Han har skrevet en bok som kom ut i 2022, som ironisk nok heter ?L?sningen p? kreftg?ten?. Her skriver Breivik at ?kningen i antall krefttilfeller egentlig er en fantastisk suksesshistorie. Hva mener han med det?
– Ja, n? har jo jeg skrevet en hel bok for ? forklare nettopp det, men for ? fatte meg i korthet, s? handler dette om at kreft henger n?ye sammen med aldring. Egentlig er aldring og kreftutvikling to sider av samme sak. Og n?r det gjelder levealder, s? har det jo v?rt en fantastisk utvikling, spesielt de siste hundre ?rene.
Han setter det i sammenheng med at vi s?rlig har f?tt bedre kosthold, bedre helse, bedre helsevesen og f?rre belastninger i yrkeslivet. Det har f?rt til at det er mange flere enn tidligere som blir gamle, og dermed mange flere enn tidligere som f?r kreft.
Hoved?rsaken til at flere f?r kreft
– Mange tror jo at grunnen til at vi har s? mye kreft i samfunnet i dag, f?rst og fremst skyldes at ting har blitt s? mye verre: at det er ytre faktorer som toksiner b?de i maten og milj?et, forurensning og usunn livsstil. Men hovedgrunnen til at det blir mer kreft, er at vi lever lenger. Over halvparten av oss blir over 80 ?r. Og det ? f? kreft n?r man over 70 ?r er faktisk helt naturlig. Det at vi ikke d?r av andre sykdommer tidligere, er egentlig det fantastiske.
Jarle Breivik leder Avdeling for atferdsmedisin p? Institutt for medisinske basalfag ved Det medisinske fakultet i Oslo. Tar man en titt p? hva han faktisk befatter deg med, vil man raskt oppdage at han har et bredt interessefelt. S? hvorfor valgte han i sin tid medisin og kreftforskning?
– Det er et interessant sp?rsm?l som jeg pleier ? stille til alle ferske medisinstudenter. Og da ber jeg dem g? litt mer i dybden og pr?ve ? utforske hvordan de havnet her. Og det b?r jo jeg da ogs? pr?ve ? gj?re. Jeg er ikke barn av en lege, slik veldig mange andre som begynner p? medisin er. Men jeg har jo en far som er pensjonert tannlege, og en mor som etter hvert tok utdanning innen fotterapi og jobbet s?rlig med diabetespasienter. S? jeg har jo litt arvelig belastning, jeg òg. Anatomib?kene i bokhylla hjemme fascinerte meg.
En nerdete og nysgjerrig gutt
Lille Jarle var ogs? et nerdete barn, opptatt av vitenskap og evolusjonsteori, og begynte p? medisinstudiet med en forsker-nysgjerrig mentalitet.
– Selve legerollen og det ? skulle jobbe som lege, det hadde jeg ikke s? mye forhold til. Det har jeg blitt mer opptatt av i de senere ?rene. S? n? er det nesten s?nn at jeg ser tilbake og angrer p? at jeg ble rent akademiker og ikke kliniker. Samtidig synes jeg at jeg har hatt et spennende yrkesliv.
Han mener det er litt mer tilfeldig at han ble forsker. Han var f?rst og fremst opptatt av immunologi, og hadde lest en bok som heter Kroppen i krig, rett f?r han begynte p? medisinstudiet.
– Og s? tenkte jeg at dette har jeg lyst til ? jobbe med. I den prosessen m?tte jeg Gustav Gaudernack, som var en av pionerene innen immunterapi, alts? immunologi, vaksineutvikling og kreft. Der endte jeg opp med ? jobbe mest med kreftcellene, og ikke med de immunologiske cellene. Slik kom jeg da via immunologi inn i kreftforskning. B?ten blir til som man ror, har jeg h?rt noen si. Og det er vel litt s?nn som for min del. Man vet ikke helt hvor man skal.
Breivik har ogs? sagt at vi er programmert til ? f? kreft, og det m? han forklare.
– Ja, da kommer vi tilbake igjen til det med aldring. Kroppen v?r er jo konstruert p? en litt spesiell m?te. Alle dyr har akkurat den konstruksjonen. Og s? m? jeg presisere at kroppen v?r egentlig ikke er konstruert, den er utviklet gjennom evolusjon.
Ikke alle celler har framtidsutsikter
Han forklarer at allerede f?rste uka etter befruktning s? skjer det noe helt grunnleggende, at de cellene som skal bli til kj?nnsceller, og de som skal bli til kroppsceller, skiller lag. De g?r hver sin vei, allerede noen f? dager etter befruktning.
– Og det er jo bare kj?nnscellene som har noen framtidsutsikter. De skal forh?pentligvis komme seg videre til neste generasjon. Mens kroppscellene, de skal danne kroppen, som lever, muskler, ?yne og hjerne. De er jo der for ? gj?re en jobb. Og den viktigste jobben i biologisk forstand, det er ? f?re kj?nnscellene videre til neste generasjon, alts? bringe livet videre. S? hele kroppen v?r er en midlertidig konstruksjon.
N?r vi har passert reproduksjonsalderen, vi har f?tt barn, og de er tatt godt vare p?, s? er p? en m?te kroppen v?r programmert til ? visne. Det er ikke noen biologisk grunn til at den skal fortsette. Han uttrykker det slik at besteforeldre er bra ? ha. Det viser ogs? evolusjonsforskning, at det kan v?re en fordel, men hvis du har 16 gjenlevende tippoldeforeldre, er ikke det n?dvendigvis en gunstig ting i biologisk forstand, og kanskje heller ikke i et samfunnsperspektiv.
– S? vi m? innse at vi blir f?dt og vi d?r, det er slik vi er konstruert. Og det er jo p? en m?te brutalt, men samtidig er det noe veldig naturlig og fint i det. Dette kan man ogs? forklare helt ned p? genniv?. Hvordan genene v?re er satt sammen, har utviklet seg, til ? optimalisere nettopp det med at vi skal reprodusere oss. Men det er ikke noen gener som er utviklet for at vi n?dvendigvis skal bli 100 ?r.
L?rer studentene ? jobbe i team
Breivik er ikke bare opptatt av kreft og evolusjon. Hva er han aller mest opptatt av p? jobben n??
– Kreftforskning er min faglige bakgrunn, og det jeg har min doktorgrad i. Jeg klarer aldri ? gi slipp p? det. Men jeg jobber med det p? en litt annen m?te enn f?r, verken i laben eller med pasienter, men mer teoretisk. Og i min akademiske karriere har jeg jobbet mye med utdanning. Jeg har v?rt leder for Forskerlinja i medisinstudiet, for doktorgradsprogrammet, jeg har v?rt utdanningsleder for Institutt for medisinske basalfag, og n? leder jeg noe vi kaller team-programmet p? Det medisinske fakultet. Team-programmet skal hjelpe studentene til ? f? et bedre l?ringsmilj?, der de i st?rre grad jobber sammen i sm?grupper.
– Sm?gruppeundervisning har vi veldig mye av. Det er lett ? tenke at det med ? jobbe i grupper, det kan jo alle. Men det er mange som er litt negativt innstilt til det med gruppearbeid. Det handler i stor grad om at de har d?rlige erfaringer, og ikke har l?rt hvordan man jobber sammen.
Han og de andre som jobber med dette er opptatt av at det ? 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录e faktisk er en ferdighet og en kompetanse man kan l?re og trene p?, som veldig mye annet. Og nylig var alle de nye medisinstudentene, og de nye studentene p? klinisk ern?ring, p? todagers seminar p? Sundvolden hotell.
– Der vi kommer sammen nettopp for ? bygge et godt l?ringsmilj?, bli trygge p? hverandre, bygge tillit, og ha en strukturert tiln?rming til det med gruppearbeid. Det ender da opp med at de skriver en avtale om hvordan disse gruppene skal jobbe sammen det neste ?ret. Og spesielt det med ? bygge tillit, slik at de er trygge p? hverandre, st?r veldig sentralt.
Han forteller at de ser effekten av det, og mener det er vel anvendte penger, selv om det h?res litt flott ut ? ta med mange studenter p? hotell.
– Vi er opptatt av ? samle inn strukturerte data, s?nn at vi kan f?lge studentene v?re gjennom studiet anonymisert, men ogs? se om dette virker, hvordan det g?r med dem, om det blir bedre l?ring, bedre l?ringsmilj?, og forh?pentligvis bedre leger til slutt.
Har litt d?rlig samvittighet
Han har et bredt interessefelt innenfor medisin og studentenes utvikling, men har han tid til noe annet, n?r han ikke er p? jobben?
– I likhet med mange akademikere har jeg nok veldig d?rlig skille mellom jobb og privatliv. Nettopp det med ? skrive bok er en s?nn ting. Det er litt hobby ogs?. Ellers har livet mitt v?rt preget av at vi er en relativt stor familie med fire barn. S? det har jo tatt det meste av tiden utenom jobb. N? er de blitt voksne alle sammen, og de klarer seg stort sett selv, men det er jo en viktig del av livet, det ogs?.
Han tenker p? seg selv som samfunnsengasjert, men har litt d?rlig samvittighet n?r han ser alle som kjemper for klima og fred. Da kan han f?le seg litt egoistisk.
-Men jeg tenker at i hvert fall det jeg presenterer i boka L?sningen p? kreftg?ten, er mitt lille bidrag, som kanskje kan f?re til en positiv samfunnsdebatt.
N?r man leser denne boka er det lett ? tenke at forfatteren er ganske filosofisk anlagt. Dette er ikke t?rr forskningsformidling. Han har et st?rre perspektiv.
– Ja, n? skal jeg v?re forsiktig med ? kalle meg filosof, for jeg har gode kollegaer som er det p? ordentlig. Men jeg er jo opptatt av de litt store eksistensielle sp?rsm?lene. Spesielt det med liv og d?d, og det er der koblingen til kreft kommer inn. Jeg pr?ver ? formidle at det vi i stor grad jobber med p? universitetet innen kreftforskning, handler om liv og d?d. Jeg ?nsker ? sette det inn i det perspektivet og f? en konstruktiv debatt. Jeg er veldig opptatt av at vi har litt for snevert perspektiv p? det at vi skal kurere kreft. Det blir stadig flere som til og med skal kurere aldring. Og den debatten tror jeg faktisk vi b?r l?fte opp.
Boka er anbefalt til kong Charles
Han mener det h?res rart ut, men vi begynner ? n?rme oss en teknologisk utvikling der det ? holde liv i menneskekroppen p? ubestemt tid kanskje blir teknologisk mulig. N?r vi kombinerer bioteknologien med AI, mener han det vil skje noe radikalt med samfunnet.
– Det er vanskelig ? forutsi, men vi b?r ikke g? i blinde. Jeg er rett og slett bekymret for at vi ikke ser hvor vi g?r.
Han har en litt morsom historie om L?sningen p? kreftg?ten og Storbritannias kong Charles:
– Jeg var s? heldig at dr. Richard Smith, tidligere redakt?r for BMJ (British Medical Journal) tok imot denne boken, leste den, ble veldig entusiastisk og skrev en flott anmeldelse i nettopp BMJ. Og han var faktisk s? entusiastisk at han skrev en til. Og den var skrevet som en dialog med nettopp kong Charles som nettopp hadde f?tt en kreftdiagnose. S? den tidligere redakt?ren pr?vde ? sl? to fluer i én smekk.
– Han hadde konstruert anmeldelsen som en telefonsamtale mellom han som tidligere redakt?r for BMJ, og kong Charles. Da jeg leste den, trodde jeg at han hadde hatt denne samtalen. Den f?rste anbefalingen han gir til kongen, er at han skal lese min bok. S? da tenkte jeg: I alle dager! Smith presenterte s? et resonnement rundt hvordan kongen b?r opptre, og fordi Charles i likhet med Smith er opptatt av milj? og b?rekraft, fors?kte han ? appellere til det. Og p? en m?ten kom han inn p? det faktum at det er helt naturlig ? f? kreft i 70-80-?rene.
Men vet han om kong Charles faktisk har lest boka?
– Jeg er redd at kongen ikke har lest boka, men jeg kan jo h?pe. S? hvis noen har et tips om hvordan jeg skal f? gitt han en bok, s? er det bare ? ta kontakt.
Lettere ? tjene penger p? behandling
Breivik har ogs? sagt at det er lettere ? f? penger til behandling enn til forebygging. Hvorfor tror han det er slik?
– P? én m?te s? er jo det ganske naturlig. Det er lettere ? tjene penger p? behandling enn p? forebygging. Og forebygging blir fort oppfattet som litt kjedelig. Det er jo alle de kjedelige r?dene som vi alle kjenner til, om ? spise sunt, drikke mindre alkohol, passe p? ? ikke sole oss for mye, f? nok s?vn og s? videre. Mens teknologisk innovasjon, nye oppstartsbedrifter og store legemiddelselskap, har en mye st?rre drivkraft. S? dette handler jo om selve strukturen.
Han mener derfor det er s? viktig ? minne oss p? om at vi kan f? til mange flere gode leve?r ved ? satse p? forebygging heller enn ? satse p? for eksempel superavansert immunterapi.
– N? sier jeg ikke at vi skal slutte ? forske p? kreft og behandle folk med det nyeste innen medisin, men det er viktig ? ha det perspektivet og v?re litt kritisk til at kreftforskning og kreftbehandling ogs? er en storindustri som er opptatt av ? tjene penger, og da skal vi ogs? ha p? oss de kritiske brillene.
Til krig mot kreft
S? til noe litt annet. Hva mener han egentlig er galt med slagordet ?fuck cancer??
– Det er helt greit og forst?elig at mange er sinte p? kreft. Og at kreftpasienter sier ?fuck cancer? eller andre ting. Det er jeg absolutt for. Det jeg er mer kritisk til, er at Kreftforeningen og andre akt?rer bygger opp under retorikken om at kreft er en fiende som vi skal bekjempe. Dette g?r helt tilbake til Richard Nixons tid, som startet ?The War on Cancer?. Det har bidratt til at kreft har f?tt en helt spesiell posisjon som en fiende. Vi snakker ikke om andre sykdommer p? den m?ten.
Han nevner demens som ogs? er en kjempealvorlig sykdom som rammer til dels p? samme m?te, i stor grad de eldre, og vi snakker ikke om det som en fiende som kommer og tar oss. Vi tenker p? det som en sykdom som har med aldring ? gj?re. Derfor er han litt kritisk.
– Det er flere enn meg, b?de pasientorganisasjoner og andre forskere, som sier at dette ikke bidrar til god forst?else. Det kan til og med bidra til at det blir d?rligere forst?else av hva kreft egentlig handler om. Kanskje det til og med skaper s? mye frykt at folk ikke drar til legen fordi de er redd for ? f? h?re at de har kreft. Derfor b?r man tenke seg n?ye om. Det ? appellere til kamp og krig i forbindelse med kreft, selger jo godt. Det mobiliserer. Hvis m?let er ? samle inn penger eller f? st?tte til kreftforskning, s? er det effektivt. Men vi m? ogs? tenke p? effekten av hvordan vi som forskere kommuniserer.
Fire m?ter ? d? p?
Breivik har ogs? sagt at ? d? av kreft slett ikke er det verste. Han tenker at det til og med kan v?re den beste m?ten ? forlate livet p?. Hva mener han egentlig med det?
– For noen ?r siden, mens Richard Smith fremdeles var redakt?r for The British Medical Journal, gikk han ut og skrev en blogg om at kreft er den beste d?den. Og da fikk han en voldsom negativ reaksjon, forst?elig nok. Men resonnementet hans var ganske logisk.
Og det han sa er at i prinsippet er det fire m?ter ? d? p?:
Vi kan d? plutselig, for eksempel i en ulykke eller av hjerteinfarkt eller akutte infeksjoner. Og mange vil nok tenke at det ? d? plutselig, er den beste m?ten ? d? p?. Men da sier Smith at kanskje man b?r tenke seg litt om, for det ? d? br?tt er kanskje greit for en selv, men hva med de som st?r tilbake? Hadde det ikke v?rt greit ? ta et skikkelig farvel og forberede seg litt?
Neste m?te ? d? p?, trekker han fram, det er demens. Og da forsvinner p? en m?te jeg-et f?r kroppen. Kroppen lever, men personligheten blir borte gradvis. Og d?den kan for s? vidt v?re mild i seg selv, men veien fram til det er veldig tung, b?de for pasienten selv og for de p?r?rende. Og Richard Smith mener selv det er den absolutt verste m?ten ? d? p?.
M?te nummer tre er organsvikt som KOLS, hjertesvikt og nyresvikt. Det framstiller han som en berg-og-dal-bane. Det er inn og ut av sykehus, det er mange medisiner, d?den er ganske uforutsigbar, og han ser ikke p? det som noe ? trakte etter heller.
Da st?r han igjen med kreft, og s? sier han at kreft ofte kommer med noen ?rs eller m?neders forvarsel, og n?r det f?rst setter inn, s? g?r det relativt fort, spesielt hvis vi ikke tv?rer det ut med moderne medisiner.
– S? han er litt kritisk til det. Og det er jo det flere som er. Samtidig som det er en vanskelig balansegang, selvf?lgelig. Og s? romantiserer han litt, innr?mmer han selv, og sier at smertene ved kreft, de kan han d?yve med opium og whisky. Og det er jo ikke s? rart at han fikk negative reaksjoner p? akkurat dette. Men samtidig er det viktig ? tenke etter at det ikke n?dvendigvis er s?nn at kreft er det verste her i verden, kommenterer Brevik, som mener vi har gjort kreft til et s? stort sp?kelse at selv om det ? d? av kreft i dag faktisk er veldig normalt, ser vi p? det som det absolutt verste.
Han vil l?fte debatten
Han pr?ver selv ? vri litt p? det og si at hvis man ?nsker et langt liv og lever sunt, s? blir faktisk sannsynligheten for at man til slutt kommer til ? d? av kreft, st?rre. Jo lenger man lever, desto st?rre risiko er det for at det blir kreft man d?r av til slutt.
– Og nettopp derfor tenker jeg at hvis du vil ha et langt liv, s? b?r du absolutt forberede deg p? at du f?r kreft en eller annen gang i l?pet av livet. Og sannsynligheten er stor for at det er det du d?r av.
Hva vil Breivik egentlig oppn? med ? snakke og skrive om kreft p? en litt annen m?te enn mange andre?
– Det er jo spesielt for ? folk til ? snu litt p? det, ikke blindt se p? kreft som en fiende som vi skal bli kvitt, for det er ikke s?nn det virker. Jo bedre vi blir til ? behandle kreft, desto mer kreft blir det i befolkningen. Vi m? ha den ?pne diskusjonen. Vi m? ha en diskusjon om hva det er vi egentlig ?nsker ? oppn?. Er det om ? gj?re at vi skal leve s? lenge som mulig? Hvor lenge skal vi tv?re ut livet? Det er nettopp derfor vi f?r mer demens, mer kreft, fordi at vi strekker levealderen.
Selv synes han at vi godt kan begrense oss litt. Kanskje skal du v?re forn?yd med det livet du f?r. Selv om hvor mange ?r vi f?r er urettferdig fordelt.
– Det er ikke sikkert det f?rer til en positiv samfunnsutvikling ? utfordre disse grensene, mener han.