F?rste bind av Trygve Riiser Gundersens bok ?Haugianerne? ble en kritikerfavoritt da den kom ut i 2022 og vant den gjeve Brageprisen.
Forfatteren overbeviser gjennom grundige arkivstudier og klare resonnementer om at haugianerne, som har f?tt sitt navn etter bondes?nnen Hans Nielsen Hauge (1771-1824), var Norges f?rste virkelige folkebevegelse og at den la grunnen for seinere folkebevegelser.
Haugianere kom fra mange samfunnsgrupper
Skj?nt folkebevegelse? I podkasten ?Saklig!? fra Universitetsplassen kan du h?re professor i tekstvitenskap og 1700-tallsekspert Kjell Lars Berge diskutere med forfatteren.
Berge p?peker at haugianerbevegelsen i hvert fall ikke var noen underklassebevegelse, men at den ble dominert av b?nder og n?ringsdrivende. Vi finner fremdeles en mengde etterkommere av haugianere blant suksessrike n?ringslivsfolk i Norge i dag.
Trygve Riiser Gundersen parerer med ? understreke at hans bok dreier seg om den f?rste perioden av bevegelsen, fram til 1799. I den perioden han har studert kom haugianerne fra mange samfunnsgrupper, ogs? det som m? kunne kalles underklassen.
Oppfattet som et angrep p? autoritetene
Men noe sosialt klasseoppr?r var det ikke snakk om i haugianernes kristelige forkynnelse. Teologien skilte seg ikke sterkt fra den lutherske statsreligionen. Hvorfor ble da haugianerne likevel angrepet og forfulgt? Hvorfor m?tte Hans Nielsen Hauge tilbringe mange ?r i tukthus?
Her er Trygve Riiser Gundersen og Kjell Lars Berge enige: Det uh?rte for makthaverne var at det var selvl?rte folk uten utdanning som grep ordet. Det avgj?rende var ikke hva som ble sagt, men hvem som sa det. Og p? hvilken m?te. V?re dagers skille mellom politikk og religion fantes ikke, s? en religi?s ytring nedenfra ble straks oppfattet som en politisk ytring rettet mot autoritetene.
Et knallhardt styre med streng sensur
Mange har kanskje et bilde av det seine 1700-tallet som er preget av Det norske selskab i K?benhavn som svingte begeret og sang ?For Norge, Kj?mpers F?deland?. Dette har f?tt bred plass i historiel?reb?kene, men er bare et lite utsnitt av virkeligheten.
Denne tiden i dansk-norsk historie var preget av et knallhardt styre som gjerne kan kalles et diktatur. Det hersket streng sensur, og folk var ikke frie til ? m?tes i forsamlinger. Tvert imot, dette kunne gi d?dsstraff etter en lovendring i 1765. Den kom fem ?r f?r den ber?mte perioden med skrivefrihet som endte med at kongens livlege og stedfortreder, Johann F. Struensee, ble offentlig henrettet i K?benhavn – sammen med skrivefriheten.
Bildet av strenge herskere og deres embetsmenn stilt opp mot frimodige og folkelige forkynnere blir likevel for enkelt. Blant embetsmenn og borgerskap fantes det mange opplysningstenkere med liberale ideer.
For Kjell Lars Berge er avispioneren Matthias Conrad Peterson i Trondheim noe av en helteskikkelse. Han s? p? Hauge som en tulling og n?lte med ? slippe ham til i sine avisspalter.
Ogs? Trygve Riiser Gundersen mener Peterson er en opplysningshelt som burde v?rt mye bedre kjent. Men i m?tet med Hauge var han langt fra liberal og tolerant. Det er fascinerende, synes Gundersen, hvordan den selvl?rte Hauge slo tilbake i et innlegg mot den mektige redakt?ren av en av Norges f?rste aviser.
