Kort tid etter invasjonen i 1940 okkuperte tyskerne Universitetets aula og andre store forsamlingslokaler i Oslo. Aulaen ble blant annet brukt som et oppbevaringssted for arresterte norske offiserer.
I l?pet av de f?rste tre ?rene med okkupasjon ble Det Norske Studentersamfund oppl?st, rektor arrestert og flere protester gjennomf?rt. S?, den 30. november 1943, kom uten tvil den mest dramatiske dagen i universitetets historie: Gestapo slo til med en n?ye koordinert aksjon over hele byen. De tyske soldatene p?grep enhver mannlig student de kom over. Minst 1 200 ble arrestert.
Mange ble l?slatt etter noen dager, uker eller m?neder, men 644 ble deportert til Tyskland. Halvparten havnet i konsentrasjonsleiren Buchenwald. Den andre halvparten gjennomgikk omskoleringsfors?k i Sennheim, men motsto bestrebelsene p? ? omvende dem til troende nasjonalsosialister. 17 d?de som f?lge av fangenskapet.
Betydningen av akademisk frihet
Studentene bar ikke v?pen, men ytte motstand gjennom argumentasjon og kritikk. Tyskerne oppfattet dem likevel som en stor trussel.
Akademisk frihet er – som de andre grunnleggende menneskerettighetene – uatskillelig knyttet til et velfungerende demokrati. Ikke overraskende ser vi at denne friheten er noe av det f?rste som forsvinner n?r ikke-demokratiske regimer etablerer seg. I tillegg til media og rettsvesenet, er universiteter p? toppen av listen over institusjoner som illiberale regimer tar over for ? kontrollere.
Det skjer ikke n?dvendigvis ved ?penbare og voldsomme demonstrasjoner av makt, men med snikende brudd p? friheten til ? stille sp?rsm?l, til ? velge metoder, publisere og delta i offentlig debatt uten frykt for represalier.
En forutseende nobelprisvinner
Universitetets aula har v?rt ?sted for en rekke historiske hendelser, de fleste av dem heldigvis av positiv natur. I desember 1922 holdt Fridtjof Nansen Nobel-foredraget sitt der. Han hadde nettopp mottatt fredsprisen for sitt arbeid for flyktninger, og hadde ledet den store innsatsen med ? f?re krigsfanger fra 1. verdenskrig tilbake til sine hjemland.
Tematikken for talen var riktignok dyster. Nansen beskrev et herjet Europa, og en verdenssjel som var syk til d?den. Han s? et Europa som trakk seg inn i seg selv, han s? kimen til ?kt nasjonalisme og proteksjonisme.
F?lgene av dette kjenner vi alle: ?konomisk krise, massearbeidsl?shet, fremveksten av fascisme, kommunisme og nazisme. S? en ny krig, frykteligere enn man noen gang kunne ha forestilt seg.
Bolverk mot -ismer og farlige ideologier
Russlands invasjon av Ukraina minner oss krigens pinsler. Det samme gj?r krigen mellom Israel og Hamas. Ogs? andre steder i verden er det altfor mange mennesker som herjes av konflikt, terror og voldelige sammenst?t.
Slikt vekker frykt, sorg, sinne og en f?lelse av h?pl?shet b?de hos dem som er direkte eller indirekte ber?rt og hos oss andre. Akkurat n? ser vi utslagene av dette i sosiale medier, gjennom demonstrasjoner i gater og p? torg, i underskriftskampanjer og politisk debatt. Mye er saklig fundert, men ikke alt. Stereotypiske fiendebilder og hat har en tendens til ? blomstre opp under slike omstendigheter, ogs? her hjemme.
Universitetene er p?lagt en spesiell rolle – i b?de rolige og mer turbulente tider: Vi skal ivareta den akademiske ytringsfriheten og s?rge for at vi er verditrygge og autonome institusjoner. Universitetene m? fors?ke ? v?re et bolverk mot -ismer og farlige ideologier. En motvekt til ?kende polarisering og det totalit?re.
Universitetene m? v?re et sted hvor generasjoner p? generasjoner l?rer ? st? opp for sine nyanserte, kunnskapsbaserte meninger, hvor studenter l?rer ? lytte og svare, hvor de l?rer ? st? st?tt i tydelig uenighet.
Utdanning og kunnskap sprer forst?else og respekt og bygger tillit mellom nasjoner og folk.
Et stort ansvar
Vi lever i tider hvor krig, konflikt og menneskelig lidelse har kommet tettere inn p? oss enn p? lenge.
Det gj?r ikke markeringen av noe som skjedde for lenge siden – studentarrestasjonene i Oslo – mindre relevant. Snarere tvert imot.
UiO-studentene som overlevde deportasjonen i 1943 kom tilbake som overbeviste antinazister. Flere av dem inntok ledende roller i gjenoppbyggingen av det demokratiske Norge etter krigen.
Det hviler et stort ansvar p? hver enkelt av oss ? aldri glemme, og yte motstand mot totalit?re tendenser og ? arbeide for forsoning og 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录 slik at krig ikke blir stadig flere kommende generasjoners skjebne.
