Det er betydelig oppmerksomhet om flere store forskingspolitiske problemstillinger i disse dager som implisitt handler om etikk, integritet og ansvar. Det er bra. Samfunnets tillit til forskningsbasert kunnskap er avhengig p? at forskningen er etisk forsvarlig og utf?rt ansvarsfullt og med integritet. Samtidig m? vi v?re oppmerksomme n?r forslaget til ny helseforskningslov og ordskiftet rundt forskningssikkerhet og forsknings亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录 tar utgangspunkt i et f?tall saker hvor systemet og enkeltpersoner har sviktet. Det letteste for myndighetene er ? ansvarliggj?re institusjonsledere ytterligere. Plassere ansvaret hos disse - s? ? si ?en gang for alle?. Det er likevel alt annet enn klokt. Hver enkelt forsker m? ha et personlig ansvar - det f?lger av friheten og betinger den.
Ved ? redusere det personlige ansvaret for forskere, begrenses forskerens akademiske frihet. Institusjonenes ledelse vil m?tte ta og f? stor makt over den enkelte forsker. Dette vil redusere verdien av forskningen ved at den str?mlinjeformes og begrenses, noe som i neste omgang f?rer til ?kt skepsis og redusert tillit til forskning. Det vil da ikke v?re frie enkeltforskere som presenterer forskning og resultater, men ofte offentlige institusjoner direkte underlagt staten.
Det betyr ikke at institusjonen ikke har og skal ha et ansvar. Det har den. Ansvar i forskning er ikke et enten eller mellom en institusjon og en forsker, med et b?de og – som f?lger av oppgavefordelingen mellom niv?ene. En institusjon m? ivareta systemansvaret og sikre rutiner og kontroll. Innenfor dette systemet m? en forsker ha og ta ansvar for ? f?lge lover og forskningsetiske normer og retningslinjer i sin egen forskning. Forskeren med sine fagfeller har ogs? et ansvar for ? holde normen om faglig kritikk levende og derigjennom ogs? bidra til ? ansvarliggj?re den enkelte forskeren. B?de institusjon og forsker m? ta konsekvensen dersom de feiler innenfor sine ansvarsomr?der. Slik m? det v?re om det handler om helseforskning, forskningssikkerhet eller om spesifikke forskningsetiske saker.
Ressursmessig vil det ogs? v?re utfordrende ? overf?re ansvar fra individ til institusjonelt niv?. En for stor vektlegging av det institusjonelle ansvaret p? bekostning av ansvaret tillagt den enkelte forsker vil m?tte medf?re et betydelig st?rre byr?krati enn i dag. 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录sinstitusjonene m? lage og ut?ve et annet kontrollregime, og flytte ressursbruken fra forskeren til administrasjon. Det vil kreve en ?kt intern kontroll, og mer omfattende systemer for rapportering, tilsyn og kontroll. Forskere og forskningsdeltakere vil v?re prisgitt en institusjonsledelse som sitter fjernt fra forskningsprosjektet og som ikke har den n?dvendige spesialkompetansen til ? veie motstridende hensyn med faglig innsikt. Dette er ikke bare d?rlig ressursbruk, det medf?rer ogs? at generelle regler i ?kende grad overtar for kunnskapsbasert praktisk d?mmekraft. Dermed vil rommet for ut?velse av godt skj?nn i forskerens arbeidshverdag bli stadig mindre. Dette kan f?re til store forskjeller mellom forskningsinstitusjoner og vil kunne utvikle seg til en kultur definert av en redsel for ? tr? feil. I sum vil det bidra til ? strupe den individuelle kreativiteten som er forskningens livsblod.
