Sosialantropologen leder Ekstremismekommisjonen som, p? oppdrag av regjeringen, skal pr?ve ? finne ut hvordan vi kan avverge og forebygge terror. Vi ser henne ofte i mediene der hun kommenterer og forklarer h?yreekstrem terror i Norge og internasjonalt.
Hun er ogs? ?rlig p? plass i ulike studioer n?r v?r tids m?rkeste dag, 22. juli, n?rmer seg. I ?r tildeles Cathrine Thorleifsson Universitetet i Oslos formidlingspris.
- Du ble i fjor satt til ? lede Ekstremismekommisjonen p? oppdrag av statsminister Jonas Gahr St?re. Hva tenkte du da du fikk det oppdraget?
- Det var en stor ?re, og s? er det jo et alvor over oppdraget. Vi skal komme med anbefalinger om hvordan det forebyggende arbeidet mot radikalisering og ekstremisme kan forbedres. S? det var med stor glede og ?refrykt jeg mottok oppdraget.
- Jeg tror jeg evner ? ha dialog og snakke med mange ulike mennesker
- Du var ikke i tvil om ? si ja?
- Jeg sa ja med én gang og jeg var veldig glad jeg s? sammensetningen av kommisjonen. Det er 17 medlemmer som representerer ulike sektorer, fra overlevende og ber?rte etter terroren 22. juli til forskning og utdanning, f?rstelinjetjeneste, politi, mental helse, sivilsamfunn og tros- og livssynssamfunn.
- Hvilke egenskaper har du som gjorde deg egnet til ? ta p? deg det oppdraget?
- Jeg tror jeg evner ? ha dialog og snakke med mange ulike mennesker. Det handler om ? s?rge for at alle er med, at alle blir sett og h?rt. Vi har hatt innspillsm?ter i Oslo, Bergen, Trondheim og Troms? over seksti dialogm?ter med ulike akt?rer. Vi har hatt innspillsm?ter med ungdom for ? f? med ung medvirkning og aktivt jobbet med inkludering.
Denne teksten er basert p? en episode av Universitetsplassen - en forskerbasert podkast fra Universitetet i Oslo. Her i portrettserien: ?Tett p? en forske?. I denne podkasten f?r du blant annet h?re at Cathrine Thorleifsson var en rocka 16-?ring med sterk utferdstrang, at hun har blitt utsatt for alvorlige trusler og at 22.-juli terroristen gikk p? samme skole .
--------------------------------------------------------------
Cathrine Thorleifsson understreker at Ekstremismekommisjonen arbeid ogs? i stor grad baserer seg p? forskning. Hun har selv forsket p? feltet i 20 ?r – i sju av dem ved Senter for ekstremismeforskning ved UiO. Fra ?rsskifte av ved Sosialantropologisk institutt ved samme institusjon.
Ensomme og isolerte
- Dessverre har vi sett at 22. juli-terroristen har inspirert en ny generasjon h?yreekstreme enslige akt?rer. Det g?r en linje fra Ut?ya via Christchurch, til B?rum, Buffalo og Bratislava. Dette er personer som sitter i ulike land og regioner, men som er med i en global medproduksjon b?de av fiendebilder og oppfordring til vold, sier hun.
- Hva slags behov er det dette dekker for dem som er der?
- Det er f?rst og fremst et ?nske om mening og tilh?righet. Det dreier seg om et skjerm-mediert brorskap. Mange er ensomme og isolerte og flere sliter psykisk, men i brorskapet kan de kultivere seg selv som en heltefigur. I de digitale hvit makt subkulturene blir terrorister hyllet som helgener.
Det er tre ?r mellom Cathrine Thorleifsson og 22.-juli-terroristen. De er fra samme oppvekstmilj? og gikk p? samme skole. Det ble en ekstra vekker for henne og retningen p? forskningsinteressen. Som leder for Ekstremismekommisjonen er hun glad for ? f? borre i sp?rsm?l som: ?Hvordan kan framtidig terror forebygges?? og ?Hva er det som driver mennesker til ? omfavne hat og politisk vold??'.
Det var ikke en del av 22. juli-kommisjonens mandat a? se n?rmere pa? sp?rsma?l knyttet til gjerningsmannens motiv, oppvekst eller bakgrunn, eller pa? samfunnets tiltak for tidlig forebygging av radikalisering De s? kun p? sikkerhet og beredskap.
- S? det f?les veldig meningsfullt ? kunne gj?re det n?. I kommisjonen g?r vi ogs? igjennom og vurdere alvorlige saker som omhandler ekstremisme og terror for ? trekke l?rdom fra sakene med sikte pa? a? forbedre det norske samfunnets evne til a? forebygge radikalisering og ekstremisme.
- I et demokrati m? vi evne ? snakke om kontroversielle temaer uten ? ford?mme hverandre
- Hva kan hver og en av oss gj?re om vi blir bekymret og tenker at her er det en enkeltperson som kan bli farlig og i verste fall opps?ke milj?er som forherlige terror?
- Der er viktig ? kunne stille sp?rsm?l uten ? ford?mme. Gjennom empatisk nysgjerrighet og undrende kritisk refleksjon kan man n? fram, sier Thorleifsson, som understreker at dette s?rlig er viktig rundt i klasserommene.
- Jeg har v?rt rundt og snakket med mange ungdomsskoleelever, og alle vil snakke om Andrew Tate p? Tik Tok. Det er veldig delte meninger. Noen synes han er veldig kul, andre synes han er en kvinnehater. Det er viktig ? l?re at vi i et demokrati m? evne ? snakke om de kontroversielle temaene uten ? ford?mme hverandre. Samtidig m? vi trekke noen grenser.
- Som ekstremismeforsker har du blitt utsatt for trusler. Hva har det gjort med deg?
- Det var veldig ubehagelig, da det sto p? som verst etter terrorangrepene mot Al-Nor-moskeen i B?rum i 2019. Disse kampanjene er jo laget for ? stille forskeren. De er designet for at du skal kjenne p? frykten i kroppen og retter seg spesielt ogs? mot kvinnelige forskere. Innholdet er veldig grovt.
- Men du lot deg ikke skremme?
- Jeg lot meg ikke tie, men det blir feil ? si at jeg ikke lot meg skremme. Det var alvorlig det jeg ble utsatt for og det setter seg i kroppen.
Lengtet ut til en stor verden
Cathrine Thorleifsson er kjent for ? v?re uredd. Allerede som 16-?ring lengtet hun ut.
- Jeg ?nsket ? se verden og jeg flyttet vekk fra Norge s? fort jeg kunne, Jeg var rastl?s og selvstendig. F?r internett leste jeg hyllevis med National Geographic og kjente p? at det var en stor verden der ute .
- Jeg tror alle som er flerspr?klige ser verdien og gleden i ? bytte mellom spr?k
- Du tilbrakte tre ?r som ganske unge student i Midt?sten. Hva gjorde du der?
- Jeg skrev doktorgradsavhandling om nasjonalisme i Israel, og spesielt om arabisk-talende j?der fra Midt?sten. Jeg husker veldig godt 11. september, terrorangrepet i New York. Etter det var det ?vesten mot resten?, og ?det gode mot det onde?. Det var veldig to-delt. Det interesserte meg. Jeg skrev om mangfold, politisk vold og nasjonalisme i Israel.
Cathrine Thorliefsson snakker fem spr?k: hebraisk, arabisk, norsk, engelsk og tysk.
- Det er helt avgj?rende ? kunne spr?k, Det skaper en inngang og identifikasjon. Jeg tror alle som er flerspr?klige ser verdien og gleden i ? bytte mellom spr?k. Jeg erfarer selv at jeg blir annerledes b?de i kroppsspr?k og i m?ten ? erfare verden p? n?r jeg bytter til et annet spr?k.
Blir kjent med mennesker i hverdagslivet
- Og antropologien som fag, hva slags d?r?pner er det?
- Den antropologiske metoden er jo n?r og gjerne litt sakteg?ende, slik at du tar deg tid til ? lytte og forst?- ogs? p? det som kan virke ved mindre spektakul?rt ved f?rste ?yenkast. Jeg tror det er det eneste faget innenfor samfunnsvitenskapen som har den metoden at du drar p? feltarbeid og bruker tid p? ? bli kjent med mennesker i hverdagslivet, for s? ? kunne si noe om det store bildet.
I h?st tildeles Cathrine Thorleifsson UiOs formidlingspris. Den er hun sv?rt glad for.
- Prisen er en kjempeanerkjennelse og en stor ?re. Det er ogs? en anerkjennelse av formidlingsglede over tid, og ogs? av at formidling til tider har hatt en pris.
- N?r du p? tampen av ?ret, p? vegne av Ekstremismekommisjonen, skal levere den ferdige rapporten til statsministeren. Hva er det viktigste du h?per dere da har bidratt med?
- Det viktigste er at vi kommer med anbefalinger og tiltak som kan handles p? av politisk ledelse. Det skal v?re s?pass tydelig at det kan gj?re en forskjell. Det gjelder b?de det strukturelle, hvordan feltet er bygget og organisert, men ogs? konkrete anbefalinger som g?r p? ? styrke motstandskraft i befolkningen mot tankegods som fremmer diskriminering, har og terror, sier leder for Ekstremismekommisjonen Cathrine Thorleifsson.