Mange av oss f?ler oss yngre enn vi egentlig er. Er det helt naturlig ? tenke slik, eller er det fordi vi i for stor grad tenker p? det ? bli eldre som noe negativt? Hvordan kan vi gj?re aldring til noe positivt? Og b?r vi egentlig bli noe s?rlig eldre enn vi blir i dag?
Dette er noen av sp?rsm?lene vi tar for oss i denne podkastepisoden med Sissel Gran og Hilde Loge Nilsen.
Kropp og hode henger ikke alltid sammen n?r det gjelder alder
Det er et skille mellom biologisk alder og kronologisk alder. Det er ikke alltid de henger sammen. Kronologisk alder er enkelt. Det er hvor mange ?r du har levd. Biologisk alder handler om hvor mange tegn p? aldring kroppen din har.
– Hjernen ligger beskyttet fra veldig mange av de prosessene som driver aldring. Den ligger bakt inne i en tykk skalle separert med den s?kalte blod-hjernebarrieren, sier Hilde Nilsen. Hun er forsker ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus.
Selv biologisk aldring setter derfor i gang senere i hjernen enn andre steder p? kroppen. P? huden kan vi se aldring ganske tidlig.
Vi tar avstand fra v?r egen aldringsprosess
N?r du sp?r de over 60 hvordan de f?ler seg inni s? sier mange at de f?ler seg som en 40-?ring eller yngre.
– Jeg f?ler at inni har jeg ikke noen alder. Aldersl?sheten er noks? gjennomgripende for mange mennesker, sier psykolog og forfatter Sissel Gran.
Psykologer og aldersforskere har lett for ? knytte det til at vi tar avstand fra v?r egen aldringsprosess.
– Vi vil gjerne v?re yngre enn det vi ser ut som. Samfunnet er veldig innrettet mot det ungdommelige. Vi identifiserer oss mer med det. Eller vi er sterkt identifisert med v?rt unge jeg, v?re formative ?r eller den gangen vi f?rte oss p? topp, fortsetter hun.
– Det er ikke én prosess som bestemmer alt dette her, men en samvirkning mellom psykologi og fysiologi, p?peker Hilde Nilsen.
Opplevelsen av alder kan v?re forskjellig
De fleste av oss har sikkert merket at om du blir sint eller ser p? et band du var begeistret for s? kjenner du litt at ditt unge jeg fortsatt lever i deg. Dette er pr?vd med demenslandsbyer og byer hvor man transporterer mennesker tilbake til der de var som unge voksne.
– Det har stor effekt p? livskvalitet og hvordan man opplever seg selv som gammel. Selv om du kronologisk er like gammel, s? kan opplevelsen av alder v?re veldig forskjellig, fortsetter Nilsen.
V?r kultur gir skamf?lelse rundt egen aldring
I v?r kultur s? er det knyttet noe ubehag til det ? bli gammel, en skamf?lelse. Det er pinlig ? ikke lenger se ut som man gjorde, og ikke lenger kunne gj?re de ting man kunne f?r.
– Jeg gikk forbi vindusruten p? Det norske teatret og s? hopper jeg i sjokk, for jeg ser plutselig moren mine i vindusruten. Hun er d?d for mange ?r siden, og s? sl?r det inn i meg, kult det er meg liksom, sier Sissel Gran.
– Er det s?nn det ser ut? Jeg g?r i rask trav oppover gata og jeg f?ler meg liksom 40 inni ogs?, og s? ser jeg en 67-?ring der. Da tenker jeg litt fort at
– Gud, jeg blir helt lik henne, og alt arbeidet jeg har gjort for ? ikke ligne henne, det har v?rt helt forgjeves, fortsetter Gran.
– Det er ikke vanskelig ? forst? manges motstand mot aldring ?nsket om ? stoppe den, eller i alle fall f?le seg friskere de ?rene man skal leve p?, sier hun.
Aldring er ikke en sykdom
Hilde Nilsen forsker p? det ? pr?ve ? forst? aldringsprosessene, s?nn at de kan bremses.
– Ikke fordi vi ?nsker at vi skal bli s? veldig mye eldre, men ? kunne utsette det f?rste hjerteinfarktet eller den f?rste kreftdiagnosen, s?nn at flere mennesker lever en god alderdom, fri fra sykdom, forklarer hun.
– Og det er ikke s?nn at vi tror at aldring i seg selv er en sykdom, men aldring er den viktigste risikofaktoren til alle de store sykdomsgruppene.
Tregere aldring gir store gevinster for b?de enkeltpersoner og samfunnet
Forskerne ser n? at det faktisk kan bli mulig ? utsette en del viktige sykdommer med noen f? ?r, og det skal ikke s? mange ?r til f?r det faktisk gir veldig stor samfunnsmessig gevinst. Og ikke minst personlig gevinst for de menneskene som f?r leve fem eller ti ?r eldre uten sykdom.
– Det er det som er motivasjonen v?r, sier Hilde Nilsen.
Fant n?kkel i endring av noen f? gener
For ? kunne vite hvordan vi kan bremse aldring m? vi forst? biologien bak: Det viktigste som startet en ny v?r for dette feltet var eksperimentene som Cynthia Kenyon gjorde i rundormer. Hun s? at ved ? forandre noen f? gener, s? kunne du utsette aldringen ganske dramatisk.
Rundormer lever vanligvis i tre uker, men disse kunne leve m?nedsvis. De l? heller ikke bare der og var kr?plinger, de var unge og friske og raste rundt.
De genene hun fant hadde med insulin-signalisering ? gj?re. Dette er relevant fordi det er disse eksperimentene som ligger til grunn for at vi n? snakker s? mye om faste, kalorirestriksjon og periodisk faste for ? bevare helsa n?r vi blir eldre.
– Det viktigste her er at vi s? at det ? bli skr?pelig n?r din kronologiske alder ?ker, det er ikke noe vi trenger ? akseptere, det kan vi gj?re noe med, sier Hilde Nilsen.
– Og det er konseptuelt viktig, for tidligere s? sa vi at aldring er bare noe som skjer, det m? vi akseptere, og s? f?r vi gj?re det beste vi kan ut av det, fortsetter hun.
M?let er ikke supermennesker
Nilsen p?peker videre at det ikke er supermennesker vi er ute etter, men det er mennesker som slipper hjerteinfarkt n?r de er 54 og som utsetter den raske fasen med sykdomsutvikling som skjer mellom 50 og 65.
Prosesser i kroppen som er viktige under utvikling kan bli problematiske n?r vi blir eldre
Mye av dette kommer av aldring. Biologer har karakterisert de prosessene og ser aldring fra celleniv?, slik som Hilde Nilsen. Forskerne har funnet ut at det er en 10-11, slike kjennetegn. Og da er det noen prosesser som driver aldring, for eksempel forkorting av endene p? kromosomene v?re, evnen til ? vedlikeholde stamceller og genene v?re.
En teori ang?ende aldring er at den drives av prosesser som vi trenger i tidlige stadier og under utvikling, men som ikke er fordelaktige n?r vi blir eldre. S? er det noen prosesser som motvirker aldring. Cellenes evne til ? rydde opp avfall i seg selv er en slik prosess. Det samme er cellenes energiomsetning som for?rsaker komponenter som skader cellene. Spesielt dette med avfallsh?ndteringen ser ut til ? v?re en ?rsak ved hjernesykdommer som alzheimer og parkinson.
– Aldring er rett og slett en ?kende grad av dysfunksjon av celler, forklarer Nilsen. Etter hvert vil det ogs? gi ?kende grad av dysfunksjon i organer, f?rre stamceller som for eksempel klarer ? holde blodet ditt sunt og friskt. Dette setter i gang mange av de synlige kjennetegnene ved aldring som rynker, gr? h?r, stive ledd, fettlever, fibrose og s? videre.
Vi b?r fokusere mindre p? ungdommelighet
– Mange gamle mennesker sier at jeg er usynlig n?r jeg g?r p? gata. Det er klart at noe av grunnen til at vi rygger, eller at vi ikke ser de bleke, rynkete ansiktene og litt skr?pelige kroppene, det er fordi vi ikke vil d?, sier Sissel Gran.
– Vi vil ikke ta det inn over oss, at det skal bli meg en gang ogs?. Vi klarer ikke ? identifisere oss med det, og derfor jobber vi jo iherdig med ? slippe unna v?r egen aldring. Hvis det er m?ter ? utsette plagene, ikke bli 150 ?r, men leve friskere de ?rene man lever, s? sier jeg ja takk til det, fortsetter hun.
Jo mer vi maser om at ungdommelighet er det eneste som gjelder, jo mindre relevant vil vi betrakte et eldre gammelt menneske.
– Det kan skape en s?nn forakt for svakhet og aldring som er fryktelig, fryktelig farlig.
Jo mer vi lever i et samfunn som segregerer aldersgruppene, jo farligere blir det for eldre aldersgrupper og for de gamle og de skr?pelige. Og det gj?r vi i de nordiske landene, mener Sissel Gran.
Dette er en veldig ulempe for b?de de eldre og de yngre fordi de glipper s? veldig mye erfaring og ro som definitivt alle har nytte av.
– Mitt fagfelt er veldig teknologidrevet. Det er en tendens til at vi hopper fra teknologi til teknologi. Ved ? ha et ensidig fokus p? kunnskap fremskaffet med de kuleste, mest avanserte teknologiene, tror jeg vi kan miste verdifull viten og perspektiv, sier Hilde Nilsen.
– Historieb?rere er de som kan sette ny kunnskap i perspektiv, ogs? det som ble publisert fem til ti ?r tilbake i tid, og kanskje ikke er tilgjengelig elektronisk.
Vi m? v?re forsiktige med hvilke ord vi velger
– Jeg er jo veldig rasende p? hele ordet eldreb?lgen, som jeg oppfatter som et nedsettende og stigmatiserende ord.
Dette og uttrykk som ?den gr? tsunami? kan skape frykt og splittelse i befolkningen.
De eldre blir satt opp mot de unge som er en slags fare.
– S? vi skal v?re veldig forsiktige med terminologien. Jeg synes det er en veldig ensidig diskusjon, og en veldig negativ innfallsvinkel, sier Hilde Nilsen.
– Det ? snakke om hvordan man skal bruke teknologi slik at f?rre pleiere kan ha ansvaret for en pasient eller en pleietrengende er i beste fall en ensidig og lite ambisi?s innfallsvinkel. For samfunnet vil det v?re mye mer fordelaktig ? pr?ve ? redusere sykdomsbyrden p? slutten av leve?rene, fortsetter hun.
– Vi har for f? unge til ? ta vare p? alle gamle. Men hvis de gamle ikke blir s? syke som de blir i dag, s? vil vi trenge f?rre i omsorgsyrker. Det er viktig ? motvirke den retorikken, sier Hilde Nilsen.
"Flinke eldre" m? ikke se ned p? de som b?rer aldringen mindre godt
Det er et begrep som forskerne kaller polarisert alderisme. Det vil si at noen er flinke, spreke, spiser sunt, trener og gj?r alt riktig.
– De m? ikke se ned p? sine jevnaldrende som ikke hadde like gode kort. Mange klarer det ikke og mange har uflaks med genene som er utdelt, har hatt traumer eller strever med noe, sier Sissel Gran. Samtidig advarer hun mot helsemoralisme. Vi kan ikke alltid velge hvor vi ender opp.
– Men det er noen ting alle kan gj?re. Vi kan velge ? ikke r?yke, bruke solkrem eller f?lge kostholdstr?dene, sier Hilde Nilsen. Samfunn der noen mennesker blir veldig gamle, og de er i tillegg veldig friske, s? har de noen kjennetegn som kan minne om lure livsstilsr?d, sier Hilde Nilsen.
En mening med livet
Disse samfunnene har ogs? sosiale konstellasjoner med gode sosiale nettverk. Ogs? har de ofte det som kalles ?sense of purpose?, de opplever at de har en verdi og en funksjon.
– Noe av det viktigste for en god holdning til alderdommen er ? ikke snakke seg selv ned, sier Sissel Gran. Negative selvstereotypier er ikke bra for helsen.
– Tenk heller at du er i en ny livsfase. Rekk opp h?nden og si at du fortsatt er relevant. Ta litt mer plass. Fors?k ? bygge bro mellom de yngre og de eldre. Fortsett ? tenke at de unge er interessante, har gode ideer, sp?r dem, inkluder dem. Da s?rger du selv ogs? for ? bli inkludert ? v?re relevant, fortsetter hun.
– Vi m? bygge bro mellom de unge og de eldre aldersgruppene. Det er viktig ? ha historieb?rere, folk som har erfaring og som kan tilf?re noe mer og noe annet enn det de yngre kan. Her har arbeidsgiverne et stort ansvar, sier Sissel Gran.
Ikke lukk boken din for tidlig
Aldersforskere advarer mot det de kaller ?narrative foreclosure?. Det vil si at du lukker boka for tidlig og tenker at det ikke er noe mer.
– Vi m? f? hjelp til ? skape en fortsatt interesse for livet, ogs? n?r vi sitter her p? sykehjemmet. Bare det ? se p? fuglene p? utsiden av vinduet, det ? snakke om det, og v?re litt til stede i livet ditt i dag, da tror jeg du kan f? et ganske bra liv til det siste, avslutter Sissel Gran.