UiO er opptatt av at finansieringssystemet er transparent og har en stor basiskomponent som sikrer et langsiktig perspektiv p? institusjonenes finansiering. Dagens finansieringssystem har relativt stor grad av transparens med en basiskomponent p? 2/3 av samlet ramme til UH-sektoren og en resultatkomponent p? 1/3. N?rmere 80 % av samlet ramme er knyttet til studieplasser, rekrutteringsstillinger og dagens ?tte resultatindikatorer. P? denne m?ten sikrer dagens finansieringssystem en synlighet i grunnlaget for bevilgningen kombinert med disponeringsfrihet p? institusjonsniv?.
Det er gode grunner til ? bevare denne innretningen p? finansieringssystemet, som gir universiteter og h?yskoler tillit til ? l?se samfunnsoppdraget p? m?ter som springer ut av fagmilj?ene selv.
Alle elementer som synliggj?res i finansieringssystemet, handler om volum multiplisert med pris. Prisene reflekterer ikke eksakte kostnadsvurderinger og -forskjeller, og det er ingen grunn til ? betrakte finansieringssystemet som en regne?velse der man gjennom formler i et excel-ark regner seg fram til riktig bevilgningsniv?. I tillegg til at det ville v?re en tiln?rmet umulig oppgave, ville det ogs? gj?re det institusjonelle handlingsrommet mindre. Det ligger i sakens natur at et finansieringssystem h?ndterer elementer som kan telles. Men som kjent er det imidlertid ikke slik at alt som kan telles, teller. UiO savner dr?ftinger i finansieringsutvalgets rapport om forholdet mellom kvalitet og volum, og om avveiningene som utvalget har gjort for ? balansere en finansiering som ivaretar begge hensyn.
Figuren over viser bevilgningsandel for noen institusjoner og grupper av institusjoner i UH-sektoren i 2008 (bl? stolper). R?de stolper viser andel av bevilgningsutviklingen fram til 2022 knyttet til politiske beslutninger (i hovedsak studieplasser og rekrutteringsstillinger). De gr?nne stolpene viser andel av bevilgningsutviklingen knyttet til institusjonenes egne resultater. Som figuren med all tydelighet viser, er det store forskjeller institusjonene imellom, og sv?rt mye av forskjellene kan knyttes til politiske beslutninger.
Finansieringsutvalget har i sine forslag lagt stor vekt p? forenklinger av dagens finansieringssystem. Det er et premiss som UiO st?tter.
Vi g?r etter denne innledningen over til ? kommentere utvalgets forslag.
Utviklingsavtaler
Videre utvikling av konseptet med utviklingsavtaler er vurdert som et sentralt virkemiddel for oppf?lging av langtidsplanen for forskning og utdanning. UiO er positiv til utviklingsavtaler forutsatt at disse st?tter opp under institusjonenes egne strategier og ikke blir for detaljstyrende. En utviklingsavtale kan v?re en god arena for utvikling av mangfold og for dialog mellom departement og institusjon.
UiO vil imidlertid advare mot ? knytte finansiering til avtalene. Utvalget har selv antydet fire m?ter dette eventuelt kan skje p? og understreker at det ikke b?r utvikles en slags indikatorstyring av avtalegjennomf?ring. Det er et synspunkt som UiO deler fullt og helt. UiO mener at ogs? andre m?ter ? knytte finansiering til avtalene p?, har betydelige svakheter ved at det kan medf?re reduserte ambisjoner (for lettere ? oppn? m?lene), mindre transparens i finansieringen av sektoren og utilsiktede omfordelinger mellom institusjonene.
F?rre resultatindikatorer
Finansieringsutvalget har foresl?tt ? redusere antallet resultatindikatorer fra ?tte til to. Man ?nsker ? beholde ?konomisk uttelling for avlagte studiepoeng og avlagte doktorgrader. Ut fra et perspektiv om forenkling av finansieringssystemet kan UiO st?tte intensjonene i forslaget.
I denne sammenheng vil vi aller f?rst minne om punktet i utvalgsmandatet som betonte at forslagene skulle holdes innenfor dagens budsjettramme. Det m? bety, slik utvalget ogs? selv framholder, at fjerning av indikatorer fra dagens finansieringssystem inneb?rer at midlene for disse indikatorene i sin helhet legges tilbake til institusjonenes rammer i basiskomponenten. Indikatorene ble jo ogs? i sin tid innf?rt gjennom omdisponeringer fra institusjonenes egne rammer.
Hvorvidt resultatinsentiver har hatt effekt p? systemniv?, og hvor stor denne effekten i s? fall er, er et kjernesp?rsm?l. Finansieringsutvalget ber?rer naturligvis dette i sin rapport, men kunne med fordel hatt en bredere gjennomgang av temaet. UiO vil peke p? at departementet i statsbudsjettet for 2002 i sin presentasjon av dagens finansieringssystem la avgj?rende vekt p? ?konomiske insentiver som et bidrag til bedre resultatoppn?else.
Et annet av departementets m?l ved innf?ringen av dagens finansieringssystem handlet om ? synliggj?re forskning som selvstendig begrunnelse for budsjettendring. N?r finansieringsutvalget n? foresl?r ? fjerne alle forskningsindikatorer, bidrar det til ? synliggj?re utdanningsoppdraget i st?rre grad. De to foresl?tte indikatorene legger fortsatt vekt p? volum. Det b?r vurderes om dette over tid kan gi en systematisk dreining fra forskningsaktivitet til utdanningsaktivitet i sektoren, og dermed en utilsiktet nedbygging av forskningsbasisen for utdanningene.
Man kan riktignok peke p? at forskningen er godt ivaretatt, b?de gjennom en sterk forskningskultur i institusjonene og gjennom alternative finansieringsmekanismer som 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录sr?det og EU. Nettopp derfor er det avgj?rende at niv?et p? 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录sr?dets bevilgninger opprettholdes. 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录sr?det (og EU) har en viktig rolle n?r det gjelder ? ivareta forskning av h?y kvalitet, og UiO vil s?rlig peke p? behovet for ? styrke den grunnleggende, langsiktige forskningen.
亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录sindikatorene i dagens finansieringssystem gir ?konomisk uttelling gjennom en lukket budsjettramme. Det inneb?rer at UH-institusjonene konkurrerer om uttelling fra rammen basert p? deres andel av sektorens samlede resultater. Dermed skjer det en omfordeling av midler mellom institusjonene – til fordel for de institusjoner som har st?rst forbedring. P? denne m?ten har UiO gjennom ?rene tapt midler p? omfordelingsmekanismen knyttet til forskningsindikatorene – selv om vi er landets fremste forskningsinstitusjon. UiO st?tter fullt og helt at omfordelingsmekanismen gjennom den lukkede budsjettrammen, fjernes.
UiO mener derimot at det kan v?re riktig ? beholde et insentiv for EU-midler, forutsatt at insentivet gis i en ?pen ramme. Gjennomf?ring av EU-finansierte forskningsprosjekter krever omfattende innsats og betydelige egenandeler. En insentivering gjennom ?pen ramme vil kunne bidra til et st?rre engasjement i sektoren som helhet n?r det gjelder ? s?ke EU-midler. Det er ikke minst viktig for ? oppn? m?let om ? hente tilbake til Norge mest mulig av de midlene nasjonen bidrar med til EUs forskningsprogrammer. Det er naturlig ? anta at en insentivering gjennom ?pen ramme derfor ikke ?ker statsbudsjettets utgiftsside uten at ogs? inntektene i form av forskningstildelinger ?ker.
UiO st?tter utvalgets vurdering om ikke ? innf?re en resultatindikator for arbeidslivsrelevans.
Finansieringskategorier for studieplasser/studiepoenguttelling
Finansieringsutvalget foresl?r en reduksjon av antallet finansieringskategorier fra seks til mellom to og fire. Forslaget er ikke konkretisert og derfor heller ikke konsekvensberegnet. Det er derfor umulig ? kommentere forslaget.
Slik UiO leser rapporten, er forslaget begrunnet dels med at det inneb?rer en forenkling, dels med at kostnadsforskjellene mellom ulike utdanningsprogrammer er mindre n? enn f?r, og dels med at dagens seks kategorier oppfattes om normative i for stor grad og representerer en barriere for institusjonelle prioriteringer. Vi stiller oss avventende til innholdet i disse begrunnelsene. UiO im?teser en analyse/utredning som konkretiserer forslaget og bidrar gjerne i det videre arbeidet med utformingen.
UiO bringer gjerne inn et moment som finansieringsutvalget helt overser: M?ten utdanning tilbys p?, vil ha stor betydning for kostnadsniv? per studiepoeng i framtida. Resultatindikatoren p? studiepoeng vil derfor kunne stimulere tilbud som kan gjennomf?res med lave kostnader – f.eks. masseutdanninger der innholdet i stor grad tilbys digitalt. Mer kostnadskrevende utdanninger, med st?rre grad av campusbaserte l?ringsformer, f? studenter per underviser og eksperimentelle arbeidsformer, samt h?ye praksiskostnader, kan st? i fare for ? bli utkonkurrert gjennom finansieringskategorier som kun skiller p? fagdisiplin eller utdanningsomr?de. Dette er forhold som b?r tas inn i den videre vurderingen, slik at man sikrer kvalitet i utdanningene.
Livslang l?ring
Livslang l?ring var en sentral del av finansieringsutvalgets mandat. Noe forenklet oppsummert oppfatter UiO at utvalget gjennom bortfall av kandidatindikatoren har fjernet en barriere for livslang l?ring, og at utvalget peker p? endringer i egenbetalingsforskriften som gir noe st?rre rom for institusjonene til ? tilby etter- og videreutdanning mot betaling. Utvalget er likevel tydelig p? at gratisprinsippet er f?rende for den grunnleggende og gradsgivende utdanningen.
UiO vil peke p? at ?kt kapasitet i videreutdanningstilbudet og fleksible/desentraliserte tilbud, m? finansieres som andre utdanningstilbud, dvs. med midler til studieplasser og studiepoenguttelling. Vi vil ogs? understreke at vi er enig i utvalgets p?pekning av at midler til Direktoratet for h?yere utdanning og kompetanse (HK-dir) b?r konsentreres om utviklingsarbeid og ikke anses som finansiering av tilbud av mer varig karakter.
Andre punkter
Man kan betrakte finansieringssystemet som et verkt?y for ? synliggj?re konsekvenser av politiske beslutninger. Og som UiO peker p? innledningsvis i denne h?ringsuttalelsen, er det politiske beslutninger mer enn noe annet som ligger til grunn for bevilgningsendringer. N?r finansieringsutvalget i sin rapport har lagt til rette for politiske beslutninger om ? bevilge mer midler til noen institusjoner p? grunnlag av at disse institusjonene har d?rligere rammevilk?r for forskning, kan det stilles sp?rsm?l ved om dette strengt tatt ligger innenfor mandatet om verken ? utvide rammene til sektoren som helhet eller ? foresl? omfordelinger mellom institusjonene.
Regnestykkene som er ment ? dokumentere de d?rligere rammevilk?rene for forskning ved noen institusjoner, bygger ogs? p? tvilsomme premisser og merkelig tallbruk. Man presenterer en br?k der telleren best?r av vektede studiepoeng, mens nevneren er alle ?rsverk i den bevilgningsfinansierte delen av virksomheten. Resultatet av beregningene viser, etter utvalgets mening, at utdanningsvirksomheten tar mer av tida i noen institusjoner (les: de nyeste universitetene) og p? den m?ten fortrenger mulighetene til ? forske.
At utvalgets tall ikke stemmer overens med de tallene man finner i Database for statistikk om h?yere utdanning (DBH), er viktig nok. Mer problematisk er det at telleren inneholder tall som er en konsekvens av institusjonenes egne prioriteringer (opptak av studenter), mens nevneren inneholder en betydelig mengde ?rsverk som verken forsker eller underviser. Br?ken presenterer derfor resultater som ikke kan brukes til ? si noe som helst om det man ?nsker ? si noe om. Et alternativt regnestykke med mer relevant innhold i teller og nevner viser ganske like tall for alle universiteter.
Finansieringsutvalget har med andre ord ikke godtgjort at rammevilk?rene for forskning er d?rligere noen steder enn andre – om man m?ler det som tidsbruk. En opplevelse av at rammevilk?rene er ulike kan p? dette grunnlaget like gjerne tilskrives interne prioriteringer i institusjonene. Det forrige finansieringsutvalget (H?geland/2015) fant da heller ikke systematiske skjevheter i finansieringsgrunnlaget for UH-institusjonene. Observerte finansieringsforskjeller skyldes ulik oppgaveportef?lje, iflg. H?geland – en konklusjon som ogs? finansieringsutvalget siterer i sin rapport fra mars 2022.
