arkiv - Side 11

1903 er ?ret for historien jeg alltid forteller n?r jeg har med gjester i Gamle festsal. Ettermiddagen da Kristian Birkeland tok i mot et stort publikum fra n?ringsliv, finansinstitusjoner, politikk og statsforvaltning til en gallaforestilling. Han skulle demonstrere sin elektriske kanon. Birkeland s? ut over forsamlingen og forsikret om at det hele ville foreg? totalt lydl?st. Det endte med et ?red?vende smell, en stor flamme ut av kanonens munning og en lysbue mot publikum. Den panikkslagne forsamlingen l?p ut fra salen. Eksperimentet var en katastrofe, men det var utgangspunktet for en av de viktigste innovasjonene i norsk historie.

Kj?re alle sammen! Tusen takk for innsats, energi og vilje i et ?r som b?de startet med og slutter med universitetet mer nedstengt enn vi kunne ?nske oss. Vi har likevel mye ? feire!

Av og til f?ler vi at norske politikere har resignert. Alle vet at vi skal gjennom en stor omstilling, skape nytt gr?nt n?ringsliv med nye arbeidsplasser, og det skal skje p? en m?te som er sosialt rettferdig og demokratiet verdig. Alle er enige om at forskning og h?yere utdanning er et avgj?rende grunnlag for dette. Likevel - de fagre ord f?lges av reduserte bevilgninger.

Arbeidet med utviklingen av Norges f?rste innovasjonsdistrikt har f?tt mye oppmerksomhet. Det har vanket b?de ris og ros i media, men ikke minst er det mange som vil bidra til at den overordna ideen realiseres. For Universitetet i Oslo, som er en av 11 medlemmer i medlemsforeningen Oslo Science City, handler dette om ? skape nye faglige muligheter innen forskning og utdanning, og om ? ta kunnskapen i bruk.

Det var en stor ?re for UiO ? v?re vertskap da Willy Brandt mottok Nobels fredspris i aulaen i 1971, og det var en stor glede ? f? v?re med ? markere 50-?rsjubileet p? samme sted i dag; med hans barn, med en fin forfattersamtale og med prisutdelinger.

Jens Petter Gitlesen mottok mandag kveld Universitetet i Oslos menneskerettighetspris. En lavm?lt og verdig seremoni som skapte mye ettertanke. 

Debatten om internasjonaliseringen av norsk akademia g?r nok en gang h?yt. Den knytter seg til problemstillinger vi arbeider med i det daglige.

F?rst publisert i Aftenposten.

Vegen til betre pasientbehandling, verdiskaping og nye, gr?ne arbeidsplassar innan livsvitskap og helsen?ring g?r gjennom ÑDz©ÓéÀÖ¹ÙÍø_ÑDz©ptÊÖ»ú¿Í»§¶ËµÇ¼ mellom akademia og industri.

Aulaen er Universitetet i Oslos tradisjonsrike arrangements- og konsertsal. Her finner vi Munchs aulamalerier, med Solen som i?ynefallende midtpunkt. F?rst publisert i Klassekampen.

The Arctic is warming three times faster than the global average. Loss of ice opens up for increased fishery, transportation, tourism, and petroleum exploration ¨C with all its pressures on nature and the environment.

Sv?rt hyggelig ? f? v?re med ? feire Det utdanningsvitenskapelige fakultets 25 f?rste! Men alder er bare et tall, sies det og fakultetets historie g?r jo faktisk helt tilbake til 1907 da pedagogisk seminar ble etablert.

Det er en tid for alt - ogs? for fest og h?ytid! Dagens kreeringstale handlet likevel mest om ansvaret som ligger p? oss alle til ? bruke ytringsfriheten n?r p?krevd.

I h?st kan det virke som om det viktigste sp?rsm?let p? utdanningsfeltet har v?rt hvorvidt forelesninger tilbys digitalt eller fysisk. Ved Universitetet i Oslo har vi siden semesterstart lagt mye vekt p? ? gjenskape et l?ringsmilj? der undervisere og studenter kan m?tes ansikt til ansikt og der studentene ogs? kan jobbe godt sammen i mindre grupper. Vi vet at mange studenter har savnet den unike l?ring som oppst?r i slike situasjoner.

I forslaget til statsbudsjett foresl?s det ? finansiere opptrappingsplanene i Langtidsplan for forskning og h?yere utdanning gjennom omdisponering av midlene til ÑDz©ÓéÀÖ¹ÙÍø_ÑDz©ptÊÖ»ú¿Í»§¶ËµÇ¼sr?det. Med dette blir bevilgingene til ÑDz©ÓéÀÖ¹ÙÍø_ÑDz©ptÊÖ»ú¿Í»§¶ËµÇ¼sr?det kuttet kraftig. Det er sv?rt uheldig. Innlegget er f?rst publisert i Khrono.

En ?pning for at enkeltbeslutninger om campusnedleggelse og profesjonsstudier behandles og avgj?res i Stortinget, vil kunne gi en sterk politisert styring av en sektor som trenger autonomi for ? fylle sitt sentrale samfunnsoppdrag. F?rst publisert i Khrono.

Universitetets senter for informasjonsteknologi - bedre kjent som USIT tjener UiO, universiteter, h?yskoler og helseforetakene godt. I en tid hvor nasjonale l?sninger og systemer ofte fremheves politisk, vil vi sl? et slag for utviklingen av nasjonale l?sninger lokalt. Det er kostnadseffektivt og det er kvalitetsfremmende.

Jahreprisene fra 2020 og 2021 g?r til forskere og forskningsfelt innen celledelingsregulering, immunologi og membranproteinstruktur, og understreker viktigheten av sterke grunnforskningsmilj?er h?nd i h?nd med klinisk medisin.

From time to time the presence of international researchers and students prompts speculation over the impact it has on the role of universities in national systems and on local academic communities. First published in University World News.

F?rsteamanuensis i organisk kjemi Alexander H. Sandtorv med flere etterlyser konkrete tiltak som viser at Universitetet i Oslo (UiO) satser p? formidling. Jeg svarer i Aftenposten.

Den kommende uken markerer Universitetet i Oslo Verdensdagen for psykisk helse med en rekke arrangementer og markeringer. Universitetet i Oslo skal v?re et godt sted ? arbeide og ? studere ¨C for b?de ansatte og studenter. Psykisk helse, inkludering, og et godt arbeids- og l?ringsmilj? har betydning for motivasjon, engasjement og trivsel.

Jeg mener det er h?y bevissthet om og en god kultur for formidling ved UiO. Vi lykkes godt, men vi kan alltid bli bedre, og vi tar med oss Sandtorvs innspill i Aftenposten 4 oktober n?r vi skal tilrettelegge enda bedre gjennom ?trening?, kanaler og annen bistand. Ikke minst er det behov for ? styrke oppf?lgingen av forskere som utsettes for hets og trusler. F?rst publisert i Aftenposten, 6 oktober.

Internasjonale forskere har v?rt tema i sektor- og riksmedier de siste dagene. Debatten har p? godt og ondt v?rt perspektivrik og mange ulike problemstillinger er blitt vevd og r?rt sammen. Frontene har v?rt steile - steilere enn n?dvendig. F?rst publisert i Khrono.

Universitetets kreeringer er h?ytid og fest. V?re nye doktorer er hovedpersonene, men kreeringene betyr mye ogs? for universitetets ledelse; smilene og blikkene f?r, under og etter seremonien viser det. Og under hver kreering taler en av de nye doktorene. Der er alltid et h?ydepunkt. Her er Ingrid Staurheims - holdt torsdag 30 september. Tusen takk!

DN kritiserer i sin leder 26.09 ett utkast til klima- og milj?strategi for Universitetet Oslo. Her er v?rt tilsvar.

Trenger vi en ?tillitsreform? i forskning og h?yere utdanning? Sp?rsm?let er blitt stilt fra flere hold den siste tiden, og s?rlig aktualisert ved at partiene som ser ut til ? utgj?re landets nye regjering har tatt til orde for nettopp dette. Styringssystemet i forskning og h?yere utdanning er allerede inne i en p?g?ende endringsprosess. N?r behovet for en tillitsreform n? reises, er det flere debatter som blandes sammen.