Samtidig vet vi at v?re politikere trenger alle argumenter de bare kan f?, for ? sikre st?tte til forskning, og ikke minst til grunnleggende forskning n?r ulike gode form?l settes opp mot hverandre i beinharde politiske ressurskamper.
Pletten fulgte p? en m?te opp Kjetil Taskén, Johanna Olweus og John-Arne R?ttingen som i en kronikk i samme avis tre dager f?r utdelingen av fjor?rets nobelpris i medisin p?pekte hvor tett koblingen ofte er mellom forskning, innovasjon og anvendelse; og hvor langt man kan komme med fokus og hardt vitenskapelig arbeid. Det er ikke minst en av prisvinnerne, Katalin Karikó, selv et eksempel p?. Hun slet med forskningsfinansiering og mistet sin akademiske stilling, men ga ikke opp.
Det er ikke slik at forskningssystemet alltid identifiserer og st?tter forskerne med st?rst evne til nyskapning. Det er rett og slet ikke lett ? plukke ?vinnerne? blant mange ulike og sterke s?knader om forskningsmidler.
Derfor m? det investeres i forskning og kunnskap, og Nobeldirekt?r Vidar Helgesen tar ikke feil n?r han p?peker at forskning slett ikke er en budsjettvinner i Norge. Det blir ikke bedre av at b?de de som finansierer forskning og de som utf?rer forskning tenderer mot ? bli mer n?lende til ? ta risiko i ?konomisk usikre tider.
Vi risikerer ? utvikle et forskningssystem p? n?dbluss. Et system ute av stand til ? ta oss inn i det spennende, innovative og ukjente der ikke alt kan predefineres som en ?milep?l? eller en ?leveranse?.
Vi m? som sektor n? langt bedre igjennom i nyhetsbildet. Selv sektorpressen domineres av v?r egenkritikk og av problematiseringer. Vi er p? en m?te i ferd med ? snakke ned v?r egen sektor selv. Det er ikke klokt.
Vi tror snarere p? ? snakke opp god forskning og kunnskapens helt avgj?rende rolle i v?rt samfunn; kunnskap for konkurransekraft og kunnskap for kloke politiske beslutninger og klok forvaltning. Da hjelper vi v?r egen statsr?d til ? kunne vinne frem i kampen om ressurser i ?rene som kommer.
