arkiv - Side 15

Universitetet i Oslo har de siste ?rene satset mye p? arbeidet med kvaliteten p? utdanning og undervisning. P? en rekke omr?der er kulturendringene store og forbedringene markante.

Vi jobber for tiden med en mobilitetsplan for UiO der vi skal legge til rette for mer bruk av sykkel og mindre bruk av bil. Planen skal f?re UiO i en enda gr?nnere retning ¨C i samvirke med ny klima- og milj?strategi og konkrete tiltak for klimakutt.

Jeg har v?rt sv?rt opptatt at vi ikke stenger universitetet, og ikke minst av f?rste?rsstudentenes ve og vel. Det er jeg fortsatt. Samtidig m? vi som institusjon forholde oss til fagfolk og myndigheter.

Eventyr som Algeta, No Isolation, HISP og Vaccibody viser at Universitetet i Oslo har en betydelig innovasjonskraft. Historiene rundt eventyrene viser likevel at vi nok har v?rt langt mindre st?ttende enn det vi kunne og burde ha v?rt. Derfor er det sv?rt fint ? se at nye initiativ blomstrer.

I dag, 24. oktober, lyssettes bygninger over hele Europa i bl?tt. Det gjelder ogs? Domus Media, v?r vakre bygning ved Karl Johan. Vi gj?r det for ? markere 75-?rsjubileet for Forente Nasjoner (FN) og det p? FN-dagen.

Koronakrisen var et hovedtema da Indikatorrapporten 2020 ble lansert i g?r. Har forskningssystemet en god nok ?kriseberedskap?, og b?r kriser og br? samfunnsendringer styre prioriteringene for forskning og innovasjon spurte arrang?rene? Hva er en krise var mitt motsp?rsm?l. Hvordan setter vi koronakrisen opp mot andre globale kriser som sult, ulikhet, stupende biomangfold og klima.

EU arbeider med en fornyet visjon og nye tiltak for det europeiske forskningsomr?det (ERA) og for det europeiske utdanningsomr?det (EEA) ¨C Dette er politiske visjoner for ? omforme Europa som framtidens kunnskapsregion.

Havet har alltid v?rt viktig for Norge. Havet har formet v?r utenrikspolitikk, v?r ?konomi, v?r kultur og v?r identitet. Det har v?rt et hav av muligheter! Det m? vi sikre at det blir ogs? i fremtiden. Derfor er ?rets TV-aksjon s? viktig. Gi s? det monner!

?Behovet for internasjonal solidaritet og multilaterale institusjoner er mer ?penbart en noen gang?. Berit Reiss-Andersen f?rste ord da Verdens matvareprogram (WFP) ble annonsert som ?rets vinnere av Nobels fredspris 2020 var valgt med klokskap og omhu.

Hvor g?r karriereveiene for yngre forskere og hvor relevant er forskerutdanningen de f?r for det arbeidsmarkedet de m?ter? Dette sp?rsm?let ble tirsdag diskutert basert p? Doktorgradsunders?kelsen 2019 (NIFU Rapport 2020:19). Svarene gir hjelp til ? sette en tydelig kompasskurs for UiOs videre arbeid med karrierest?tte.

I Aftenpostens Uviten-spalte tirsdag gir redakt?r i forskning.no Nina Kristiansen politikerne skryt for h?ndteringen av koronapandemien. Det er sikkert helt p? sin plass: politikere har fattet skjebnetunge beslutninger under faglig usikkerhet og hardt tidspress. Men n?r hun s? l?fter fram politikerne som helter i kontrast til forskningen, tar innlegget en for meg overraskende vending. Her sl?r hun fast at verdens forskere har oppn?dd sv?rt lite p? et halvt ?r og p? denne m?ten ikke har bidratt nok til ? redde liv. Det kan ikke st? uimotsagt.

I Aftenposten 7. september sp?r Torkel Brekke og Janicke Heldal hvordan vi best kan verne om akademisk frihet ved norske universiteter. De viser til at fri meningsutveksling for forskere og studenter er under press. Det er bra at dette blir diskutert i en bredere offentlighet. Aktiv meningsbrytning er fundamentet for universitetet som institusjon, og for demokratiet. Mye st?r p? spill om ytringsrommet blir mindre levende. En noe kortere versjon av dette innlegget er publisert i Aftenposten i dag.

Statsr?d Henrik Asheim forsikrer i VG at vi har god dialog om de ?konomiske utfordringene knyttet til tapte inntekter ved Vikingskipshuset. Det har vi, men dialog er ikke nok. Denne replikken er f?rst publisert i VG.

Studentene v?re bruker sine beste ?r til ? bygge egen og samfunnets kompetanse. Semesteret har s?vidt startet. N? st?r de i fare for ? rammes av ensomhet, psykisk uhelse og frafall fra studiene. Det kan bli utfallet, dersom regjeringen beslutter ? gj?re all undervisning digital.

2020 har v?rt et krevende ?r, men UiO har mye ? feire. Jeg valgte ? legge vekt p? alt som g?r bra under ?rsfestmiddagen 2. september til ?re for UiOs prisvinnere. Mens talen i aulaen denne dagen er formell, er tonen mer ledig n?r middagen serveres. Dette bloggen er basert p? den manusl?se talen.

2. september er det 209 ?r siden Universitetet i Oslo ble etablert. I min tale p? ?rets ?rsfest understreket jeg hvor viktig universiteter og kunnskap er for samfunnets beredskap. Er det ett ?r som har vist oss verdien av ? ha sterke forskningsintensive breddeuniversitet som UiO, s? er det 2020. Her kan du lese hele talen.

Universitetet i Oslos fantastiske aula er en festsal for store anledninger, men ogs? en viktig del av UiOs daglige virke. Samme sted som Martin Luther King, Mor Theresa og Dalai Lama har f?tt sine Nobels fredspriser utdelt, inviterer UiO jevnlig til ?pne foredrag, seremonier, prisutdelinger og diskusjonsm?ter. Her deles Olav Thon og Anders Jahres priser ut. Her kreeres hvert ?r over 500 nye doktorer. Lovisa Mienna Sj?bergs tale p? vegne av de nye doktorene under en kreeringseremoni i 2018 minnet om verdien av en slik arena for den akademiske samtalen. Sv?rt ofte kombinerer vi vitenskap, samfunnsdebatt og kultur. Ofte sammen med Universitetets eget Symfoniorkester eller egne kor som Kvindelige Studenters Sangforening og Den Norske Studentersangforening.

?Universitetet er til for ? lage mennesker? var budskapet Universitas satt igjen med etter ?rets digitale velkomstseremoni p? UiO. Vi m? tilst? vi gleder oss stort over det. For, jo - det handler om ? lage mennesker; og om ? utvikle mennesker. Derfor st?r studentene i sentrum. M?tet mellom livslangt l?rende professorer og s?kende, kritiske og nysgjerrige studenter sikrer at kunnskap tas i bruk, at den nyeste kunnskapen og forskningsfronten preger undervisningen vi gir.

Aulaen ved Universitetet i Oslo (UiO) har gitt meg noen av mitt livs mest uforglemmelige opplevelser. Tawakkol Karmans tale om krisen i Jemen under Nobel Peace Prize Forum i 2019. M?tet i 2018 med tidsvitnene ved 75-?rs markeringen av de 644 UiO-studentene, som ble internert og deportert til Tyskland. H?vard Gimses Rachmaninov-tolkning under rektorinaugurasjoner i 2017 er tre nyere eksempler. Innlegg i Dagsavisen 5 august.

ÑDz©ÓéÀÖ¹ÙÍø_ÑDz©ptÊÖ»ú¿Í»§¶ËµÇ¼ og h?yere utdanningsminister Henrik Asheim har bedt UH-sektoren ? planlegge for en s? normal studiestart som mulig. Helsedirektoratet ber samtidig arbeidsgivere som har mulighet til ? innf?re hjemmekontor, om ? gj?re dette.

Et levende demokrati og kunnskapssamfunn er avhengig av et levende offentlig ordskifte. N?r hatefulle ytringer og trusler gj?r at deltagere trekker seg tilbake fra politikk og den offentlige debatten, er resultatet en langsom undergraving av demokratiet. Politikere erfarer dette som et ?kende problem. Journalister, eksperter og flere av universitetets fremste formidlere erfarer det samme. Khronos intervju med Alexander H. Sandtorv er et nylig eksempel. F?rst publisert i Khrono 29 juli.

Prof. Nils Christian Stenseth mener vi m? ta l?rdom av koronapandemien, som forberedelse til neste eventuelle virus-utbrudd. Det er vi enige i. Som en av oss skrev i Khrono 22 juni; ? stenge et universitet b?r v?re noe av det siste man vurderer, og b?r kun finne sted n?r situasjonen er blitt sv?rt s? alvorlig. F?rst publisert i Khrono 28 juli.

Daniel Masvik, Norsk Studentorganisasjon (NSO), har ikke like stor tiltro til studenters evne til ? velge utdannelse som vi har. Samtidig har Masvik rett i at likestilling er viktig. Et kort overordnet svar f?rst publisert i iTroms?.

2020 ble pandemiens ?r. Br?tt ble verden b?de et truende og uhyggelige ?sted for en felles kamp mot et d?delig virus.

Innlegget er f?rst publisert i Aftenposten 24 juli.

Tiden er inne for ? styrke Afrikas kunnskapskapasitet p? nye mer strukturelle og langsiktige m?ter. Afrika m? settes i stand til selv ? kunne m?te framtidens utfordringer. Kunnskap og hjernekraft er n?klene. F?rst publisert i Khrono.