De fleste av oss rammes f?r eller siden av en eller flere alvorlige kriser. Det kan v?re en br? ulykke, selvmord eller noe annet som snur opp ned p? livene v?re. Hvordan n?rmer vi oss mennesker i krise? T?r vi ? ta imot smerten, angsten og alvoret, eller vil vi helst se en annen vei?
Dette er noen av sp?rsm?lene vi kommer inn p? i denne podkasten med Bergljot Gjelsvik, som er psykolog og postdoktor ved Psykologisk institutt ved UiO og Else K?ss Furuseth, som er artist og har mistet to familiemedlemmer til selvmord.
- Det er menneskelig ? vegre seg for ? g? inn ubehaget i m?te med personer som tenker p? ? ta livet seg eller har fantasier om det.
- ? komme i kontakt med andres h?pl?shet og sinne kan ogs? gi en fornemmelse av kontakt med eget m?rke, som kan v?re utfordrende, sier Bergljot Gjelsvik. Hun har forsket p? selvmord i en ?rrekke, i tillegg til ? v?re terapeut. For f? ?r siden ble hun selv utsatt fra en fallulykke, som f?rte til at hun ble ryggmargsskadet.
Programleder og artist Else K?ss Furuseth mistet moren sin i selvmord da hun selv var 11 ?r og broren 27 ?r senere. Hun har frontet selvmord i offentligheten i mange ?r. Ikke mint er hun kjent for den personlige teaterforestillingen - Kondolerer - om selvmord i egen familie.
- Tapet av moren min og broren min har gjort at jeg har med meg et alvor i livet mitt. Jeg f?r noen ganger h?re at jeg kan v?re vanskelig ? komme inn p?. En ?rsak til det kan v?re at jeg har et aktivt forhold til at folk jeg er glad plutselig kan d?, sier hun.
Denne teksten er basert p? en episode av Universitetsplassen, som tar for seg alvorlige kriser og selvmord. I podkasten forteller Bergljot Gjelsvik om et fall i en trapp, som snudde opp ned p? livet hennes. Som forsker p? selvmord er hun blitt mer opptatt av ? g? ?inn i krisen?, som ogs? er tittelen p? en bok hun har skrevet om temaet. Else K?ss Furuseth forteller om tapet av moren og broren og hva dette har l?rt henne – p? godt, men mest p? vondt.
Bergljot Gjelsvik beskriver fallet sitt i trappen som et dobbelt fall. Hun ble b?de ryggmargsskadet og hun ble slynget ut i et utenforskap og erfarte at folk ikke lenger hadde de samme forventninger til henne som den hun var rett f?r.
- I bydelen var de i forbindelse med rehabiliteringen opptatt av om jeg ville klare ? skru p? vaskemaskinen, ikke av ? hjelpe meg tilbake i jobben min som forsker, der jeg er i dag. De f?rreste forholdt seg til hele meg, men til ?h?ndterbare? deler av gangen, som de selv definerte uten ? sp?rre meg, forteller hun.
Erfaringen har l?rt henne mye om hvordan hun selv ikke ?nsker ? m?te andre mennesker, verken privat eller profesjonelt.
- Jeg tror at ulykken har gjort meg mer lyttende, oppmerksom og t?lmodig i forhold til dem jeg m?ter p? jobb som forsker og som terapeut. Jeg har blitt mer nysgjerrig p? den enkelte opplevelse av sin virkelighet – enten det gjelder selvmordsfare eller andre kriser, sier Gjelsvik.
Som forsker og psykolog er hun oppl?rt i ? ha mye oppmerksomhet rettet mot en metodikk preget av risikovurdering og prediksjon i m?tet med mennesker med selvmordstanker.
- I dag ser jeg behovet for ? gj?re langt mer; ? bruke tid p? ? lytte til hvordan den enkelte beskriver sin virkelighet, forteller hun.
Kan gj?re deg mye tristere
Else K?ss Furuseth forteller at tapet av moren og broren har gjort at hun ikke tar ting for gitt.
- Jeg kan bli veldig irritert p? folk som romantiserer kriser og sier at ?alt som ikke dreper deg gj?r deg sterkere? og den slags. For alt som ikke dreper deg kan ogs? gj?re deg mye tristere.
B?de Else K?ss Furuseth og Bergljot Gjelsvik forteller at det ofte oppst?r en egen forst?else mellom mennesker som har opplevd selvmord og andre alvorlige kriser p? n?rt hold - selv om det ikke n?dvendigvis er s? mange fellesnevnere.
- N?r jeg har st?r p? en scene og forteller om selvmord i min egen familie, kommer ofte folk opp til meg etterp? og sier at de har opplevd akkurat det samme, men n?r de begynne ? fortelle s? er det ikke det samme i det hele tatt.
- Det vi har felles er kanskje bare en sterk f?lelse av tap og ? v?re forlatt. Det er ?penheten om noe som likner p? deres egen opplevelse som gir gjenklang. I dag er det lett ? glemme at det for f? ?r sien var tabu ? snakke om selvmord. At jeg i dag kan st? p? en scene og snakke om selvmord er fortsatt ganske nytt, sier K?ss Furuseth.
Ikke g? utenom
- Den eneste m?ten vi kan forst? en krise som selvmord p? er ved ? t?rre ? g? inn i hva det handler om. ? g? utenom eller ? observere det hele fra utsiden f?rer ikke til noe positivt, men isolerer bare den som lider, sier Bergljot Gjelsvik. Hun understreker at ber?ringsskrekken i forhold til personer med selvmordstanker og er vanlig b?de blant venner, familie og kollegaer, helsepersonell og forskere
- Som forskere p? selvmord har vi v?rt opptatt av ? gjenkjenne m?nster som kan g? igjen hos selvmordstruede. Men heller ikke som forskere kan vi basere oss p? ? st? utenfor og drive med m?nstergjenkjenning. Vi m? t?rre ? g? inn i den enkelte historien, sier Gjelsvik.
De rundt – enten det er familie, venner eller profesjonelle har, if?lge Gjelsvik, ofte en tendens til ? ville fokusere raskest mulig p? ? komme ut av krisen, vekk fra selvmordstankene, p? at det g?r over og at alt skal bli bra.
Hun viser til begrepet ?toxic poitivity? (giftig positivitet) lansert av psykologen Susan David, en holdning som egentlig formidler at ?min likevekt er viktigere enn din virkelighet?.
Dette er ensomhetsskapende og opplevelse av utenforskap kan bidra til ? forsterke f?lelsen av at livet ikke er til ? leve. Vi m? derfor dvele ved hva den enkelte har opplevd, uten det er det ikke mulig ? komme videre, er Gjelsvik budskap.
Gruer seg for ? m?te pasienter med selvmordstanker
- Vi vet fra studier av psykologistudenter og ogs? erfarne psykologer at m?tet selvmordstuede pasienter er det de gruer seg mest til. Det er en veldig fast innarbeid og seiglivet myte at det er farlig ? snakke med folk om selvmordstanker, selvmords-bilder eller selvmords-fantasier – og at dette i seg selv kan f?re til handling.
- Men studier viser at det er helt motsatt. Ved ? ?pne opp for disse tankene terapeutisk, f?r den som baler med dem en opplevelse av ? bli m?tt. Den opplevelsen bidrar i seg selv ofte til ? ta kraften ut av tankene, sier Bergljot Gjelsvik.
V?r et vitne
Else K?ss Furuseth ringer faren sin n?r vi sp?r om hennes beste r?d i m?te med mennesker som tenker p? ? ta livet sitt. Hans svar er:
?Man skal vel ikke v?re s? redd for ? m?te mennesker med selvmordstanker. Man skal ikke holde seg unna. Og n?r man n?rmer seg dem, s? beh?ver man ikke v?re s? veldig smart.? Bergljot Gjelsvik er enig.
- Jeg tenker at det ? kunne v?re et empatisk vitne til den andres tanker, uten ? trenge ? v?re den som l?ser problemet, er viktig, sier selvmordsforskeren.
Lytt til mer fra Universitetsplassen podkast
Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet produsert av Universitetet i Oslo. Her m?tes b?de unge og erfarne forskere for ? snakke om det de mener er viktig og aktuelt, sammen med gjester fra norsk samfunns- og kulturliv.