Kunnskapen og hjernekraften som skal bringe samfunnet og den enkelte videre blir svekket i krigstider. Derfor m? vi som universitet gj?re det vi kan for unge mennesker som er rammet av krig og konflikt og som er p? flukt. Dette st?r ikke i v?r utviklingsavtale med Regjeringen, men det er en del av v?rt st?rre samfunnsansvar.
Universitetet i Oslo (UiO) har derfor tatt initiativ til en internasjonal allianse med m?l om ? legge til rette for utdanning for flyktninger i og n?r omr?der preget av krig og konflikt. Det er i disse omr?dene vi kan n? flest.
Samtidig kan vi enkelt gj?re langt mer for flyktninger ogs? i Norge. Det er en politisk forventing at Norge skal hjelpe flyktninger, men vi m?ter hindre hos myndighetene.
I disse dager har ti legestudenter fra Gaza f?tt avslag p? innreisetilatelse for et utvekslingssemester ved UiO dette h?st-semesteret. Utlendingsdirektoratet (UDI) setter ned foten. Begrunnelsen er (sitat): ?Situasjonen i Gaza gj?r det usannsynleg at du vil returnere til dette omr?det etter oppholdet i Norge?. Samtidig sier UDIs retningslinjer i paragraf 2.3: ?Samfunnsmessige og politiske hensyn kan ogs? f?re til at vi innvilger oppholdstillatelse n?r returforutsetningene er svake?. S? hvorfor f?r da ikke disse legestudentene lov til ? komme til Norge for noen m?neders utvekslingsopphold?
Ogs? de som f?r innreise- og oppholdstillatelse, kan oppleve at det er d?rlig samsvar mellom politiske ambisjoner og myndighetenes h?ndtering. Vi argumenterte tidlig for at utdanningsbehov skulle vektlegges ved bosetting av ukrainske flyktninger, men det virker ikke som Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) vektlegger dette i praksis. Dette til tross for at det er et m?l at unge mennesker returnerer til Ukraina og bidrar i gjenoppbyggingen.
Tilsvarende ble det etter at Taliban tok makten i Afganistan i 2021 arbeidet for ? f? fire sterke kvinnelige afganske menneskerettighetsforkjempere, som ble bosatt ulike steder i Norge, flyttet til Oslo. Vi hadde infrastrukturen de trengte ved UiO for at de kunne videref?re sitt arbeid sammen, men IMDi ville ikkke snu. Kvinnene fikk ikke tillatelse til ? bo i Oslo. ?sne Seierstad skriver i sin bok ?Afganerne? om en av disse, Jamila Afgani.
Invandrings- og flyktningepolitikk er ?penbart kompleks. Men det er sv?rt vanskelig ? arbeide med konkrete saker, som vist i eksemplene nevnt over, n?r det synes ? mangle et godt samsvar mellom den politiske ledelsens ambisjoner og myndighetenes forvaltning av sakene. Kanskje er det mest av alt byr?kratisk stivbenthet som forhindrer gode og praktiske l?sninger? Ulike akt?rer peker p? hverandre og vi kommer ikke videre.
Jeg mener h?yere utdanning m? v?re et selvstendig hensyn b?de i integrerings- og flyktningepolitikken. Vi kaster i dag bort ressurser og bidrar langt mindre, b?de som universitet og som samfunn, enn vi burde og kunne.
