Vi ser det igjen og igjen. I Afghanistan, i Ukraina, Gaza, Iran, Myanmar og i Etiopia. Krig og konflikter rammer en sivilbefolkning uten beskyttelse og de rammer befolkningenes viktigste og fornybare kraft; den kollektive hjernekraften. Vi m? derfor i tillegg til ? svare p? en akutt situasjon, gj?re mer for ? m?te denne raserende effekten p? samfunnet mer generelt.
Vi trenger en skalerbar modell. I dag tas flyktninger opp ved universiteter over hele verden, men mange er flyktninger og ofre innestengt i sitt eget land. Her kreves mer oppmerksomhet. Universitetet i Oslo arbeider med et initativ for et digitalt universitet som kan gi mennesker innestengt i land som Ukraina, Afghanistan, Iran og andre omr?der preget av konflikt og krig et tilbud i eget land. Vi mener et slikt universitet m? utvikles som en global dugnad hvor ulike universiteter over hele verden bidrar med f.eks. en ?rsenhet, et bachelorprogram, et masterprogram eller annet. Dersom 60 universiteter koordinert av en overnasjonal organisasjon som FN eller UNESCO bidro med et program hver, kunne vi virkelig gj?re en forskjell. Det er mange og ulike praktiske utfordringer forbundet med ideen, men ideen er for god til ikke ? utvikles og vurderes videre. Her har Universitetet i Oslo til hensikt ? v?re en p?driver.
