Geologisk lykke

Utrolig stas ? f? klippe snoren p? Geologisk museum i dag. Tusen takk til alle som har bidratt med sm?tt og stort. Gratulerer! Jeg gleder meg til ? se barn i alle aldre str?mme til v?rt fabelaktige Naturhistoriske museum og Geologisk hus i dagene, ukene og ?rene som kommer. Dette var mine ord ved ?pningen:

En viktig dag i universitetets, byens og nasjonens historie. Vi kunne endelig gjen?pne v?re geologiske samlinger - i et hus med historie tilbake til 1920. Geologisk museum vil bety sv?rt mye for sv?rt mange. Museet og samlingene vil trekke enda flere til denne perlen av et naturhistoriskmuseum og hage litt ?st i Oslo - p? T?yen.

Da man skulle etablere nasjonale museer ved Det kongelige Fredriks Universitet var det slett ingen selvf?lge at T?yen ble lokasjonen. Planene lagt frem i 1901 ble m?tt med skepsis til lokasjonen p? T?yen. Skal de naturvidenskapelige museer forvises til T?yen?, spurte signaturen ?almindelig borger? i Morgenbladet i oktober .. vanlige folk .. Det uvidenskapelige publikum vil her protestere, skrev han. Ingen fant veien til T?yen. Man kunne like godt fors?ke ? tvinge solen til ? g? mot ?st. En viss Nansen - Fritdjof - svarte fra sitt hjem litt lengre vest - p? Lysaker. Han ba ?almindelig borger? presisere hva ville kalle dem som bodde p? ?st-kanten. Nansen hadde v?rt medlem av komiteen som avgjorde lokasjonen. I dag er vi glade for beslutningen og lokaliseringen i Botanisk hage - med det nye klimahuset som n?rmeste nabo. Det er godt ekspertisen vant!

Byggekostnader var en annen problemstilling. Dengang som n?. Inventaret var viktigere enn den ytre arkitektur, som vesentlig skulle ta hensyn til lys og ?konomi. Br?gger var i komiteen som presiserte dette til departementet. Det tok likevel sin tid med mye att og frem med budsjettet og byggekostnader. Det har v?rt enklere denne gang. Vi har gjort jobben selv og rehabiliteringen er gjennomf?rt godt under budsjettt. Takk til v?re sterke fagfolk i EA. Vi er klare til ? ta enda st?rre ansvar og myndighet p? eiendomssiden.

Det er en stor investering vi feirer her i dag; n?r utstillinger legges til er 400 millioner intet d?rlig estimat. Arbeidstid kommer i tillegg og her har mange v?rt involvert over de 10 ?r det har tatt. Vi har investert med glede. V?re museer er viktig for hva vi er som universitet - for v?r identitet og rolle i samfunnet. Museer er viktig og ikke bare for oss selv.

?Musea v?re er uttrykk for utviklinga av eit samfunn, sj?lvkjensla i ein nasjon, standarden for ytringsfridom og demokrati i ein fellesskap?. Dette sitatet fra den nyeste museumsmeldingen er tydelig. Den understreker at museene er langt mer enn hyggelige destinasjoner for et helgebes?k for hele familien, eller nyttige attraksjoner for turistindustrien. Videre blir den gode utviklingen universitetsmuseene har hatt som forskningsinstitusjoner og kunnskapsarenaer fremhevet.

Vi er glade for denne anerkjennelsen. Den faglige aktiviteten ved v?re museer er sterk og til sammen gir det resultater. I 2019 hadde UiOs to museer Kulturhistorisk museum (inkl. Vikingskiphuset) og Naturhistorisk museum (inkl. Botanisk hage) begge mer enn 700 000 bes?kende. UiO er dermed en av landet viktigste museumsdestinasjoner og en viktig turistattraksjon. Dette er fint, men vi gleder oss over forvaltningsansvaret for noen av de viktigste delene av norsk historie ogs? av helt andre grunner.

Den viktigste ?rsaken til at universitetet satser p? sine museer er at de forvalter universitetets (og nasjonens) vitenskapelige samlinger. Dette er samlinger som vokser kontinuerlig og brukes aktivt i forskning og kunnskapsutvikling. Kunnskapspotensialet er enormt og spenner fra epidemiologi til kunsthistorie.

Samlingene utgj?r en vesentlig og viktig del av v?r natur- og kulturarv. At kulturarven forvaltes av kunnskapsinstitusjoner sikrer langsiktig vern og p?litelig kunnskap.

Den tredje ?rsaken ligger i vitenskapens egen begrunnelse. 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录en er selvsagt ikke kun til for seg selv. Det forskes og skapes ny kunnskap som grunnlag for b?de l?ring og bruk i samfunnet. Universitetsmuseene tar universitetenes formidlingsoppdrag p? stort alvor og demokratiserer tilgangen p? kunnskap gjennom utstillinger, publikumsprogrammer og gjennom digitalisering.

Derfor har UiO ogs? utviklet en egen museumspolitikk som skal sikre at vi involverer og utnytter hele universitets bredde i den videre utviklingen av v?re museer.

Museumsmeldingen sl?r fast at museumspolitikken er et uttrykk for hvilke ambisjoner storsamfunnet har for samfunnsutviklingen i stort. N?r museene skal spille denne viktige rolle i v?r egen tids forst?else av ?kven me har vore, kven me er og kven me vil vera?, forplikter det oss, men ogs? Regjeringen. Det er en forst?else som ikke minst er viktig n?r Regjeringen n? skal fortsette arbeidet med styring og finansiering av v?r mangfoldige UH-sektor, og med en ny Langtidsplan for forskning og h?yere utdanning.

Til slutt vil jeg rette en stor takk til alle involvert i dette viktige arbeidet over mange ?r. Noen av de som har v?rt viktigst f?r taletid her i dag - J?rn - feks - men det er mange som har bidratt mye og det p? mange ulike m?ter. S?nn er det og s?nn m? det v?re - og er det noe som f?r mine nakkeh?r til ? reise seg er det nettopp denne kollektive kraften som gj?r Universitet i Oslo til det det er; et av de fremste universitetene i Europa.

Av Svein St?len
Publisert 5. mai 2022 22:58 - Sist endret 5. mai 2022 22:58
Foto: Jarli & Jordan/UiO

Rektoratbloggen

V?rt ?nske er at UiO styrker sin evne til samspill internt og eksternt. M?let er ? utnytte den enest?ende posisjonen vi har som hovedstadsuniversitet i en av de mest kunnskapsintensive regionene i Europa.

I Rektoratbloggen skriver vi om saker av stor betydning for UiO.

Foto: Jarli & Jordan/UiO