– Med doktorgraden min i 2014 viste eg veldig tydeleg at nokre elevar i vidareg?ande brukar frykteleg mykje tid p? alt anna enn skule: sosiale medium, spel og den type ting. Eg skreiv kronikkar og vitskaplege artiklar om problema med det digitale. Dermed vart eg sett p? som utruleg teknologifiendtleg, fortel ho i dette Tett p?-intervjuet i podkastserien Universitetsplassen.
– Medan i dag trur eg mange synest at eg er ganske overoptimistisk p? vegner av teknologi og digitalisering og alt for oppteken av moglegheitene dei gir, seier ho, – sj?lv om eg meiner akkurat det same no.
Jau, ein blir veldig fort plassert i den s?kalla skjermdebatten her i landet.
– Og det er fordi han er veldig polarisert, spissa og dessverre til tider ganske kunnskapslaus, seier Blikstad-Balas.
– Handlar ikkje om sosiale medium
Polarisert debatt eller ei, professoren i norskdidaktikk er ikkje redd for ? dele tankar om korleis vi kan handtere b?de digitaliseringa og generativ kunstig intelligens.
Ho tvilar p? at dei store digitaliseringsproblema i norsk skulesamanheng handlar om at ungane v?re brukar heile skuledagen p? plattformer som YouTube og TikTok og plasserer heller ein del ansvar for utfordringar i skulen hos l?rarutdannarar, som ho sj?lv ogs? representerer.
– L?replanen har skyh?ge ambisjonar for kva vi skal l?re elevane digitalt, men i praksis gjer vi noko anna, og det handlar ikkje om sosiale medium, seier ho.
I haust avslutta ho og makker Kirsti Klette QUINT Senter for kvalitet i nordisk undervisning, eit nordisk senter for framifr? forsking, som Blikstad-Balas var nestleiar for i fire ?r.
Funna fr? senteret tyder p? at nordiske elevar f?r god undervisning p? skulen, og at undervisninga er til ? kjenne att p? tvers av dei nordiske landegrensene.
– Men vi har ogs? kanskje f?tt stadfesta enkelte artige fordommar, som at det er h?gare temperatur i diskusjonane hos danskane enn hos svenskane og at islendingane les meir sagalitteratur enn oss andre, seier ho.
Leseoppl?ring i ei digital tid
Blikstad-Balas var berre 35 ?r d? ho disputerte og tok literacy-feltet i Norden med storm. No er ho i gang med ? sj? p? korleis digitaliseringa p?verkar leseoppl?ringa til ungane v?re.
I FRAME-prosjektet (Framing Reading Across Mediums) skal ho unders?kje leseoppl?ringa i norskfaget, og det p? nye m?tar og i ordin?re klasserom.
– Vi skal bruke fleire typar videokamera for ? fange heile klassen og undervisninga som skjer. Og ekstra mikrofonar for ? f? data p? s? mykje lyd som mogleg. I tillegg har vi tenkt ? gjere skjermopptak p? dei digitale einingane elevane brukar, ogs? det med lyd. M?let er ? f? med s? mykje som mogleg av dei digitale aktivitetane og den digitale lesinga, fortel ho.
– I FRAME er vi opptekne av at lesing og leseoppl?ring p? tvers av medium m? studerast der det skjer, ikkje berre i isolerte eksperiment, seier Blikstad-Balas.
Kva professoren har ? seie om kontroversane rundt det nye norskfaget, sitt doble statsborgarskap, eigne lesevanar og kor viktig skulen var for henne sj?lv i oppveksten, det h?yrer du i episoden. God lytting!
Les og lytt meir
– Vil vi at det skal v?re rom for ? pr?ve og feile i norsk skole?
Spr?k er livsviktig – ferdig snakka