–?Vi, som absolutt alle andre i Norge, fikk sjokk. Det var s? overraskende at noe s?nt kunne skje her.
Det sier Trine Eilertsen, sjefredakt?r i Aftenposten. 22. juli 2011 var hun redakt?r for Bergens tidende. I likhet med andre norske medier visste de lite om h?yreekstremisme i Norge p? det tidspunktet.
–?I etterkant av angrepet ble norske medier kritisert for at de ikke hadde fulgt godt nok med p? ytre h?yre, sier Anna Gr?ndahl Larsen, medieforsker og f?rstelektor ved Institutt for medier og kommunikasjon ved UiO.
Hun ser en tydelig endring etter 2011.
–?Norske redaksjoner har viet flere ressurser til ? f?lge med p? og kartlegge ekstreme milj?er, b?de p? nett og fysisk.
H?r Trine Eilertsen og Anna Gr?ndahl Larsen snakke om hva som m? til for at media skal f?lge med p?, forst? og formidle hva h?yreekstremisme er:
Frykt for trykkoker-effekt
Etter terrorangrepet i regjeringskvartalet og p? Ut?ya fulgte en debatt om grensene for h?yreekstreme holdninger. Burde norske medier la akt?rer som delte Anders Behring Breiviks politiske st?sted f? mer plass i avisspaltene?
–?Noen mente de slapp for lite til og at vi bidro til en trykkoker-effekt, andre mente de burde slippe enda mindre til, fordi disse trollene ikke sprekker i solen, sier Eilertsen.
–?Det er krevende ? h?ndtere dette tankegodset i v?re flater. For hvordan skal du gj?re det uten ? bidra til ? spre holdninger og tankegods du ikke vil spre?
I en studie som nylig er publisert i tidsskriftet Perspectives on Terrorism, viser Gr?ndahl Larsen at h?yreekstreme kommer til orde i norske medier, men at det skjer i nyhetssaker og ikke i meningsjournalistikken.
–?Elitekilder, som stortingspolitikere, PST og politiet, forskere, journalister og kommentatorer dominerer dekningen. De definerer og setter premissene for debatter om h?yreekstremisme, sier hun.
H?yreekstremister omtales ikke som legitime
Samtidig viser analysen at h?yreekstreme kilder ogs? kommer til orde. De utgjorde 10 prosent av kildene, noe som tilsvarer andelen forskere og eksperter.
–?Det er ikke dekning for ? si at de bare blir snakket om og ikke f?r uttale seg. Mediene viderebringer forklaringer fra retten, men ogs? uttalelser om egne synspunkter og ideologi.
N?r h?yreekstreme kilder uttaler seg, er det som oftest kort og mot slutten av tekstene.
–?De settes i en tydelig kontekst: h?yreekstremisme snakkes f?rst og fremst om som en demokratisk utfordring, sier Gr?ndahl Larsen.
Har andre arenaer enn nyhetsmediene
–?Det str?mmer aldri inn debattinnlegg fra h?yreekstreme, forteller Trine Eilertsen.
Hun peker p? fremveksten av sosiale medier, chatrom og alternative medier som gir h?yreekstreme egne arenaer. Men n?r de en sjelden gang f?r en kronikk eller et debattinnlegg fra slike avsendere, m? redaksjonene vurdere dem n?ye.
–?En ting er det ?penbart h?yreekstreme, for eksempel det som oppfordrer til vold. Det er det ikke vanskelig ? la v?re ? publisere. Men n?r vi snakker om tankegodset, snakker vi om det politiske innholdet og verdenssynet, p?peker redakt?ren.
–?Det kan for eksempel handle om hva motivet til politikere i Arbeiderpartiet har v?rt for ? tillate innvandring og flyktninger. Skal du f? lov til ? si at de ?nsker ? forandre Norge og ?delegge kulturen? Eller skal vi si at det langt over i konspirasjoner og at de ikke kan f? p?st? det?
Jobber for fakta og forst?else
Gr?ndahl Larsen og Eilertsen mener media har et ansvar i arbeidet mot h?yreekstremisme.
–?Vi ?nsker jo ? forst? hvordan s? mange som mulig tenker om v?r tids store og polariserende sp?rsm?l, som jeg mener er klima og migrasjon. Da m? vi forst? de ulike frontene, sier Eilertsen.
Nylig lanserte Aftenposten podkasten Noen ? hate, om internettkulturen som radikaliserte terroristen Philip Manshaus. De ?nsket ? intervju Manshaus, som til slutt sa nei.
–?Hadde vi gjort det, hadde vi sittet med r?materialet og vurdert hva han skulle f? si i v?re flater. For det er journalistisk interessant, og interessant for ? forst? dette. Og skal vi jobbe imot h?yreekstremisme, er vi faktisk n?dt til ? forst? hva det er.
Kilde: Gr?ndahl Larsen, Anna (2021): Drawing the Boundaries of Legitimate Debate: Right-Wing Extremism in Norwegian News Media in the Decade After the July 22, 2011 Attacks i Perspectives on Terrorism.
10 ?r etter 22. juli
Siden 22. juli 2011 har norske forskere unders?kt hvordan terrorangrepet p?virket det norske samfunnet. H?r hva de har funnet ut i podkastserien 10 ?r etter 22. juli.
- Hvordan skal vi minnes terroren? Med Anders Ravik Jupsk?s, C-REX og Anne Talsnes, 22. juli-senteret.
- Hets av politikere har ?kt etter 22. juli. Hemmer det rekrutteringen? Med Tore Bj?rgo, C-REX og Kamzy Gunaratnam, Arbeiderpartiet.
- Trusselbildet etter 22. juli. Med Jacob Aasland Ravndal, C-REX og Siv S?rensen, PST.
- 1 av 3 overlevende fra Ut?ya har fortsatt store helseplager. Hva beh?ver de? Med Grete Dyb, Institutt for klinisk medisin ved UiO.
- H?yreekstremisme florerer p? nettsteder og i spill, hvor grenser mellom humor og vold viskes ut. Med Cathrine Thorleifsson, C-REX og Harald Klungtveit, Filter Nyheter.
- Trenger vi en ny 22.juli-kommisjon? Med statsviter Cathrine Holst og rettssosiolog Kristin Bergtora Sandvik.
- Hvordan undervise barn og unge om 22.juli? Med Silje Erdal, Institutt for l?rerutdanning og skoleforskning (ILS) og Lars Gudmundsson, L?ringssenteret p? Ut?ya.
H?r flere episoder av Universitetsplassen
Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet produsert av Universitetet i Oslo. Her m?tes b?de unge og erfarne forskere for ? snakke om det de mener er viktig og aktuelt, sammen med gjester fra norsk samfunnsliv.