arkiv - Side 13

Det er vanskelig ? predikere hva slags ny kunnskap, forst?else og forskning som f?rer til ny utvikling. Hvilke nye forskningsgjennombrudd som vil snu opp ned p? hvordan vi lever, og hvordan samfunnet b?de globalt og lokalt utvikler seg. De store skiftene kan verken forutsees eller bestilles. Vi er som samfunn helt avhengig av tilstrekkelige ressurser til langsiktig grunnleggende forskning uten tematiske f?ringer. Det er avgj?rende at grunnleggende forskning redefineres som en av de fem langsiktige prioriteringene i Regjeringens nye Langtidsplan for forskning og h?yere utdanning. 

Se lenke til fullstendig versjon av innspillet her. Tusen takk til andre deltakere i arbeidsgruppen Arnoldo Frigessi, Linda Bergersen, Berit Karseth og Emil B?k Holland,

?Musea v?re er uttrykk for utviklinga av eit samfunn, sj?lvkjensla i ein nasjon, standarden for ytringsfridom og demokrati i ein fellesskap.? Regjeringens museumspolitikk har som m?l ? legge grunnlaget for en del av v?r felles dannelse. Intet mindre. Dette er viktig og gledelig. F?rst publisert i Khrono.

Internasjonalt forskningsÑDz©ÓéÀÖ¹ÙÍø_ÑDz©ptÊÖ»ú¿Í»§¶ËµÇ¼ er avgj?rende for kunnskapsutviklingen i hele verden. ÑDz©ÓéÀÖ¹ÙÍø_ÑDz©ptÊÖ»ú¿Í»§¶ËµÇ¼ kjenner ingen landegrenser og m? kunne utvikles i alle land skal vi l?se store globale utfordringer. F?rst publisert i Aftenposten.

Vi vil gjerne vite hvordan det g?r med dere, etter mange m?neder med pandemi. Derfor sender vi n? ut en unders?kelse om hvordan det har v?rt ? v?re student ved UiO det siste ?ret. Kunnskap m? til n?r vi skal legge til rette for gode studentopplevelser ved UiO, og det er viktig for oss ? f? innspill fra dere.

Jeg ser frem til UHRs representantskapsm?te torsdag, som jeg h?per blir godt og konstruktivt. Jeg har selv sagt meg villig til ? ta en rolle i det nye styret og takket ja, da valgkomiteen ba meg stille som nestleder. F?rst publisert i Khrono.

Demokratiet er i dag under press, ogs? i Norge og land som ligger n?r oss, geografisk eller kulturelt. ?kende ulikhet er en parallell trend som t?rer p? samfunnsformasjonen, nasjonalt og internasjonalt. N?r Regjeringen n? skal revidere gjeldende ?Langtidsplan for forskning og h?yere utdanning? (LTP) mener Universitetet i Oslo at demokrati og ulikhet b?r utgj?re en av planens fem langsiktige prioriteringer.

Se lenke til fullstendig versjon av innspillet her. Tusen takk til andre deltakere i arbeidsgruppen Carl Henrik Knudsen, Marianne Norli Hansen, Anne Kveim Lie, Inger Johanne Sand og Andrea Dale Wefring.

Vi ser det igjen og igjen. Nylig i Gaza, i Myanmar og i Etiopia. Krig og konflikter rammer en sivilbefolkning uten beskyttelse. Kvinner og barn er utsatt, og bildene vi ser er sterke og vanskelige. Enkeltmennesker og familier rammes hardt, men konsekvensene er ogs? institusjonelle. Langtidseffektene er enorme. F?rst publisert i Khrono.

Vi vet ikke hva neste krise vil bringe. Erfaringene fra det siste ?ret viser hvor viktig det er ? ha et stort kunnskapsreservoar ? dykke i. Disse erfaringene m? vi l?re av og bruke n?r langtidsplanen for forskning og h?yere utdanning n? skal revideres. Vi skal dekke samfunnets behov i dag, men ogs? p? lengre sikt. F?rst publisert i Khrono.

Universitets- og h?gskoler?det har satt ned et utvalg ledet av Anne Husebekk for ? vurdere stillingsstrukturen i universitets- og h?yskolesektoren. N? foreligger utvalgets innstilling, hvor flertallet foresl?r dramatiske endringer som etterlater store uklarheter. Innlegget f?rst publisert i Khrono.

Horisont 2020 (H2020) er snart historie. En suksessfull historie for europeisk forskning og for UiO. Vi har hentet store ressurser, ikke minst til langsiktig grunnleggende forskning. Horisont Europa (HEU), EUs niende rammeprogram, st?r n? for d?ren. Potensialet er stort. Ikke minst for ? lykkes bedre med ÑDz©ÓéÀÖ¹ÙÍø_ÑDz©ptÊÖ»ú¿Í»§¶ËµÇ¼sprosjekter om samfunnsutfordringer og i tematiske utlysninger. Det krever videre og skjerpet innsats.

Kanskje er Arna Meisfjord og undertegnede mer enige enn det ser ut til ved f?rste ?yekast. Vi er enige om at vi m? ha en universitets- og h?yskolesektor som tilsammen dekker v?re behov regionalt og nasjonalt. Vi deler trolig ogs? en redsel for at Strukturreformen har f?rt med seg mer ensretting og mindre mangfold. F?rst publisert i Khrono.

Der EU har en ambisi?s politikk for flerspr?klighet og fremmedspr?koppl?ring i hele utdannings- og livsl?pet, ser det ut til at Norge n? g?r mot en situasjon der norsk pluss engelsk er tilstrekkelig. Vi argumenterte i Morgenbladet 16. april for at dette vil medf?re utenforskap og svekke Norges tilgang til kultur, historie og marked i v?re n?re omgivelser i Europa. 

Ikke mindre enn 17 - sytten - for UiO h?yst relevante - stortingsmeldinger, strategier, representantforslag etc skal behandles i Stortinget denne v?ren. I sannhet en travel v?r for UF-komiteen, for Stortinget og for UH-sektoren. ?Styre i det store, ikke i det sm?? er mantraet til v?r statsr?d. ?Tillitreform? ropes det fra opposisjonen (Ap). P? en fredag, etter en travel uke, tillater vi oss en liten historisk referanse til dengang da Universitetet i Oslo p? latin ble kalt Universitas Regia Fredericiana.

Kan Universitetet i Oslo st? for at et forskningssenter driver politisk lobbyvirksomhet med universitetets tyngde i ryggen? sp?r Frischsenterets Ole R?geberg i Aftenposten tirsdag. Seniorforskeren f?lger opp med ? anklage forskere ved Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf) for ? ?svikte grovt i kildebruk og faglighet?. F?rst publisert i Aftenposten.

Min st?rste bekymring for diskusjonene som g?r i disse dager er at det synes ? v?re glemt hva forskning betyr for  utdanningskvalitet.

Det er videre viktig at Universiteter og h?yskoler ikke kan gis p?legg eller instrukser om l?reinnholdet i undervisningen. Den som gir undervisning ved institusjon har dessuten et selvstendig faglig ansvar for innhold og opplegg av denne innenfor de rammer som institusjonen fastsetter. 

Disse prinsippene er ikke motivert av bekvemmelighet for den enkelte forsker, men er et vern av fri kunnskapsutvikling til samfunnets beste.

Jeg er i dag invitert inn i Ytringsfrihetskommisjonens m?te om ytringsfrihet i arbeidslivet. Mitt korte innspill vil handle om to utfordringer knyttet til forskningsbaserte ytringer. Den f?rste er hvordan ytringsrommet i akademia snevres inn ved at det blir stadig t?ffere ? delta i den offentlige debatten. Det andre handler hvordan et ?kende press p? den frie forskningen p?virker hvilke tema det ytres om. Dette er tema som blir viktige n?r statsr?d Henrik Asheim nedsetter et ekspertutvalg som skal se p? akademisk frihet.

Dagens gradsforskrift bidrar til ? sikre fornuftig ressursbruk og kvalitet gjennom konsentrert satsing p? noen utdanninger. P? denne m?ten har Norge over lang tid sikret kunnskap og kompetanse p? h?yt internasjonalt niv? til beste for studenter, arbeids- og samfunnsliv. Vi er redd forslaget om ? endre gradforskriften vil svekke sentrale profesjoner i Norge. F?rst publisert i Khrono.

Regjeringen sa fredag ja til norsk deltakelse i verdens st?rste forskningsprogram, Horisont Europa. Det er viktig og riktig. At vi samtidig har stengt grensene for de unge internasjonale talentene universiteter og forskningsinstitutter er s? avhengig av for ? lykkes er krevende og paradoksalt. F?rst publisert i Khrono.

?ret som har g?tt, har vist med all tydelighet hvor viktig det er at dere som studenter engasjerer dere og med det f?r innflytelse p? beslutninger som ang?r deres egen studenttilv?relse og -liv. For studentdemokratiet handler nettopp om deres egen studiehverdag og deres eget l?ringsmilj?. Derfor vil jeg oppfordre alle UiO-studenter til ? stemme under ?rets valg til Studentparlamentet. F?rst publisert i Universitas.

Jon-Arild Johannessen sp?r om framtiden i Aftenposten 28 mars. ?Lange utdannelser uten teknologi kan du f? problemer med? sier professoren og sier teknologi og innovasjon er veien til god jobb. En ting er sikkert. Ethvert r?d om utdanningsvalg blir d?rlig, hvis for mange f?lger det. Vi trenger mange ulike kompetanser i m?te med framtidens utfordringer. F?rst publisert i Aftenposten.

Utfordring av etablerte sannheter og flyttingen av kunnskapsfronten har de siste ?rhundrene totalt omformet v?r innsikt i og forst?else av mennesket, natur og samfunnsliv. Ny viten og forst?else kan undergrave ideologi, religion og makthavere. Det forskyver makt, innflytelse, kontroll og fortjeneste. Slikt blir det ofte br?k av, og det gj?r det i stadig ?kende grad. F?rst publisert i Khrono.

Leder i Medisinsk studentutvalg Oline S?ther og leder i Gjestelista Aksel S. Noonan er kritiske til avgj?relsen om ? stenge lesesaler og bibliotek og ta ned sm?gruppeundervisning ved universitetet denne uken. F?rst publisert i Universitas.

Det er sv?rt fint ? f? lov ? lede UiOs store kollektiv, og jeg kan bare si tusen takk, p? vegne av ?se og meg selv, for fornyet tillit og fire nye ?r. Det er en stor glede, selv om vi i disse dager alle preges av dette annerledes?ret som er passert. Det er p? sin plass med en stor takk, men det er ogs? n?dvendig ? be dere alle ? st?lsette dere enda noen uker.

Harald B?ckman uttrykker i Khrono 6. mars bekymring for den politiske utviklingen i Kina. Vi deler denne bekymringen, og mener at akademisk ÑDz©ÓéÀÖ¹ÙÍø_ÑDz©ptÊÖ»ú¿Í»§¶ËµÇ¼ med kinesiske forskere og forskningsinstitusjoner er viktigere enn noensinne. Vi har valgt Fudan-universitetet som ÑDz©ÓéÀÖ¹ÙÍø_ÑDz©ptÊÖ»ú¿Í»§¶ËµÇ¼spartner fordi noen av Kinas beste forskningsmilj?er innen naturvitenskapene, humaniora, jus og samfunnsfag er basert der. B?ckmans p?stander om at forskerne ved Fudan er viljel?se taler?r for det kinesiske regimet faller p? sin egen urimelighet.

Leder for medisinsk studentutvalg, Oline S?ther, utfordrer oss i et innlegg om ? styrke utdanningskvaliteten ved Universitetet i Oslo (UiO). 

Jeg kan forsikre S?ther om at det er v?r helt klare ambisjon. Vi arbeider kontinuerlig med kvalitet i utdanningen v?re, og som et eksempel vedtok universitetsstyret i desember et videreutviklet overordnet kvalitetssystem for hele universitetet. Denne v?ren arbeider fakultetene med ? videreutvikle tilpassede kvalitetssystemsystemer basert p? dette. F?rst publisert i Khrono.