning, sin forskningsbaserte undervisning, sin formidling, og er i dialog med andre akt?rer om forskningen. Dessuten dekkes allerede institusjonenes lovp?lagte ansvar for oppl?ring av dagens lov om forskningsetikk.
Vi mener ikke det er hensiktsmessig ? formalisere og standardisere utviklingsavtalene slik at avtalene skal inneholde spesifikke m?l knyttet til formidling, men vi st?tter forslag om at rapporteringssystemet for formidling forenkles betraktelig – under den forutsetning av at dette ikke inneb?rer dyre tekniske l?sninger som institusjonene p?legges ? ta i bruk og betale for.
