Vi tror derfor det er klokt og n?dvendig ? justere spr?kkravene noe.
Det er ofte nyttig ? l?re seg det lokale spr?ket n?r man velger ? ta en ph.d. eller post.doc. i et fremmedspr?klig land, og vi skal gj?re v?rt for ? legge bedre til rette for at v?re internasjonale kandidater f?r et godt oppl?ringstilbud i norsk. Det gir hver enkelt kandidat mulighet til ? forst? landet og kulturen bedre. Det vil videre bedre muligheten for ? finne arbeid i Norge.
Samtidig er absolutte krav til at alle m? bruke begrenset arbeidstid p? ? l?re seg norsk b?de urimelig, dyrt ? gjennomf?re, og det kan v?re skadelig for forskningen totalt sett og for den enkeltes karrieremuligheter.
Det kommer ?penbart unge sterke forskere til norske milj?er med m?l om ? utvikle seg som akademiker for s? ? reise hjem eller videre til andre land. De har ikke valgt Norge fordi vi er spesielt hyggelige eller fordi vi har flott natur, men fordi vi har sterke fagmilj?er de vil l?re av. Det er bra for Universitetet i Oslo og for Norge at vi klarer ? tiltrekke ogs? disse kandidatene.
I disse tilfellene er et rigid og absolutt krav feil. Vi mener dette enkelt kan justeres ved ? gj?re kravet mindre absolutt.
Vi er ogs? enige i kravet om at alle fast ansatte m? tilegne seg norsk-kompetanse. Vi mener det er riktig ? knytte norskkrav til ansettelsesforholdet — alts? ? kreve norsk kompetanse p? et bestemt niv? innen et i utgangspunktet avgrenset antall ?r. Men vi er sv?rt bekymret for konsekvensene av at det nye lovverket ikke tar hensyn til hva et slikt krav betyr n?r det n? er lagt inn som forutsetning for kompetanseopprykk, for eksempel fra f?rsteamanuensis til professor.
For ? innfri kvalifikasjonskravene til undervisnings- og forskerstillingene kreves norskferdigheter p? niv? B2. Det kan gj?res unntak fra kravet om norskferdigheter p? minimum niv? B2 ved ansettelse dersom institusjonen legger til rette for at kompetansen oppn?s innen tre ?r fra ansettelsestidspunktet. Dette har vi ingen innvendinger imot.
At norskferdigheter p? niv? B2 m? v?re oppfylt f?r en ansatt kan s?ke kompetanse-opprykk er til gjengjeld sv?rt problematisk og un?dvendig.
UiO har langvarig praksis for at stillinger som hovedregel lyses ut p? f?rsteamanuensisniv? fremfor p? professorniv?. Dette er et sv?rt viktig tiltak for ? oppn? bedre kj?nnsbalanse i faste vitenskapelige stillinger, noe som ogs? har vist seg ? ha god effekt ved UiO.
Men det betyr ogs? at vi jevnlig f?r internasjonale, h?yt godt kvalifiserte s?kere til f?rsteamanuensisstillinger som allerede innehar professorstilling. Disse ansettes i f?rsteamanuensisstillinger og aksepterer en lavere stilling fordi de har mulighet til ? s?ke opprykk til professor raskt.
N?r disse n? m? vente til norskkravet er oppn?dd f?r de i det hele tatt kan s?ke om opprykk, vil det for mange v?re mye mindre attraktivt ? g? inn en slik stilling. Da taper vi i den internasjonale konkurransen om de sterkeste s?kere og Norge mister viktige akademikere og forskning. Det vil ha langsiktige konsekvenser for kj?nnsbalanse og milj?enes fagutvikling og kvalitet.
Ogs? dette er det enkelt ? justere. La spr?kkravet om B2 innen 3 ?r for fast ansatte st?, men fjern kravet om at B2 m? v?re oppn?dd f?r man kan s?ke opprykk.
