Da Katharina Vestre gikk siste ?ret p? bachelor i biologi, tok hun et emne i formidling. Studentene fikk i oppgave ? forfatte et essay, og Vestre skreiv om hva som skjer n?r kroppen utvikler seg fra celle til foster. Emnet var lagt opp slik at tekstene skulle bli sendt til pressen, og Aftenposten valgte ? trykke Vestres essay. Like etter blei hun kontakta av et forlag. Over sommeren utvida Vestre essayet til et bokmanus. Det f?rste mysteriet blei utgitt i 2018.
Akkurat n? kan det hende det sitter et menneske i Kina eller Russland med Det f?rste mysteriet i fanget. Den popul?rvitenskapelig framstillinga av kroppens tilblivelseshistorie er nemlig solgt til over tjue land og oversatt til over tjue spr?k. Boka er anmeldt i Nature – verdens st?rste vitenskapstidskrift.
Vestre har mestra kunststykket det er ? gj?re noe vanskelig og komplisert til noe enkelt og fengende.
- Jeg var redd for at det skulle bli s? enkelt at det ikke helt var lov. Jeg m?tte riste av meg den strenge professoren som kikka meg over skuldra mens jeg skreiv, sier Vestre.
Hun er blitt stipendiat ved Institutt for biovitenskap, og biologen synes det stadig er g?y ? formidle til folk utafor fagfeltet, fordi hun da blir n?dt til ? ta steget tilbake og stille sp?rsm?l ved hva Vestre som spesialist tar for gitt.
- Jeg har holdt mye p? med biokjemi og molkyl?rkjemi. Det er snakk om ? studere veldig sm? ting i et mikroskop. Da er det fort gjort ? glemme ? undre seg, sier Vestre.
Det store i det lille
Katharina Vestre er gjest i f?rste episode av serien Sm? steder, store sp?rsm?l, en del av podkasten Universitetsplassen. Programlederne er begge fra Sosialantropologisk institutt, postdoktor St?le Wig og professor Thomas Hylland Eriksen, og sammen vil de gjennom en serie podkaster utover v?ren ta utgangspunkt i det sm? for ? snakke om det store.
Hylland Eriksen mener flere og flere i dag kan mer og mer om mindre og mindre.
- Fagfeltene er blitt veldig spesialiserte. Hvem som helst kan ikke lese de fleste artikler innafor biologi, men Katharina Vestres bok kan hvem som helst lese. Jeg er interessert i overgangen. Hvordan kan vi formidle grunnforskning til et allment publikum, sp?r Hylland Eriksen i podkasten.
- Jeg har forska p? immuncellers m?te med bakterier. Det likner en personlighetsforandring. N?r du ser p? cellene i mikroskopet er de overraskende levende. Hver celle er som sitt eget, lille vesen. N?r jeg skal formidle noe bruker jeg mye bilder. Jeg fors?ker ? skrive fram noe leseren kan se for seg, sier Vestre.
- Vi tegner generelt sett mye i biologi. Tegningene hjelper oss med ? forst? kompliserte prosesser. Dette kan vi som biologer ta med oss videre i formidlinga, sj?l om vi kanskje m? bruke litt andre bilder. Ei celle kan sammenliknes med et fr? som kan bli til et tre, sier hun.
Forskere i tidsklemma
Kan det ogs? v?re slik at forskninga styrkes av formidling? St?le Wig har erfart at ? skrive for andre enn for sine medstudenter og kollegaer kan bidra til ? klargj?re tankene og rydde bort un?dvendig fagsjargong.
- Store ideer har en tendens til ? vokse fram n?r du begynner ? tenke p? et annet publikum, sier han.
Wig lurer p? om universitetssektoren kunne ha godt av ? endre seg, for ? utl?se mer av dette potensialet.
- I akademia s?ker vi gjerne om midler til ? gj?re prosjekter som l?per over ett til to ?r. Dersom vi hadde visst at vi kunne forske p? noe over lang tid, ville vi ogs? f?tt mer tid til formidling. Vi kunne i st?rre grad ha tatt oss tida til ? stoppe opp og ? grunne over de store sp?rsm?lene, sier Katharina Vestre.
Akselerasjonen i forskningsfeltet har utvilsomt en virkning p? kunnskapsproduksjonen, mener Thomas Hylland Eriksen. Han viser til at Charles Darwin arbeida i nesten tjue ?r med Artenes opprinnelse (1859), f?r boka blei publisert.
- Og Claude Lévi-Strauss forandra hele v?r m?te ? tenke p? slektskap. Han hadde sittet i fire ?r p? amerikanske biblioteker, og tenkt og notert og fundert, f?r han ga ut Les Structures élémentaires de la parenté i 1949. Hadde Lévi-Strauss f?tt stipend fra Norges forskningsr?d, ville han mista det fordi han ikke hadde nok framdrift i prosjektet, sier Hylland Eriksen.
Vestre synes det er absurd at alt skal g? fortere n?r mennesket lever lenger og lenger.
- Vi burde egentlig hatt mer tid til ? tenke over ting, ikke mindre, sier hun.
Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet produsert av Universitetet i Oslo. Her m?tes b?de unge og erfarne forskere for ? snakke om det de mener er viktig og aktuelt, sammen med gjester fra norsk samfunnsliv.
H?r flere episoder av Universitetsplassen
- Hva har pandemien gjort med v?r opplevelse av tid? H?r Camilla Stoltenberg og Helge Jordheim i episode 24 - Hva gj?r koronapandemien med v?r opplevelse av tid?
- Har fakta og forskning kommet til kort i m?tet med de store globale utfordringene knyttet til naturmangfold og klima? H?r sosialantropolog Marianne Lien og teolog Sturla St?lsett i episode 27.