Som universitetsledere m? vi forsvare den enkeltes kollegas rett til ? bruke ytringsrommet, og v?r egen rett til ? ytre oss med en klar stemme. Men ikke alle debatter kan eller b?r vi bruke v?r begrensede tid og oppmerksomhet p?. For oss er det, for eksempel, en selvf?lge at vi ikke blander oss opp i debatter rundt en tweet fra Kristian Gundersen og et svar fra Embla Innset. Balubaen som ble skapt, og tonen meningsutvekslingen etter hvert fikk (det var mange som kastet seg p?), gir grunnlag for undring og bekymring. Vi m? t?le ? h?re argumentasjon vi ikke liker. Argument m? m?tes med argument. Men vi m? ha en rettesnor for hvordan vi opptrer i ytringsrommet: v?re saklige, lytte, ikke feiltolke bevisst, ta sak og ikke person.
I andre sammenhenger mener vi det er p? sin plass ? tydeligere tone flagg. Det er viktig for oss ? holde en solid armlengdes avstand til statsmakten. Dere finner ikke mange joviale selfier av rektor, prorektor og beslutningstakere. Ja, vi vet at budsjettutviklingen for norske universiteter er dominert av politisk bestemte bevilgninger. UiO som hovedstatsuniversitetet har i det siste 10-?ret hatt den klart svakeste budsjettutviklingen. Likevel kan vi ikke la det legge b?nd p? oss i debatter om forskningspolitikk. Dette er sp?rsm?l som er for store til at vi kan tillate oss ? la kortsiktig budsjett-taktikkeri v?re styrende for hva vi ytrer oss om og hvordan. UiOs rektorat har en forpliktelse til ? bidra til debatt om den nasjonale politikken. Vi m? derfor si tydelig i fra - feks om hva vi mener ett ?r uten Fripro vil bety - selv om noen sp?r om det er taktisk lurt ? v?re s? tydelig.
Denne solide armlengdes avstanden er minst like viktig i m?te med en krevende geopolitisk utvikling. Det er ikke - og skal ikke v?re - en for tett kobling mellom statlige myndigheter og norske universiteter. Settes det likhetstegn mellom statlige myndigheter og universitet vil det undergrave den offentlige debatt om sentrale sp?rsm?l i kunnskapspolitikken, og svekke universitetsledelsens uavhengige stemme. Dette er helt sentralt i diskusjoner om, for eksempel, eksportkontroll med kunnskap, menneskerettigheter og demokrati. Alt tyder p? at dette er temaer som ikke blir mindre viktige i tiden som kommer. Institusjonell autonomi er derfor like viktig for staten og samfunnet som for UiO. Frie universiteter er et fundament for det liberale demokratiet. Sammen m? vi derfor v?re klare p? hva det betyr i hverdagen og bygge tillit til kunnskap, til forskning og til verdien av fri meningsbrytning.
