Det er over 600 mennesker som tar sitt eget liv i Norge hvert ?r. ?n av dem som jobber med ? forebygge selvmord er professor og psykiater Lars Mehlum ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF) ved Det medisinske fakultet.
– 600 selvmord er helt klart 600 for mange. Men hvis du ser p? forekomst i forhold til befolkningens st?rrelse, det er det vi kaller selvmordsrate, s? ligger vi i Norge, sammenlignet med andre land i Europa, omtrent midt p? treet, sier Mehlum.
– Det paradoksale er vel at vi ikke skulle forvente at vi skulle ha s?pass mange selvmord i et land som kanskje er verdens rikeste, og som faktisk ogs? har et veldig godt helsetjenestetilbud, blant annet innen psykisk helse.
Hvorfor det er s?nn, er ikke bare enkelt ? forklare, mener han.
– Men slike ting som ensomhet, opplevelse av meningsl?shet, tap av h?p og tilknytning til andre skjer ogs? i rike land, forteller han.
– Det viser oss at selvmord handler mye om psykisk uhelse, men det handler ogs? mye om motstandskraft som vi bygger opp fra vi er sm?, og gjennom livet, og som gir en b?rekraft for ? t?le de utfordringene som livet byr p?, ogs? i et rikt samfunn som v?rt, legger han til.
Denne teksten er basert p? en episode av Universitetsplassen - en forskerbasert podkast fra Universitetet i Oslo. I dette "Tett p?"-portrettet blir vi bedre kjent med selvmordsforsker pg professor Lars Mehlum.
Sosiale medier kan gj?re det vanskelig ? v?re ung i dag
I podkastepisoden trekker Mehlum blant annet frem hvordan sosiale medier har gjort det t?ft ? v?re ung for mange i dag.
– Med sosiale medier blir du s? raskt og intenst eksponert for sosiale faktorer som du skal takle, og du f?r ikke en time fri p? d?gnet, det er 24-7. Det kan gj?re at p?gangen kan bli uutholdelig for en del, og kanskje ogs? trangen til ? v?re konform, og til ? lykkes i det sosiale feltet, blir enda mer alvorlig og enda mer presserende, forteller han
亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录 ved NSSF har vist at det er en sammenheng mellom hvor mange timer ungdommer i Norge bruker p? sosiale medier, og risikoen for at de skal skade seg selv.
– Den risikoen ?ker med bruk av sosiale medier. Og noe av det handler om smitteeffekter. Alts? at de l?rer noen farlige l?sningsstrategier ved ? v?re p? sosiale medier der alt mulig spres av informasjon og p?virkning, sier Mehlum.
Sterke emosjoner og manglende evne til ? regulere f?lelser
Noe av det han har forsket mest p? er ? utvikle behandling for ungdommer som sliter med ? regulere f?lelser.
– Vi m? hjelpe dem til ? ikke bli s? preget av denne impulsiviteten og f?lelsessvingningene at de faktisk d?r av det, men at de kan f? hjelp til ? regulere f?lelser og f? et godt voksenliv, sier han.
En ny studie viser at behandlingen hjelper.
– Akkurat n? har vi nettopp fullf?rt en oppf?lgingsstudie der vi har fulgt ten?ringer helt til voksen alder etter at de fikk denne behandlingen. Og det viser seg at det g?r jo bra med dem, de som fikk den behandlingen, og at det hjelper, forteller professoren.
Heller sp?rre én gang for mye
Han er opptatt av at vi ogs? ser enkeltmennesker, og heller sp?r én gang for mye enn én gang for lite.
– Det aller viktigste er jo ? ikke tro at det g?r over av seg selv, men ? ta et initiativ og sp?rre hvis du er bekymret. Ta kontakt og si ?jeg lurer p? hvordan det st?r til, fordi jeg er bekymret for deg, og kanskje du kunne fortelle meg hva du g?r og b?rer p??.
Han understreker at det er trygt og omsorgsfullt ? sp?rre, hvis du gj?r det p? en god m?te.
– Avhengig av hva slags svar du f?r s? tar du det derfra. Det er klart at er det en person som har tanker om ? ta livet sitt, da m? man ta med den personen til legevakten, oppfordrer Mehlum.
Vil unng? smitteeffekter i omtale av selvmord
Mehlum og kollegene ved NSSF veileder ofte journalister i hvordan de skal omtale selvmord i mediene. Hvis en kjent person d?r ved selvmord er de opptatt av ? moderere omtalen og unng? ? f? smitteeffekter. Et eksempel er da Ari Behn d?de i romjulen 2019.
– Det var jo en dramatisk hendelse og tragisk for familien. Men dette var jo ogs? landets fremste familie, og det skjedde p? en tid da det var fullstendig nyhetst?rke for ?vrig. S? forst?elig nok s? var det jo en voldsom medieoppmerksomhet rundt dette, forteller han om tiden etter at Behns d?d ble kjent.
– Vi var veldig opptatt av ? st? p? tilbudssiden og bidra til ? gi god informasjon og pr?ve ? roe det ned.
Han ber?mmer kongefamilien for sitt mot i hvordan de h?ndterte Behns d?dsfall.
– Familien var gode og kom med noen budskap som viser seg ? v?re viktige i s?nne situasjoner. Slik som da Maud Angelica Behn sto frem og sa ?Ikke gj?r det, ta kontakt, be om hjelp, fordi det er ikke s?nn du tror, at det er best at du blir borte?, forteller Mehlum.
– Og hun hadde jo ekstremt h?y troverdighet og jeg tror det hjalp veldig. Et ord i rette tid, sier han.
Forskeren p?peker at hvis dette h?ndteres p? en d?rlig m?te er det godt dokumentert i vitenskapelig litteratur at man kan f? en dramatisk ?kning i imiterende selvmord.
– For eksempel da Robin Williams tok livet sitt skjedde jo akkurat det motsatte. Da ble det sl?tt opp p? en veldig tabloid m?te, og det var inng?ende detaljer, med metode og sted, og veldig dramatisert og romantisert, sier Mehlum.
– Og det er vist at det skjedde en sterk ?kning i den typen selvmord blant menn i den aldersgruppen i ukene etter at han tok livet sitt, og dette n?dde mediene, forteller han.
Strekker seg langt for ? svare p? sp?rsm?l
For professoren er ogs? formidling en stor del av jobben. Han strekker seg langt for ? svare p? sp?rsm?l, gi kommentarer eller r?d.
– For det f?rste s? tenker jeg at hadde det v?rt meg som hadde v?rt medieperson og skulle dekke enhver type tema s? ville jeg ha ?nsket at det var en ekspert jeg kunne ringe til, sier han.
– Det andre er at jeg vet at dette er viktig. Der har vi fordelen av ? v?re et lite land, at det er mange medier og utrolig mange journalister, men s? mange telefoner er det ikke. Og s? tenker jeg vel at allmennheten har krav p? ? f? korrekt informasjon, legger han til.
Mange sterke m?ter
Det har v?rt mange sterke m?ter med pasienter og p?r?rende gjennom ?rene. For Mehlum er disse m?tene sv?rt l?rerike.
– Jeg har l?rt utrolig mye av alle m?tene gjennom alle disse ?rene, med folk som enten har tenkt p?, eller har gjort fors?k p? ? ta livet sitt. Og det er vel det som ogs? har gjort meg til en klinisk forsker, for n? har jeg jo v?rt universitetsansatt p? heltid i snart 30 ?r.
Han er takknemlig for alle som velger ? dele sin erfaring. For ham kommer de aller viktigste l?rdommene om hvordan det er ? v?re suicidal er, fra disse m?tene.
– Det g?r jo virkelig inn p? meg n?r jeg har kontakt med b?de de som selv er suicidale og de som har blitt etterlatt og ber?rt. Men jeg er ikke redd for s?nne f?lelser, sier han.
Leser helst flere b?ker p? én gang
Professoren forteller at han har sluttet ? jobbe om natten. Men forskerlivet krevet at man er villig til ? legge inn noen ekstra timer. Men hva gj?r Lars Mehlum n?r han skal slappe av?
– Jeg har alltid likt ? lage mat, s? det gj?r jeg. Jeg er veldig glad i det. Og jeg liker ? holde p? litt i hagen.
Hvis han skulle ha en ledig stund er han glad i ? lese. Gjerne flere b?ker samtidig.
– Jeg leser alltid flere b?ker p? én gang. Jeg elsker ? ha litt tid til ? slenge meg ned, og jeg klarer aldri ? legge meg om kvelden uten ? ha lest noen sider.