Jeg p? meg selv som litt rebell, litt s?r, litt motstr?ms. S? n?r jeg ble spurt om jeg kunne holde en liten hilsen p? vegne av alle de nye doktorandene, tenkte jeg ?hvordan kan jeg si noe som alle disse menneskene kjenner seg igjen i og er enige i?. Men s? husket jeg at vi er forskere, og at vi alle er s?re og motstr?ms og rebeller, og vi er i hvert fall ikke enige – og skal heller ikke v?re det. Men jeg har i alle fall valgt ? ta utgangspunkt i en opplevelse som jeg tror mange av oss kan kjenne oss igjen i, nemlig det som kalles ?bedragersyndromet?. P? NHI.no st?r det at bedragersyndromet er ?en beskrivelse av ? f?le at man ikke er s? dyktig som andre mener?. Men, NHI lover at ?Det finnes r?d som kan hjelpe? og under punktet?Dette kan du gj?re selv? st?r det blant annet:
?Ta vare p? e-poster og lignende der du har f?tt ros for arbeidet ditt.
Se p? dette n?r du f?ler deg som en bedrager.?
Men f?r jeg fikk l?pt til PC-en for ? frenetisk ?scrolle? gjennom e-postlista for ? finne bekreftende tegn p? at arbeidet jeg har gjort er verdt noe, snakket jeg med broren min, som er filosof og selv stipendiat, for ? f? r?d om hva jeg kunne si i dag. Han sa noe som ?vel, vi har alle f?rst g?tt mange ?r p? skole, vi har tatt en bachelor og s? en master og n? en doktorgrad, men som Sokrates ville sagt, hva vet vi egentlig?? Og da slo det meg: hva ombedragersyndromet ikke er noe syndrom i det hele tatt, men bare god, sunn, Sokratisk visdom, eller, som det ogs? kalles, Sokratisk uvitenhet eller ydmykhet?
Graden vi formelt mottar i dag er kanskje ikke f?rst og fremst et privilegium, men en ansvarsforpliktelse. S? hvis det vrenger seg litt i magen framover n?r noen kaller oss for ?doktor? eller ?ekspert?, s? istedenfor ? drukne den f?lelsen i rosens rus, som i NHIs forslag, kan vi kanskje heller bruke det ubehaget som drivstoff til v?rt samfunnsmandat – til v?rt Sokratiske kall – til ? v?re frimodige, redelige, nysgjerrige, engasjerte, ydmyke og konstruktivt kritiske i v?r formidling av kunnskap. V?rt mandat er jo ? v?re kritiske til alt, selv til v?r egen kunnskap, men istedenfor ? la kritikken bryte ned v?r egen selvf?lelse, kan vi bruke den til ? bygge opp en bevissthet om forskningens verdi, men ogs? begrensninger.
Jeg er stolt av ? st? her i dag som representant for Det teologiske fakultet. Ikke f?rst og fremst fordi det, som kjent, er det eldste fakultetet, og har en lang og viktig historie og fagtradisjon, men fordi det har et levende og dynamisk forskningsfellesskap som t?r ? stille de vanskelige sp?rsm?lene. Det er et fakultet som verken pr?ver ? slette eller gjenta egen historie – men som studerer den for ? forst? den, l?re av den og bygge videre p? den. I mitt f?rste semester som stipendiat, i forbindelse med et kurs i forskningsetikk, leste jeg de generelle nasjonale retningslinjene for forskningsetikk som Universitetet i Oslo f?lger. Jeg husker s?rlig de to f?rste: oppriktig sannhetsbestrebelse og akademisk frihet. Og det er det jeg f?rst og fremst vil takke universitetet for, p? vegne av oss alle - for ? fremme de idealene som ligger til grunn for forskning som samfunnsoppdrag og som vi n? har et ansvar for ? bidra til ? realisere, i lys av v?r nye tittel. Og vi er her i dag for ? si: vi tar utfordringen!
