Ti mennesker mistet livet og 1200 ble evakuert etter leirskredet i Gjerdrum kommune p? tampen av fjor?ret. Over natten var det trygge tettstedet Ask blitt et katastrofeomr?de med et stort krater, der det tidligere hadde st?tt hus.
Reaksjoner etter katastrofer
Naturkatastrofer og andre katastrofer rammer oss med ujevne mellomrom. En fellesnevner er at de kommer som kastet over oss og at et stort antall mennesker blir rammet. I denne podkast-episoden deler to katastrofe-eksperter, psykologiprofessor Tine Jensen og spsieslr?dgiver og psykolog Ane Heiberg Simonsen kunnskap og erfaring etter mange ?rs arbeid med de som rammes av kriser og katastrofer.
Panikk og redsel
- Folk reagerer veldig forskjellig p? en katastrofe. I den akutte fasen blir de fleste overveldet av panikk, redsel og usikkerhet. En naturlig trang til ? beskytte seg selv og sine er det mest framtredende. Det handler om ? redde liv og ? f? oversikt, forteller Tine Jensen, som er
professor ved Psykologisk institutt og ogs? tilknyttet Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, NKVTS. Hun r?dgir n? Gjerdrum kommune - og har ogs? forsket p? tsunamien som rammet S?r-?st-Asia for 17 ?r siden og p? 22. juli-terroren, som rammet Norge for snart ti ?r siden.
- Det er de helt grunnleggende behovene som blir særlig viktige i startfasen.
- Som psykologer vet vi mye om ? bearbeide og ? snakke, men de f?rste dagene handler det om helt andre ting, som ? skape trygghet, som et varmt teppe en kopp kaffe, som ? vite at her skal du v?re de n?rmeste d?gnene, som ? f? oversikt over dine n?rmeste, sier Ane Heiberg Simonsen. Hun er spesialr?dgiver ved regionalt Ressurssenter om Vold traumatisk stress og selvmordsforebygging, region ?st, RVTS ?st og spesialist i barne- og ungdomspsykologi.
Hjelperne ogs? rammet
Ane Heiberg Simonsen ble tilkalt for ? bist? hjelpeapparatet i Gjerdrum - f? dager etter katastrofen.
- Man s? tydelig p? folk at de var fortvilet, sjokkerte og overveldet. Hele stedet var preget av kaos usikkerhet og smerte. Man blir preget av den stemningen.
- Ogs? som hjelper kan man blir alarmert.
Simonsen understreker at selv om RVTS arrangerer mange ?velser i ?fredstid?, s? kan aldri hjelperne v?re 100 prosent forberedt p? en katastrofe.
Man m? ta h?yde for at det er sterke inntrykk- ogs? for dem.
- Heldigvis er disse hendelsene av et sånt format relativt sjelden. Men de kommer med noen års mellomrom og da gjelder det å være beredt og ha øvd på forhånd.
En systematisk oppbyggingen av kriseteam rundt i hele landet, som RVTS er sterkt involvert i, er en viktig del av denne beredskapen. Det arbeidet gj?r at vi er rustet p? en helt annen m?te enn tidligere, forteller Simonsen.
At Gjerdrum kommune er et lokalsamfunn, der mange kjenner hverandre, gj?r denne katastrofen spesiell for hjelperne, p?peker Tine Jensen
- Mange er helsesykepleiere og ansatte i kommunale tjenester var selv hardt rammet. I en slik situasjon kan man f?le seg utilstrekkelig som hjelper. Det ? v?re b?de hjelper og ber?rt er en stor utfordring, som det er viktig ? v?re oppmerksom p?, understreker hun.
Ulike faser
Katastrofe-spesialistene understreker at det ikke er noen fasit p? forl?pet av menneskelige reaksjoner etter en katastrofe. Ulike personer reagerer forskjellig og har ulike strategier for ? takle kriser. Noen reagerer raskt og spontant. Andre trenger lang tid f?r de er klar for ? begynne ? ta det som har hendt inn over seg.
Etter de f?rste dramatiske d?gnene med sjokk og usikkerhet er det, if?lge Tine Jensen, ikke uvanlig at et oppst?r en form for optimisme.
- I en katastrofesituasjon blir det oppvist mye heltemot.
- Det er innsamlingsaksjoner og lystenning. De som er rammet merker at folk virkelig bryr seg. Akkurat det kan v?re til stor hjelp i sorg- og bearbeidings-prosessen, sier psykologiprofessoren.
Hun understreker imidlertid at det gjerne like etter kommer en sterk f?lelse av tap og tristhet, over at ingenting blir som f?r igjen. Ikke minst n?r medieoppmerksomheten ikke lenger er der- og man er overlatt til seg selv.
- Det kan ta ?r ? reorientere seg, s?rlig for dem som har mistet sine n?re og lidd store tap.
- Samtidig er jo vi mennesker veldig ressurssterke. Vi har en utrolig evne ogs? til ? komme oss etter forferdelige ting skjer, understreker hun.
Kroppen i beredskap
De vanligste reaksjonene, etter katastrofer er, if?lge Jensen og Simonsen, posttraumatisk stress.
- Man kan få påtrengende minner om det det som har hendt. Om man måtte evakuere så kan man se det for seg.
- Man kan h?re ting som er veldig skremmende. N?r man blir minnet om katastrofen kommer gjerne lydene og inntrykkene. S?vnvansker er ogs? vanlig. Man kan f?le at kroppen er i en evig beredskap.
Jensen understreker at dette er naturlige reaksjoner p? lik linje med sorgen over dem som har g?tt bort. Det er for ? avhjelpe at man blir fastl?st i traumer over tid, at hjelpappratet kommer inn. I tillegg til selvsagt ? kartlegge behov der og da.
Viktig ? v?re opps?kende
L?rdommen fra tidligere katastrofer er at hjelpapparattet m? kontakte de rammede aktivt.
- B?de tsunamikatastrofen og 22. juli-terroren har l?rt oss at mennesker ikke n?dvendigvis opps?ker hjelp. Derfor er det viktig at hjelpesystemet opps?ker dem og gj?r en vurdering sammen med de rammede og finner ut hva slags behov de har og hvilke hjelpetiltak som b?r settes i gang, sier Tine Jensen.
Hun forteller at det kan v?re snakk om for eksempel psykologiske tjenester eller hjelp til ? komme seg i arbeid eller skole igjen.
- De aller fleste som er rammet setter pris på å bli kontaktet, selv om de selv ikke har klart å be om hjelp eller visst hvordan de skal gjøre det.
- Som hjelpere har vi kanskje v?rt litt redde for ? trenge oss p?. Men i dag vet vi at vi m? v?re p? tilbudssiden og opps?kende. Kritikken etter tsunamien og 22. juli var blant annet at de rammede ikke syntes at de ble kontaktet lenge nok, sier Tine Jensen.
Ogs? Ane Heiberg Simonsen poengterer viktigheten av at vi alle b?r bry oss og t?rre ? henvende oss til dem som er rammet- b?de rett etter katastrofen - og n?r det har g?tt lengre tid.
- Vi har s? lett for ? tenke at de som har opplevd en tragedie skal v?re i fred, at vi ikke skal bry dem eller rippe opp i det vi tror det er vanskelig ? snakke om. Men de rammende forteller at det motsatte er tilfelle. De synes at folk glemmer for fort. De st?r fortsatt midt oppi det. S? en l?rdom for alle oss andre, er at vi m? t?rre ? sp?rre om hvordan det g?r og ogs? t?rre ? nevne det som har skjedd, sier Simonsen.
Lytt til mer fra Universitetsplassen podkast
Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet produsert av Universitetet i Oslo. Her m?tes b?de unge og erfarne forskere for ? snakke om det de mener er viktig og aktuelt, sammen med gjester fra norsk samfunnsliv.
Du finner Universitetsplassen i alle podkast-apper, inkludert iTunes/Apple podcasts og Spotify.