Autonomi, frihet og ansvar

Ola Borten Moe skriver i Klassekampen 18 juli at ogs? universitetene m? forst? at de er underlagt demokratisk kontroll. Vi kan forsikre statsr?den om at vi forst?r at v?r institusjonelle autonomi er avgrenset. Samtidig er vi b?de opptatt av hvordan den demokratiske kontrollen ut?ves og hvordan v?rt eget ansvar forvaltes. Ansvaret for akademisk frihet og ansvaret for ? m?te samfunnets utfordringer. Innlegget ble f?rst publisert i Klassekampen 2. august.

Utklipp av en overskrift fra avisen Klassekampen som leser "Frihet og ansvar"

Det er ikke uten grunn at universiteters autonomi, eller selvstyre, er et stort tema i hele verden - selv i Europa. European Universities Association overv?ker tilstanden i ulike europeiske land og p?peker svakheter og utfordringer. Det handler om ? sikre uavhengighet i land hvor den akademiske friheten er begrenset, men og i land hvor universiteter i ?kende grad sees som redskap for konkrete, kortsiktige og skiftende politiske m?l. En indikasjon p? utviklingen i Norge f?r vi n?r ny Langtidsplan for forskning og h?yere utdanning legges frem kommende h?st. Det er viktig at norsk forskning sikres langsiktighet og forutsigbarhet og at den frie ?ikke-tematiserte? forskningen ikke svekkes.

Den institusjonelle autonomien er n?rt forbundet med prinsippet om akademisk frihet. Her har b?de staten og universitetene selv et betydelig ansvar. Forskernes akademiske frihet handler ikke ? unndra seg kontroll eller ansvarsfraskrivelse, heller ikke om bekvemlighet for forskeren. Samfunnet trenger fri og uavhengig forskning. Institusjonene m? t?le kunnskap og argumenter som ikke er politisk korrekte - og t?le kritikk mot seg selv. Ny kunnskap skal utfordre oss, skape nye muligheter, men ogs? stille sp?rsm?l til den r?dende oppfatningen, faglige autoriteter, samfunn og n?ringsliv.

亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录 og kunnskap kan v?re ubehagelig, nettopp fordi det kan rokke ved oppfatninger det er knyttet sterke interesser og f?lelser til – i politikken, n?ringsliv, interessegrupper og trossamfunn. Det f?lger av dette at ansvaret for vitenskapelig utvikling og kvalitet er lagt til forskersamfunnet og til universitetet som institusjon. I demokratier har derfor den akademiske friheten en betydelig egenverdi; den er en del av v?rt verdisett. Derfor er det sv?rt gledelig at akademisk frihet er et betydelig tema i EU-parlamentet i en tid hvor det liberale demokratiet er under press og ikke minst er Christian Ehler, medlem av Europaparlamentet, en tydelig r?st. Mister vi universitetene slik vi kjenner dem, svekkes demokratiet.

Med frihet f?lger selvsagt ogs? ansvar. Mens den viktige Magna Charta Universitatum deklarasjonen fra 1988 l?ftet fram betydningen av institusjonell autonomi og akademisk frihet, tydeliggj?r den reviderte versjonen som Universitetet i Oslo nylig har signert, ogs? universitetenes ansvar. S?nn m? det v?re.

Samfunnet st?r til enhver tid overfor betydelige utfordringer og universitetene m? v?re med ? belyse og analysere og bidra med ny kunnskap til samfunnets selvrefleksjon og til forst?else og nye l?sninger. Det er et ansvar vi er opptatt av ? m?te.

Av Svein St?len, ?se Gornitzka
Publisert 3. aug. 2022 08:31 - Sist endret 16. jan. 2023 10:51
Foto: Jarli & Jordan/UiO

Rektoratbloggen

V?rt ?nske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. M?let er ? utnytte den enest?ende posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I Rektoratbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.

Foto: Jarli & Jordan/UiO