– Vi ser ?kende forskjeller i inntekt og formue, i makt og innflytelse, livsstil, politisk deltakelse, i utdanningsmuligheter, helse og hvor vi bor, sier sosiologiprofessor ved UiO Magne Flemmen.
Han har forsket p? klasse og ulikhet i en ?rrekke og er aktuell med boka Klasse – en innf?ring, sammen med OsloMet kollega J?rn Ljunggren.
I forbindelse med forskningen p? klasse har Magne Flemmen s?rlig blitt overrasket over hvor segregert Oslo er blitt som hovedstad, sammenliknet med andre europeiske hovedsteder, som for eksempel Amsterdam, Brussel og K?benhavn.
Vestkanten det n?rmeste man kommer ghetto
Magne Flemmen liker ikke uttrykket ghettoer, som har blitt brukt om enkelte omr?det i Groruddalen, blant annet Stovner. Men skulle han bruke betegnelsen, passer den best p? Oslo vest.
– Omr?der som Holmenkollen og Bygd? har en opphopning av rikdom og eiendom og folk har stor sjanse for ? m?te andre som likner dem selv n?r de g?r ut i gata. Det er de rikeste, ikke de fattige, som er tydeligst samlet i egne omr?der, som s?nn sett kan minne om ghettoer.
Flemmen mener ellers Oslo er en delt by.
– Folk p? vestkanten og ?stkanten lever sv?rt adskilte liv, sier sosiologen.
Han viser til at segregeringen betyr at mange i Oslo vest lever i en form for boble – blant likesinnede – uten kontakt med store deler av Oslo, og s?rlig folk i Oslo ?st og Groruddalen, der folk lever helt andre og mindre privilegerte liv.
– 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录en p? segregering har s?rlig oppmerksomheten rettet mot hvor atskilt folk bor. Den sterkeste forskjellen g?r mellom de rikeste og resten. Segregeringen i Oslo er spesielt uttalt mellom den ?konomiske eliten p? den ene siden og alle andre p? den andre, understreker sosiologen.
Overmodent ? snakke om klasseskiller
Raymond Johansen, mange?rig Arbeiderpartipolitiker, tidligere byr?dsleder og n? generalsekret?r i Norsk folkehjelp er bekymret over de ?kende klasseforskjellene i Norge og s?rlig Oslo.
– Min opplevelse etter ? ha bodd i denne byen hele livet er at det er en enorm avstand mellom ?st og vest. Ikke mist er forskjellene store i folks muligheter til utdanning, jobb og inntekt, sier Johansen
Han synes tiden er overmoden for igjen ? snakke h?yt om klasse og om klasseskiller.
– Klassetilh?righet betyr mye for hvordan v?rt samfunn er organisert: For hvem som har muligheter, hvem som ikke har muligheter og hvordan samfunnet v?rt kommer til ? bli framover. Jeg ?nsker en ordentlig klassedebatt velkommen, sier Johansen. Han mener at klasse var viktigere som politisk begrep for bare f? ?r siden.
– ? oppleve tilh?righet til arbeiderklassen f?rte automatisk til at mange stemte p? Arbeiderpartiet. I dag opplever mange det som litt fremmed ? tilh?re arbeiderklassen. Det framst?r – om ikke tabubelagt – s? som litt umoderne, sier Raymond Johansen.
Ogs? innvandring handler om klasseforskjeller
AP-politikeren mener at dette har en sammenheng med at de store industriarbeidsplassene vi tidligere hadde i Norge og Europa har blitt overf?rt til Kina. Men etter Johansens mening betyr ikke dét at vi har f?tt mindre klasseforskjeller hos oss.
– De siste ti?rene snakker vi mye om majoritetssamfunnet og minoritetssamfunnet. Innvandringen til Norge og senere flyktningestr?mmen har dominert debatten, sier Johansen, som understreker at ogs? dette dypest sett handler om det samme.
– I realiteten dreier det seg om ulikhet i tilgang til inntekt, bolig og utdanning. Det er klasseforskjeller det handler om, fastsl?r han.
Magne Flemmen er enig:
– De siste ti?rene har s?kelyset p? ulikhet og forskjeller dreid seg veldig mye om kj?nn og etnisitet. Dette er ogs? viktige temaer, men kan ha tatt oppmerksomheten vekk fra klasseforskjeller, som er det underliggende viktige temaet.
-----------------------------------------------------------------
Denne teksten er basert p? utdrag fra en episode i podkasten Universitetsplassen, som er en forskerbasert podkast fra Universitetet i Oslo (UiO).
H?r sosiologiprofessor Magne Flemmen fortelle om ?kende klasseforskjeller i Norge og Oslo. Han peker p? forskjeller i valgdeltakelse, skoletilbud og tilgang til helsehjelp.
Generalsekret?r i Norsk Folkehjelp og AP-politiker Raymond Johansen synes at alle, som ikke har gjort det, b?r ta t-banen i hovedstaden fra endestasjonen i Oslo vest til endestasjonen i Oslo ?st, for ? se hvor klassedelt Oslo er. Han mener at et likere skoletilbud for alle i Oslo vil v?re et viktig tiltak for ? bekjempe klasseforskjeller.
-------------------------------------------------------------
Raymond Johansen mener at skolesystemet i seg selv bidrar til en reproduksjon av den sosiale lagdelinga som faktisk finnes i samfunnet.
– Vi har ?tte videreg?ende skoler Oslo der det ikke trengs karakterer for ? komme inn. S? har vi noen skoler der man m? ha fem i snitt og noen, der man m? ha to eller tre. Det gj?r at vi f?r opphopninger av de som gj?r det best og gjerne er mest privilegerte og de som gj?r det d?rligst og gjerne har f?rrest ressurser, understreker han.
Feil at pengene f?lger den enkelte elev
Johansen mener at skolesystemet i seg selv bidrar til en reproduksjon av den sosiale lagdelinga som finnes i samfunnet. AP-politikeren er ikke imot n?rskoleprinsippet, som g?r ut p? at elever i grunnskolen skal f? g? p? en skole n?r hjemmet.
– Samtidig f?rer n?rskoleprinsippet til en opphopning av folk p? blant annet ?stkanten, som kanskje har d?rligere r?d og som st?r utenfor arbeidslivet. Politikerne m? v?re villige til ? putte inn ekstra ressurser i n?rskolen om man er interessert i ? utlikne forskjellene, sier han.
Den tidligere byr?dslederen mener at vi m? g? vekk fra et system, der pengene f?lger den enkelte elev.
– For om eleven dropper ut – og det skjer ofte p? skoler der snittet er lavt – s? forsvinner ogs? midlene. Det igjen f?rer til enda d?rligere skolekvalitet. Dette systemet er med p? ? forsterke klassesamfunnet, argumentere han.
Sosiologiprofessoren f?lger ham langt p? vei.
– 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录en v?r viser at det er veldig systematiske forskjeller mellom klassebakgrunn og skolekarakterer, sier Flemmen.
– Barn fra de privilegerte samfunnslag f?r gjennomg?ende bedre karakterer. Dermed f?r de per definisjon bedre adgang p? de mest attraktive videreg?ende skolene. S? selve inntaket til videreg?ende skoler forsterket klasseforskjellene.
Lavest valgdeltakelse i Grorud bydel
Et annet omr?de som viser klasseskillene i Norge, er valgdeltakelse. For en generasjon siden var valgdeltakelsen noks? jevnt i Norge – uavhengig av bosted, bakgrunn og utdanning.
– V?re funn viser at 95 prosent av den s?kalte kultureteliten bruker stemmeretten ved valg, men valgdeltakelsen er nede i 70 prosent blant ufagl?rte arbeidere, sier Flemmen.
– Det er grunn til ? sla alarm, sier Raymond Johansen, som forteller at valgdeltakelsen er under 50 prosent i Grorud bydel, ser han selv bor.
AP-politikeren mener at dette blant annet kan komme av at mange ikke identifiserer seg med politikerne, som noen som representerer dem.
– Blant annet er det f?r politikere med minoritetsbakgrunn, sier han.
Magne Flemmen finner det samme.
– Flere og flere av politikerstanden er h?yt utdannede og kommer fra er mer privilegert bakgrunn enn tidligere. Det er ikke mange som kommer rett fra elektrikeryrket, slik Raymond Johansen gjorde i sin tid.
De ressurssterke f?r best helsehjelp
Ogs? helse og tilgang til helsehjelp er et omr?de der klasseforskjellene er s?rlig synlige, if?lge Flemmens forskning.
– Det er vidtrekkende helseforskjeller i Norge. Praktisk talt alle helseplager, sykdommer og lidelser er mer utbredt blant grupper med mindre ressurser. Det gjelder b?de fysiske og psykiske lidelser. Det gjelder kols og depresjon, kreft og slag, understreker han.
Sosiologiprofessoren har avdekket at klasseforskjellene ogs? vises i ?kende forskjeller i forventet levealder.
Det har v?rt vanlig ? peke p? at helseforskjellen kommer av livsstilsforskjeller og hvor sunt den enkelte lever, og hvor godt den enkelte tar ansvar for egen helse.
– Jeg tror mange av oss som er vant til ? snakke eller lese om samfunnssp?rsm?l i v?re egne foretrukne publikasjoner glemmer at en del folk har som jobb ? l?fte tungt og st? vridd og jobbe i trekk med h?ye og lave temperaturer. Kanskje jobber de ogs? h?yt over bakken, sier Flemmen.
Han viser til at fysiske jobber som slitasjeskader og ogs? arbeidsulykker er mye mer vanlige i fysiske og d?rligere betalte jobber enn p? arbeidsplasser, der man sitter p? kontor foran en skjerm, og p? m?terom og diskuterer og drikker kaffe.
– Ja det var det st?rste privilegiet da jeg fikk min f?rste ordentlige kontorjobb som byr?d i Oslo og kunne sitte ved pulten og drikke kaffe og skue utover Oslofjorden fra R?dhuset. Da tenkte jeg p? de tidligere kollegaene mine som satt p? verkt?ykassa og drakk kaffen sin der. Det var en veldig stor kontrast, sier Raymond Johansen.
Noen grep som kan tas
Magne Flemmen understreker at han som forsker ikke skal drive med politikk, men han mener at vi som samfunn b?r se n?rmere p? noen tiltak som kan f? ned den ?kende ulikheten vi ser i Norge:
– Vi b?r se p? overf?ringen av verdier blant de rike. 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录 av velstandskonsentrasjon viser blant de rikeste i Norge, s? er 60 prosent fra de rikeste familiene. Det er et massivt innslag av arv og reproduksjon blant de aller rikeste. Her b?r det v?re mulig ? gj?re noe, sier Flemmen
– I motsatt ende av skalaen har vi f?tt en stor framvekst av usikre jobber og d?rlige ansettelsesforhold, hvor folk er utrygge p? fremtiden sin. Det skaper stress og problemer for dem, men usikkerhet for alle oss andre ogs?. Mange av disse forskjellene forplanter seg i skolesystemet i karakterforskjeller og ulik tilgang til gode skoler, sier Flemmen.
Han mener det vil v?re viktig ? f? oppmerksomheten over p? de prosessene som gj?r at privilegerte barn f?r s? mange fordeler p? skolen, slik at man kan bremse denne utviklingen.