Det oppsummerer direkt?r i Spr?kr?det ?se Wet?s i en ny podkastepisode p? Universitetsplassen om klart spr?k i jussen.
Kanskje har du selv slitt med ? forst? innholdet i brev fra Nav skrevet i et tungt spr?k med uforst?elige juridiske termer. Eller v?rt usikker p? hvordan du skal fylle ut et skjema n?r veiledningen preges av et fagspr?k som likner gamle tekster fra 1800-tallet. Du er ikke alene.
- Det er ofte mye vanskeligere ? skrive enkelt og forst?elig enn ? bare reprodusere gamle formuleringer og gamle uklarheter. Derfor er skrivetrening og god metodikk helt n?dvendig, forteller Wet?s.
I ?r ble en internasjonal standard, kalt ISO-standard, for klart spr?k lansert. Den beskriver klart spr?k som kommunikasjon som setter leseren f?rst. Den internasjonalt omforente definisjonen av klart spr?k er at det er ?kommunikasjon med en s? tydelig ordlyd, struktur og utforming at leserne i m?lgruppen finner den informasjonen de trenger, forst?r den og kan bruke den til det de trenger ? f? l?st?.
- Spr?ket i lover, forskrifter og ulike regelverk danner grunnlag for all mulig saksbehandling og er utgangspunktet for b?de vedtak og andre tekster som skal formidles til innbyggerne, forteller Wet?s.
Hvis dette regelverket er un?dig spr?klig komplisert og omstendelig – rett og slett skrevet i et uklart spr?k – vil innholdet i tekstene ofte v?re veldig vanskelig ? forst? ogs? for saksbehandlerne som skal bruke det.
- I praksis ser vi at n?r spr?ket i regelverkstekster er uklart s? blir mange vedtak ogs? uklare. De blir formulert i et spr?k som ligger tett opp til den kompliserte regelverksteksten. Spr?ket vi har i lover og regelverk sildrer ned gjennom hele den offentlige forvaltningen og ut til innbyggerne. S? et ?kronglete? regleverksspr?k gir overhengende fare for b?de ?kronglete? saksbehandling og ?kronglete? vedtaksbrev.
Jussen er maktens spr?k
Det er mange mennesker som har rettigheter i samfunnet som de ikke er i stand til ? nyttiggj?re seg, fordi de ikke forst?r at de har rettigheter, forteller Jon Christian Nordrum i podkastepisoden.
- De har ikke spr?ket som skal til for ? forst? dem slik de er formulert.
Nordrum er f?rsteamanuensis ved Det juridiske fakultet ved UiO og leder Klarspr?kprosjektet.
- Jussen er jo maktens spr?k som politikere har fattet sine beslutninger i. Jussen er det spr?ket som avgj?r om folk f?r rett eller har plikt. For ? kunne utf?re sin plikt og f? sine rettigheter s? m? man forst? det juridiske spr?ket. S? dette handler om demokrati og rettsstat ogs?.
I august 2016 inngikk Det juridiske fakultet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) en avtale om klarspr?k. Et av form?lene med avtalen er ? innf?re klart juridisk spr?k som en del av undervisningen, forskningen og formidlingen ved fakultetet.
En effekt av arbeidet skal bli at uteksaminerte jusstudenter har utviklet ferdigheter i ? skrive klare og forst?elige juridiske tekster. Kompetanse om utforming av klart regelverk (lover og forskrifter) er s?rlig sentralt.
Klarspr?ksatsingen 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录er tett med Humanistisk fakultet ved UiO, og da s?rlig Institutt for lingvistiske og nordiske studier.
I 2020 inngikk Klarspr?ksatsingen ved fakultetet ogs? en 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录savtale med Det juridisk fakultet i Bergen.
- Bevisstheten om at jussen er et maktspr?k som avgj?r om folk f?r sine rettigheter eller ikke er det veldig viktig at jusstudenter opparbeider seg tidlig i studiet, mener Nordrum.
Spr?ket er jussens medium
- Spr?ket er jussens medium, det er m?ten vi kommuniserer og formidler jus p?. Hvis spr?ket ikke er klart s? er det et stort problem, som spr?kdirekt?ren peker p?. For ? endre det er det viktig at vi starter der hvor jussens grunnstruktur skapes, og det er jo nettopp i for eksempel de statsrettslige, kontraktsrettslige og forvaltningsrettslige milj?ene ved et juridisk fakultet.
Det juridiske fakultet ved UiO har h?y institusjonell selvtillit og er godt synlig blant jurister og i samfunnet, og det er symbolsk viktig at fakultetet setter klarspr?k p? dagsorden, mener Nordrum.
- Det gj?r at en hel profesjon f?r signaler om at dette er noe som er viktig og at det er en oppgave som vi m? ta p? alvor.
M?let med Klarspr?kprosjektet er ? utvikle en ?sjangerinformert klarspr?kteori? for jus. Her forsker Nordrum og flere p? hva som er klart spr?k, hvorfor det ikke skrives i klarspr?k og hvilke betingelser som m? v?re p? plass for at det skal skrives klart.
- Vi skal utvikle teori og metoder som gj?r studenter og jurister i stand til ? skrive et klart spr?k. Vi skal gj?re det grunnleggende h?ndverket – som er hardt arbeid – for ? skrive godt. Vi skal utdanne jurister som er bevisste p? tekstens funksjoner, tekstenes oppgaver og de utfordringene som borgere har i samfunnet med ? forst? tekster.
I f?lge Nordrum har mye av klarspr?karbeidet i staten og i andre sammenhenger ikke v?rt s? opptatt av sjanger. Ofte handler det om skriver?d som blir presentert generelt for alle tekster, mener han. Men i klarspr?karbeidet generelt og i jussen spesielt har tekster ulike oppgaver, og de har ulike adressater.
- N?r du skriver en lov s? henvender den seg til veldig mange i samfunnet, og det stilles krav til hvordan en lov utformes. At den skal besluttes av Stortinget stiller ogs? visse krav til teksten, og den skal st? over tid. Det er annerledes med for eksempel vedtak som retter seg mot en person, en forskrift som retter seg mot en mindre m?lgruppe og kan endres oftere, og en nettside som vi kan endre ofte. Det er helt ulike tekster med helt ulike funksjoner. Hvis vi skal klare ? skrive gode tekster m? vi vite hva tekstens oppgave er.
Spr?ket er grunnstoffet i jussen
Spr?ket er grunnstoffet i jussen. Klarspr?k-teoriens m?l er alts? ? avklare hva som for eksempel er en god lov, hva som er et godt vedtak og hva som er en god forskrift, spr?klig sett.
For at studenter skal l?re ? utforme klare og gode regelverk og for at de skal kunne formulere seg godt m? de ha trening i ? jobbe metodisk med spr?ket sitt, understreker Wet?s.
- Det er et vanlig munnhell som sier at ?det uklart skrevne ofte er det uklart tenkte?. Det ? jobbe godt med spr?ket gj?r at man ogs? m? tenke godt og grundig over det faglige innholdet. ? jobbe med spr?k og fag henger sammen. ? utvikle et godt, korrekt og klart spr?k er n?kkelen til ? bli en god jurist.
Skriveundervisning tilbys studenter ved fakultetet gjennom hele studiet. De f?r trening i ? skrive ulike sjangre og flere virkelighetsn?re tekster. Lover, forskrifter, kontrakter, vedtak i oppl?ringen med mer.
?Lovlab? er et eksempel p? en satsing Nordrum har ansvar for, hvor studentene blant annet f?r skrive ?Jusstudentenes offentlige utredninger (JOU)?. Det er en etterlikning av Norges offentlige utredninger (NOU) som ligger til grunn for norsk lovgivning. De skriver ogs? p? vegne av reelle oppdragsgivere i samfunnet som Nav og R?de kors, og de f?r oppdrag fra Jussbuss og Juridisk r?dgivning for kvinner (JURK).
- Det er helt fantastisk ? se den l?ringsprosessen de da gjennomg?r. De blir konfrontert med helt nye utfordringer, og l?ringsprosessen gj?r at de er i mye bedre stand til ? skrive juridiske tekster etterp?, forteller Nordrum.
Men et klart juridisk spr?k p? bokm?l er ikke nok. I tillegg til ? presisere at norsk forvaltningsspr?k er b?de nynorsk og bokm?l, minner Wet?s og Nordrum om at klarsp?k ogs? favner ? utvikle det samiske rettsspr?ket, ? utvikle en rettsterminologi p? tegnspr?k og kunne forklare jus p? tegnspr?k, samt ? utvikle et godt juridisk maskinspr?k med tanke p? KI med mer.
Se ogs?:
Klarspr?k i juridisk forskning og undervisning - Det juridiske fakultet (uio.no)
Klarspr?k - ISO-standard for klarspr?k (sprakradet.no)
Noreg har f?tt ny spr?klov! (sprakradet.no)