Da det f?rst ble snakk om ? bruke video i klasseromsforskningen i storskala, var Kirsti Klette en av skeptikerne. Men hun lot seg overtale, og i dag er hun langt mer enn en varm ambassad?r for metoden.
Professoren ved Institutt for l?rerutdanning og skoleforskning har drevet forskningsfronten av systematiske videostudier framover.
– Det kule med video
Klettes forskning og forskningsgrupper har med ?rene klart ? peke p? konkrete aspekter ved l?rerens undervisning som kan heve kvaliteten p? den slik at elevene l?rer mer.
– Det som er kult med video, i motsetning til ? v?re deltagende observat?r og ta notater, er for det f?rste at video er et langt mer stabilt registreringsmedium enn det jeg er som person, sier Klette.
– Og s? kan video-opptak tas med tilbake til campus slik at vi forskere kan sitte og analysere skoletimene sammen, sier hun.
Hva kan skje da?
Jo, det forskerne trodde var en fin time mens de var ute og filmet, kan plutselig endre seg. Kanskje ser de det l?reren aldri s?; de fire jentene bakerst som aldri fikk muligheten til ? gi et svar eller ytre seg, jentene l?reren aldri snakka med.
S?kte frihet, utforskning og fordypning
Mer om forskningen hennes om litt, etter en kort avsl?ring av hva Klette egentlig ville bli.
Hydrobarnet fra Notodden kom til Oslo som ten?ring, p? slutten av 1960-tallet. Hun likte godt ? g? p? skolen, b?de p? Nordstrand ungdomskole, i en pikeklasse, og senere p? Nordstrand gymnas med lektor Kari Bruun Wyller som l?rer.
– Video er et langt mer stabilt registreringsmedium enn jeg er som person.
Frihet, utforskning og fordypning har alltid motivert henne, og det fikk hun begge de stedene.
– Det morsomme med Bruun Wyller var at hun drev fram en helt egen naturfaglig linje der vi fokuserte p? milj? og b?rekraft, og hun tok oss elever med i innovasjonsarbeidet, forteller Klette.
I denne podkastepisoden avsl?rer pedagogen at hun, mye p? grunn av Bruun Wyller, ville studere kjemi eller ingeni?rfag.
Men tids?nden ville det annerledes. Samfunnsfagene stod sterkt p? syttitallet og Klette valgte seg sosiologi og senere pedagogikk p? Blindern framfor naturfaglige studier ved NTNU.
N? har hun v?rt en ubuden gjest i nordiske klasserom i over tretti ?r og er i dag direkt?r for det fremragende nordiske forskningssenteret Quint.
– Mye ideologi, lite empiri
?rsaken til den vedvarende nysgjerrigheten hennes p? hva som skjer i klasserommet er s?re enkel: Klette pr?ver ? finne ut om l?rerne faktisk gj?r det de sier at de gj?r.
– Mye av samfunnsforskningen best?r av intervjuer og selvrapporterende sp?rreunders?kelser. Jeg har alltid v?rt opptatt av gapet mellom hva folk gj?r versus hva de sier at de gj?r. Det er der interessen min for observasjon stammer fra, sier hun.
– I pedagogikken og utdanningsvitenskapen har det v?rt mye ideologi og ideer om hva god undervisning er, uten at forskerne har hatt mye empirisk st?tte for det, forteller hun.
? endre dette har v?rt en av Klettes drivkrefter over tid. Blikket og metoden har gjennom ?rene gjort henne mer agnostisk:
– Jeg har g?tt fra ? v?re overbevist om at h?y grad av klasseromdiskusjoner er kjempeviktig, til ? heller sp?rre: N?r passer slike diskusjoner? Hvem er de viktig for? Passer de for alle? Jeg synes vi har bevegd utdanningsvitenskapen til ? bli mer empirisk basert, sier hun.
Fire veier til kvalitetsundervisning
Og det har hun til gangs. Mye av det vi vet om undervisning i Norge p? ungdomstrinnet, kan kobles til Klettes arbeid. Klette har dokumentert hvordan norske l?rere underviser, fra l?replanen i 1997 til i dag. Hun har ogs? vist at god undervisning er noe l?rere kan trenes opp til ? gi.
S? hva er kvalitetsundervisning, Kirsti Klette?
– Nyere forskning, som detaljerer dette, viser at det for det f?rste er viktig at l?reren har klare og eksplisitte m?l for timen som hen kommuniserer til elevene, og at fagformidlingen er tydelig slik at den blir forst?tt av elevene, sier hun.
Studiene hennes har vist at det ogs? er sv?rt viktig at l?reren stiller tydelige akademiske krav til elevene, at hen gir dem gode oppgaver og stiller h?ye krav til arbeidet deres.
Lenge var det l?reren som snakket mest i timene, to tredjedeler, mens vi i dag er nede p? femti-femti og har en bedre fordeling.
– Hvem er det som gj?r det intellektuelle arbeidet i klasserommet, er det l?reren eller eleven? sp?r Klette retorisk.
Lenge var det l?reren som snakket mest i timene, to tredjedeler, mens vi i dag, if?lge Klette, er nede p? femti-femti og dermed har en bedre fordeling – selv om l?rerne stadig dominerer for mye av klasseromssamtalene.
– Heldigvis har vi h?y grad av elevengasjement i de nordiske klasserommene, sier Klette, et tredje punkt som definerer h?ykvalitetsundervisning. – Det fjerde er godt klassemilj?, at alle f?ler seg trygge og ivaretatt, sier hun.
I en nyere studie fra Quint fikk kun fem av femti norske l?rere h?y sk?r p? en viktig undervisningsteknikk. Lytt til episoden og finn ut hvilken.
Lytt til mer fra Universitetsplassen podkast
Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet produsert av Universitetet i Oslo. Her m?tes b?de unge og erfarne forskere for ? snakke om det de mener er viktig og aktuelt, sammen med gjester fra norsk samfunnsliv.
Vil du gi oss tips og tilbakemeldinger, kan du sende en epost til podkast-universitetsplassen@uio.no.